Forordning (EU) 2019/2088 ('SFDR' eller 'offentliggjøringsforordningen') trådte i kraft i EU 10. mars 2021, og blant aktørene som er omfattet har det vært mye diskusjon rundt hvordan regelverket skal forstås. Nå har både EU-kommisjonen og de tre europeiske tilsynsmyndighetene ESMA, EBA og EIOPA (ESAene) kommet med nye avklaringer. Avklaringene fra ESAene omhandler primært detaljerte nivå 2-regler i en ny RTS ("Regulatory Technical Standard") som ble vedtatt av EU-kommisjonen 6. april 2022. Avklaringene fra EU-kommisjonen kommer som svar på spørsmål som ESAene stilte Kommisjonen i desember 2021.

Avklaringene knytter seg blant annet til følgende temaer i SFDR:

-       PAI-erklæring (Principal Adverse Impact)

-       Prekontraktuell og periodisk produktinformasjon

-       Artikkel 8 og 9-produkter

-       Hvilke produkter som omfattes av SFDR

Nedenfor oppsummerer KPMG de mest sentrale avklaringene og trekker frem forhold som foretak bør være særlig oppmerksomme på.

PAI – "Principal Adverse Impact"

Et av de mest sentrale og utfordrende aspektene ved SFDR er trolig det nye PAI-regimet. PAI står for "Principal Adverse Impact", og stiller krav til at foretakene skal informere om negative virkninger på bærekraftsfaktorer, både på foretaksnivå og produktnivå. Kravene fremgår av SFDR artikkel 4 (foretaksnivå) og artikkel 7 (produktnivå), og innebærer et "følg eller forklar-prinsipp".

PAI - foretaksnivå
Etter artikkel 4 skal foretak som oppgir informasjon om negative virkninger av foretakets virksomhet på bærekraftsfaktorer, opplyse om hvilke retningslinjer og prosesser som foretaket har anvendt i disse vurderingene. Hvis foretakene ikke tar hensyn til slike negative virkninger, skal dette opplyses om og begrunnes.

PAI – produktnivå
Etter artikkel 7 skal foretak som oppgir informasjon om negative virkninger av foretakets investeringsbeslutninger, informere om hvordan et finansielt produkt tar hensyn til de viktigste negative konsekvensene for bærekraftsfaktorene.

PAI kan etterleves på produktnivå alene

Blant markedsaktører har det hittil vært en oppfatning om at et foretak først kan informere om PAI på produktnivå etter artikkel 7 dersom det også informerer om PAI på foretaksnivå etter artikkel 4. EU-kommisjonen avkrefter nå dette, og uttaler at et foretak som har valgt å ikke etterleve PAI på foretaksnivå kan produsere et finansielt produkt som "søker å redusere de negative påvirkningene fra underliggende investeringer". Dette betyr at PAI kan etterleves på produktnivå alene. Selv om foretaket etterlever PAI på produktnivå alene, er det ifølge EU-kommisjonen ikke tillatt å informere om at de gjør det i erklæringen foretaket gir om at de ikke etterlever PAI på foretaksnivå. 

PAI og beregning av bærekraftsindikatorer

De enkelte bærekraftsindikatorene som skal benyttes i PAI-erklæringer fremgår av et skjema inntatt i  Annex 1 til RTSen. I henhold til skjemaet må PAI-erklæringen inneholde en vurdering av negative virkninger av foretakets virksomhet på de enkelte bærekraftsindikatorene. Flere markedsaktører har hatt spørsmål om hvordan de ulike indikatorene skal beregnes, og ESAene har nå kommet med flere avklaringer om dette.

Både direkte og indirekte investeringer skal inngå i beregningen av bærekraftsindikatorer. Når det gjelder indirekte investeringer i holdingselskaper, fond eller SPVer (Special Purpose Vehicles) kan man gjøre en gjennomlysing av slike selskapers underliggende investeringer for å beregne den samlede negative påvirkningen som stammer fra disse. Dersom denne informasjonen ikke er tilgjengelig skal foretaket informere om hvilke tiltak som er gjort for å innhente informasjonen ("best efforts"), herunder hvilke undersøkelser som er gjort, samarbeid med tredjeparter eller eksterne eksperter og eventuelle rimelige anslag som er lagt til grunn.  

For investeringer i rene prosjektfinansieringsselskaper, for eksempel eiendomssyndikater, kan beregningen av PAI begrense seg til de negative påvirkningene som prosjektet vil ha på bærekraftsindikatorer.

ESAene kommer i tillegg med flere presiseringer knyttet til beregning av konkrete bærekraftsindikatorer i RTSen, blant annet beregning av utslipp til vann, lønnsforskjeller knyttet til kjønn samt vannforbruk og resirkulering. 

