Regjeringen og SV presenterte sitt budsjettforlik 29. november.

I forliket økes skatten på lønnsinntekter og formuesskatt på bolig mens fradraget for sparing BSU reduseres. SV ser ikke ut til å ha fått gjennomslag for økt skattesats på formue og utbytte. Forliket nevner heller ikke skatt på havbruk og vindkraft på land, så regjeringens forslag om grunnrenteskatt og høyprisbidrag er uendret. Partene er enige om en vesentlig skjerping av reglene for utflyttingsskatten.

 

For utflyttingsskatten er partene i forliket enige om at den latente skatten ved utflytting ikke faller bort etter fem år slik at den for fremtiden ikke noensinne faller bort med mindre man flytter tilbake til Norge. I tillegg vil overføringer til andre familiemedlemmer enn ektefeller omfattes av utflyttingsskatten når mottageren er bosatt i utlandet. Disse endringene skal få effekt fra 29. november 2022. I tillegg skal regjeringen utrede ytterligere skjerpelser i utflyttingsskatten som skal fremlegges for Stortinget.

Etter reglene om utflyttingsskatt beregnes en skatt på latent gevinst på aksjer og visse andre verdipapirer dagen før man blir bosatt i utlandet etter skatteavtale eller etter norsk internrett. Slik reglene har vært frem til 28. november 2022 faller denne skatte bort dersom aksjene ikke er faktisk realisert fem år etter utflytting, eller man har flyttet tilbake til Norge.

Budsjettforliket innebærer at regelen om at skatten bortfaller etter fem år opphører. Det betyr at man etter utflytting vil ha den latente skatten hengende over hodet frem til man eventuelt flytter hjem til Norge.  Man må altså i uoverskuelig fremtid forholde seg til rapporteringsforpliktelser til Norge selv om man aldri skal realisere aksjene. Budsjettforliket betyr ikke at utflyttingsskatten blir betalbar så lenge man ikke realiserer aksjene.

Endringen er svært problematisk for internasjonal mobilitet. Den rammer ikke bare formuende som flytter fra Norge men også norsk og utenlandsk næringsliv med virksomhet i flere land, og arbeidstagere som flytter til eller fra Norge. Gitt at reglene gjelder for alle med urealiserte gevinster på kr. 500 000 eller mer, er det mange som vil rammes av en slik regel. Endringen kan også være vanskelig forenlig med reglene om fri bevegelse i EØS-området.

Den andre endringen er at overføringer til familiemedlemmer, til og med onkler og tanter, utløser utflyttingsskatt dersom mottageren av aksjene er bosatt i utlandet. Etter dagens regler rammes kun overføring til ektefelle i utlandet.

Budsjettpartnerne er også enige om at regjeringen skal utrede forslag om ytterligere skjerpelser av utflyttingsskatten. Ordlyden i budsjettforliket er ikke soleklar. Den sier kun at regjeringen skal «utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster» skattlegges i Norge. Vi forstår det slik at det betyr at de ønsker en ordning hvor utflyttingsskatten må betales når man flytter fra Norge.

En slik ordning vil mest sannsynlig være i strid med reglene om fri bevegelighet for personer i EØS-området. Den går mye lengre enn det EU-domstolen har akseptert av utflyttingsskatt for fysiske personer. Ved flytting utenfor EØS-området står regjeringen naturligvis friere, selv om en betalbar skatt vil gjøre det vanskelig å drive virksomhet eller ta arbeid i utlandet for norsk næringsliv og norske arbeidstagere.

Budsjettforliket rammer per i dag ikke de som flytter til utlandet for å spare formuesskatt. Reglene slik budsjettpartnerne foreslår dem vil kun ramme muligheten til å realisere aksjer i utlandet uten norske skattekonsekvenser. Den større begrensningen på mobilitet kommer først ved eventuelle nye regler om betalbar skatt på urealiserte gevinster ved utflytting.

Lovendringene i budsjettforliket får virkning allerede fra dagen forliket ble presentert. Dette innebærer noe helt nytt i norsk skattelovgivning. Normalt får lovendringer tidligst virkning fra de er vedtatt i Stortinget. Visse stoppregler har fått virkning fra det tidspunktet proposisjonen blir fremlagt i Stortinget. Regjeringen har nå utfordret disse prinsippene allerede ved å foreslå virkningstidspunkt for regler om grunnrenteskatt som ikke er utredet. Nå går den ennå et stykke, ved at en avtale mellom tre partier skal få rettslig virkning fra det tidspunktet avtalen fremlegges. Vi mener det er problematisk, og man kan ikke se bort fra at virkningstidspunktet kan bli utfordret i domstolene. Om det er ønskelig å bevege seg så nær grensen for det lovlige kan ikke være helt uproblematisk for regjeringen.

 

Spørsmål om skatteskjerpelser?

Ta kontakt, så setter vi deg i kontakt med spisskompetansen du trenger!

Thor Leegaard

Thor Leegaard

Kontakt:

E-post: Thor.Leegaard@kpmg.no
Telefon: +47 406 39 183

Tonje Christin Norrvall

Tonje Christin Norrvall

Kontakt:

E-post: tonje.norrvall@kpmg.no
Telefon: +47 406 39 223