– Her i Norge står personvernet veldig sterkt, og det skal vi være glade for. Helsevesenet er med rette opptatt av dette, mens brukerne vil jo bare at ting skal fungere.
Når større deler av helsevesenet digitaliseres, øker også sårbarhetsflaten. Samtidig må de som lager nye tjenester ta noen grundige vurderinger for hvordan vår helseinformasjon skal behandles.
– Vi står overfor et viktig veiskille der konfidensialiteten til informasjon ikke lenger er det viktigste. Tilgjengeligheten for de som faktisk har behov for denne informasjonen til å yte helsehjelp vil i mange tilfeller trumfe andre hensyn, forklarer Arne Helme.
Han opplever at diskusjoner rundt personvern og helseopplysninger kan være utfordrende. Selv om personvernet er nedfelt i lover og forskrifter oppstår det likevel dilemmaer når dette skal omsettes i praktiske og effektive løsninger.
– Det er ingen enkle løsninger her, samtidig gjør vi det enklere for oss selv ved å søke praktiske løsninger sammen med brukerne.
Arne Helme, leder KPMGs sikkerhetsarbeid i helsesektoren
Strategisk sikkerhet
Arne Blystad leder KPMGs sikkerhetsarbeid i helsesektoren. I rollen møter han toppledere fra offentlig og privat sektor, både i Norge og internasjonalt.
– Jeg bruker mye tid på å coache andre. Og jeg liker å utvikle mennesker.
Arne har spesialkompetanse på strategisk cybersikkerhet, samfunnskritisk infrastruktur, og kvalitetssikring av store utviklingsprogrammer der anvendelsen av ny teknologi står sentralt.
Han er også assosiert forsker ved NTNUs miljø for sikkerhet i e-helse og velferdsteknologi.
– Der holdt jeg forresten en workshop i går. Alle som jobber med risiko, digital sikkerhet og helse vet at vi blir nødt til å gjøre en del ting annerledes fremover. Vår felles oppgave er å sørge for at organisasjoner lykkes med digitaliseringen samtidig som de utvikler større modenhet til å ivareta den digitale sikkerheten.
Teknologi er ikke nok – fremtidens helsevesen trenger mer
🗓 Onsdag 8. juni, fra kl. 09.00 til 10.00, Epicenter, Oslo sentrum/digitalt
Trusler og utfordringer
Ifølge nasjonale sikkerhetsmyndigheter er digitale angrep den største trusselen mot Norge.
– Helt konkret kan dette dreie seg om alt fra løsepengevirus til målrettede operasjoner der fiendtlige aktører saboterer kritiske løsninger eller henter inn sensitiv informasjon.
Arne mener disse truslene også kan være en drivkraft for positiv endring.
– Akkurat nå må kompetanse og samarbeid styrkes for å adressere utfordringene våre på dette området.
I tillegg er helsevesenet fragmentert, og det skaper ytterligere utfordringer med å koordinere ivaretakelsen av den digitale sikkerheten.
– En tredje utfordring er at man kjenner til de lange trendene, men større systemiske endringer tar tid. Når vi skal iverksette endringer som vil vare i fem til ti år frem i tid er det ekstra viktig at vi har en pragmatisk tilnærming. Og at finner praktiske løsninger som også ivaretar den digitale sikkerheten i det korte perspektivet
Positive endringer
Å forstå og håndtere endringer i regulatoriske landskapet er en stor utfordring.
– På den ene siden vil vi jo ikke at uvedkommende skal kunne misbruke informasjonen som ligger der. På den andre siden er det viktig at informasjonen er tilgjengelig for de som trenger den for å yte helsehjelp.
Samtidig trekker han frem en rekke positive endringer i kjølvannet av corona-pandemien.
– Mange virksomheter ble nødt til å ta noen pragmatiske valg da pandemien kom. Både for å opprettholde tjenestetilbudet, samtidig som at flere forsto at de måtte være mer pragmatiske med tanke på tilgjengeliggjøring av helse- og persondata. Dette bidro til økt innovasjonstakt og bruk av nye teknologier for bedre samhandling mellom helsepersonell og de som bruker tjenestene.
Arne Helme
– Koronasertifikatet og hele universet av nye helseapper rundt Helsenorge.no er gode eksempler på at pandemien bidro til innovasjon, uten at det gikk på bekostning av sikkerhet. Det samme kan sies om Helseboka.no som kommunene brukte for å kommunisere til innbyggere om når og hvor vi skulle få vaksiner.
Arne mener en ikke bør la seg blende av fremtiden og nye teknologiske løsninger, men heller finne løsninger som utvikles i takt med endringer i arbeidsform
– Det er viktig å forstå brukernes utfordringer, og ha tilstrekkelig kompetanse til å løse dem. Nå gjenstår å ta noen modige valg.
