Nye regulatoriske krav for menneskerettigheter i virksomheter

Regulatoriske krav skal sørge for at virksomhetene i større grad holdes ansvarlige for å ivareta menneskerettigheter

Regulatoriske krav skal sørge at menneskerettigheter overholdes

Har selskapet ditt styr på menneskerettighetene?

Nye krav i Norge og EU

I Norge stiller Åpenhetsloven krav til aktsomhetsvurderinger, åpenhet og sporbarhet i leverandørkjeden. I EU er det fremmet lovforslag for å forby import og eksport av produkter som helt eller delvis kan knyttes til tvangsarbeid. Norske selskaper må derfor i større grad jobbe risikobasert og systematisk for å redusere negative konsekvenser av egen virksomhet.

Strenge krav i USA rettet mot import fra Xinjiang-provinsen i Kina

I fjor vedtok USA en lov som tar utgangspunkt i at alle varer produsert i Xinjiang-provinsen i Kina stammer fra tvangsarbeid. Det er første gang USA bruker en slik type lovgivning på en betydelig handelspartner og geopolitisk makt som Kina. Norske virksomheter med produksjon i Xinjiang og eksport til USA må dokumentere «clear and convincing evidence» på at råmaterialer eller bestanddeler i sluttproduktet ikke har vært gjenstand for tvangsarbeid – altså en slags omvendt bevisbyrde. I mange tilfeller vil det være svært vanskelig å skaffe god nok dokumentasjon. En konsekvens av den strenge bevisbyrden vil være at mange selskaper flytter produksjonen ut av Xinjiang-provinsen eller over til andre land. Men dette er ikke alltid enkelt, særlig i sektorer der Kina er en betydelig markedsaktør, for eksempel innen sol- og vindkraft.  Virksomhetene kan derfor havne i et krevende dilemma: det finnes ikke andre alternativer enn å kjøpe varer fra Kina med usikkert opphav, og da risikerer man å miste leveranser og markedsadgang. 

Geopolitiske hensyn

I det sikkerhetspolitiske landskapet kan vi forvente økt fokus på økonomiske og nasjonale sikkerhetsinteresser. Avhengighetene i forsyningskjeden skal reduseres i tiden fremover, og det betyr et større skille i handelen mellom øst og vest. Sårbarheter i forsyningskjeden må vurderes grundig av selskapene selv – det lærte vi også under pandemien. Produksjon av databrikker er bare et eksempel på utviklingen, hvor både USA og EU har lansert incentivordninger for å flytte deler av produksjonen hjem. Strenge lovkrav for å unngå menneskerettighetsbrudd i forsyningskjeden kan i en slik sammenheng også være et effektivt virkemiddel i en tiltakende økonomisk krig mellom Vesten og Kina.

Næringslivet må ta ansvar

I parallell med nye lovkrav vokser det frem en ny generasjon forbrukere med helt andre forventinger til ansvarlig næringsliv. Og det er virksomhetene selv som må håndtere risikobildet og ta ansvar. I dag løses dette best gjennom risikobaserte aktsomhetsvurderinger, helhetlige innkjøpssystemer og god kontraktsoppfølging, som også inkluderer undersøkelser og stedlig kontroll med etterlevelse i risikoutsatte deler leverandørkjeden. Sørger ikke norske ledere for hensynta de geopolitiske spenningene, lovkrav og forventinger så risikerer selskapene tap av markedsadgang, straff og omdømmetap. 

Har du spørsmål til denne artikkelen?

Ta gjerne kontakt med undertegnede.