Ny grunnrentebeskatning kan øke investeringsviljen hos kraftselskapene

I lys av de høye strømprisene vi har sett den siste tiden har flere partier på Stortinget tatt til orde for å benytte kraftpotensialet som ligger i vernede vassdrag. Nylige vedtatte endringer i skattelovgivningen kan samtidig gi økt investeringsvilje hos kraftselskapene. Behovet for ny kraft må naturligvis avveies mot naturvernhensyn.

Særlig Sør-Norge har den siste tiden opplevd unormalt høye kraftpriser. Bakgrunnen er sammensatt og henger sammen med flere faktorer, men kan i kort trekk tilskrives blant annet relativt lav magasinfylling i Norge i kombinasjon med økte strømpriser i Europa.

For å imøtekomme økt etterspørsel og forbruk av fornybar energi både i Norge men også hos våre naboland, har flere partier på Stortinget tatt til orde for å vurdere muligheten som i dag ligger i vernede vassdrag. Tidligere har FrP og SP stillet seg positivt til dette, og nå har partiene fått følge av Ap og Høyre.

Vannkraftnæringen er, i tillegg til alminnelig selskapsskatt, gjenstand for grunnrentebeskatning for store kraftverk (merkeytelse over 10 000 kVA). Næringen har i flere år hevdet at grunnrenteskattens utforming er til hinder for samfunnsmessige lønnsomme investeringer. I desember 2020 vedtok Stortinget endringer i skattereglene som nettopp skulle sikre økte investeringer i vannkraft. Endringene er gjort med virkning allerede for inntektsåret 2021.

Ettersom mindre kraftverk ikke svarer grunnrenteskatt til staten, vil følgelig ikke endringen i grunnrentebeskatningen ha påvirkning for disse.

Grunnrenteskatten er endret fra å være en tradisjonell overskuddsskatt til å bli en kontantstrømskatt. Dette innebærer at det for grunnrenteskattepliktige kraftverk gis fullt fradrag i grunnrenteinntekten for alle investeringer i investeringsåret. Tidligere ville investeringene aktiveres og avskrives over driftsmidlets antatte levetid. For enkelte investeringer medførte dette en avskrivningsperiode på hele 67 år. Disse avskrivningsreglene er for øvrig videreført for "gamle" investeringer og alminnelig selskapsskatt.

Store investeringer vil i noen tilfeller kunne medføre negativ grunnrenteinntekt i investeringsåret. I så fall vil kraftverkseier få utbetalt grunnrenteskatteverdien. Dette i motsetning til underskudd ved beregning av alminnelig selskapsskatt, der underskuddet fremføres til senere år. 

For årene etter investeringsåret vil det ikke bli innrømmet fradrag for verdiforringelse av driftsmidlene. Dette vil medføre høyere grunnrentebeskatning disse årene, men tatt i betraktning at fradrag innrømmes fullt ut i investeringsåret er det liten tvil om at dette er en endring som vil gjøre det mer lønnsomt å foreta nyinvesteringer. Det er imidlertid åpenbart at åpning av vernede vassdrag ikke vil skje over natten. Dette vil være et langt lerret å bleke, politisk sett, hvor behovet for ny kraft blant annet må avveies mot naturvernhensyn.

Selv om direkte fradrag i investeringsåret gir en høyere beskatning senere år, er det ikke særlig tvilsomt at endringene i grunnrentebeskatningen vil legge til rette for nyinvesteringer i vernede vassdrag, om disse skulle gjenåpnes slik flertallet på Stortinget kan være villig til å vurdere.