EBA-pakken innebærer svært detaljerte krav med lite rom for avvik. Kravene er ikke bare knyttet til estimering og kalibrering, men også til anvendelse og kontroll. På en rekke områder må bankene etablere eller justere rammeverk for interne prosesser, og det må i realiteten foretas en gjennomgang av alle modeller. Fristen som opprinnelig var satt til utgangen av 2020 ble i sommer utvidet, jfr. nærmere omtale under. EBA begrunner utsettelsen blant annet med tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheter og næringen om at omfanget av pakken vil kreve omfattende tilpasninger i bankene. Vi vurderer at norske banker fortsatt har knapp tid til å sikre etterlevelse innen fristen.

Etter at IRB-metoden ble innført med Basel II i 2007 har den vært gjenstand for kritikk fra flere hold. For mange banker har risikovektene falt over tid, og trolig mer enn det som kan forklares med forbedret porteføljekvalitet. Sammenligning av risikovekter på tvers av banker og land har også vist variasjoner som ikke fullt ut kan tillegges forskjeller i underliggende risiko. Det har også vært en bekymring at kapitalkravene kan svinge mye over tid og i ulik grad, avhengig av bankenes modelleringsvalg. Med EBA-pakken tilstreber EBA å sikre en effektiv implementering av regelverket og oppnå mer harmoniserte kapitalkrav. EBA har valgt en strategi med svært detaljert regulering, der det gis lite rom for fortolkning og proporsjonalitet. Kravene er så sammenvevd at det er vanskelig å se for seg en delvis innføring eller avvik fra enkeltkrav uten at dette gir inkonsistens og følgefeil. For å sikre etterlevelse bør bankene derfor vurdere eksisterende modellrammeverk mot EBA-pakken, krav for krav.

Krav om å etablere rammeverk på mange områder:

• Datakvalitet
• Datarepresentativitet
• Bruk av forventningsrette justeringer
• Konservative marginer
• Fastsettelse av downturnperioder
• Konjunkturrammeverk
• Overstyringer av modellene
• Modellimplementering, produksjonsarkitektur og anvendelse
• Overvåking
• Validering

Vår vurdering er at EBA-pakken er en game-changer for IRB-metoden. Detaljeringsgraden til kravene, både for modeller og prosesser rundt modellverket, gjør at EBA-pakken blir styrende for alle aktiviteter rundt IRB-systemet. I tillegg til utfordringen med å implementere kravene, vil også den løpende oppfølgingen av IRB bli mer ressurskrevende.

EBA har høy prioritet på å følge opp kravene, og har forventninger til en mer harmonisert praksis. Dette er en ambisiøs målsetting, og det gjenstår å se i hvilken grad tilnærmingen vil lykkes. Det er mange eksempler på at det er utfordrende å oppnå mål gjennom detaljregulering. Vi tror likevel at EBA-pakken vil øke kvaliteten på IRB-systemene og bidra til å gjenreise tilliten til IRB-metoden. Dette kommer imidlertid ikke uten kostnader for bankene, som må være forberedt på å investere betydelig mer ressurser i IRB-oppfølgingen. Til tross for at det er begrenset mulighet for avvik av hensyn til proporsjonalitetsprinsippet, bør det være visse muligheter for forenklede løsninger i operasjonaliseringen i mindre banker.

Med EBA-pakken refererer vi til EBA/GL/2017/16 (Risk parameter estimation and treatment of defaulted assets), EBA/GL/2019/03 (Appropriate downturn LGD), og EBA/RTS/2018/04 (Nature and severity of downturn periods), EBA/RTS/2016/03 (IRB assessment methodology for competent authorities), EBA/GL/2016/07 og EBA/RTS/2016/06 (Definition and materiality of default) og EBA/CP/2019/01 (Credit Risk Mitigation). EBA/GL/2017/16 er dokumentet som i størst grad vil medføre endringene i bankenes modeller og modellrammeverk.

Utsettelsen gjelder ikke krav til ny misligholdsdefinisjon. For lavmisligholdsporteføljer, som etter innføringen av Basel IV fra 2022 begrenses til grunnleggende IRB metode (FIRB), er fristen for enkelte krav ytterligere utsatt til utgangen av 2023. For øvrige porteføljer er fristen utsatt med ett år til utgangen av 2021.