Prekontraktuell og periodisk produktinformasjon

SFDR stiller krav til opplysninger som skal gis både før avtaleinngåelse (prekontraktuell informasjon) og i periodiske rapporter.

Når det gjelder opplysninger om produkter som skal gis før avtaleinngåelse etter artikkel 6, klargjør de europeiske tilsynsmyndighetene  at opplysningene skal oppdateres i tråd med det aktuelle sektorregelverket. Dersom produktet for eksempel er et UCITS-fond, skal den prekontraktuelle informasjonen etter SFDR som gis i nøkkelinformasjonsdokumentet (KID) oppdateres i tråd med reglene for dette. For disse produktene betyr det i praksis at informasjonen etter SFDR i nøkkelinformasjonsdokumentet må gjennomgås minst én gang i året, og ved vesentlige endringer.  

I RTSen stilles det krav om offentliggjøring av informasjon i periodiske rapporter etter artikkel 11 om de 15 mest vesentlige investeringene i et produkt. For disse investeringene må man i henhold til RTSen oppgi hvilket land investeringen er gjort i, der det aktuelle selskapet har sitt hovedkontor, eller hvor et finansielt produkt er hjemmehørende. Dersom en topp 15 investering i produktet for eksempel er et fond, presiserer ESAene at det ikke er krav om gjennomlysing til de underliggende investeringene. I dette tilfellet vil det være tilstrekkelig å angi landet der fondet er hjemmehørende, det vil si at det ikke er behov for å opplyse om hjemlandet til hver av de underliggende investeringene. 

Artikkel 8 og artikkel 9-produkter

SFDR krever at produkter klassifiseres i én av tre kategorier: alminnelige produkter, lysegrønne produkter (artikkel 8) eller mørkegrønne produkter (artikkel 9), avhengig av produktets investeringsstrategi, og i hvilken grad bærekraft integreres og hensyntas i investeringsbeslutninger.

For både artikkel 8- og artikkel 9-produkter krever SFDR at selskapene som det investeres i følger god styringspraksis ("good governance"). I sin henvendelse til EU-kommisjonen stilte de europeiske tilsynsmyndighetene spørsmål ved om krav om god styringspraksis er et absolutt krav for klassifisering etter artikkel 8 og 9. De ba også om klargjøring for hvorvidt kravet gjelder for statsobligasjoner, eller om kravet kun er gjeldende for investeringer i selskaper. I sitt svar bekrefter EU-kommisjonen at kravet om god styringspraksis gjelder absolutt, og dersom et produkt investerer i selskaper som ikke følger god styringspraksis, kan det ikke klassifiseres som et artikkel 8- eller artikkel 9-produkt.

Videre presiseres det at kravet til god styringspraksis kun gjelder der produktet investerer i selskaper, og ikke der det investerer i statlige obligasjoner. Avklaringen innebærer at blant annet kapitalforvaltere får et større handlingsrom med hensyn til hvilke investeringer som kan inngå i et lysegrønt og mørkegrønt produkt. 

Hvilke produkter omfattes av SFDR?

Definisjonen av "finansielle produkter" og "investeringsrådgivning"

Artikkel 2 (12) i SFDR angir definisjonen av "finansielle produkter", og er på den måten grunnlaget for hvilke produkter som omfattes av forordningen. Samtidig stiller forordningen flere krav i situasjoner der foretakene yter investeringsrådgivning, og her henviser forordningen til tilsvarende definisjon i MiFID II. Fordi definisjonen av "investeringsrådgivning" etter MiFID II omfatter rådgivning i så å si alle typer finansielle instrumenter har de europeiske tilsynsmyndighetene spurt EU-kommisjonen om kravene knyttet til investeringsrådgivning i SFDR gjelder finansielle instrumenter etter MiFID II, eller om de begrenser seg til å gjelde den langt snevrere gruppen av "finansielle produkter" etter SFDR.

EU-kommisjonen svarer her noe diffust at definisjonen av "investeringsrådgivning" etter SFDR, og dermed MiFID II, ikke begrenser seg til investeringsrådgivning om "finansielle produkter" etter SFDR, men finansielle instrumenter slik det er definert i MiFID II. Dette kan indikere at flere produkter enn de som er underlagt SFDR omfattes av reglene.

På et annet spørsmål som har blitt reist, knyttet til PAI-erklæringer på foretaksnivå for foretak som yter investeringsrådgivning, presiserer imidlertid EU-kommisjonen at erklæringen begrenser seg til å gjelde "finansielle produkter" etter SFDR. De påpeker derimot at dersom foretaket avgir en negativ PAI-erklæring er denne ikke begrenset til de finansielle produktene etter SFDR. I praksis vil dette si at dersom et foretak som yter investeringsrådgivning avgir en negativ PAI-erklæring må denne omfatte alle finansielle instrumenter etter MiFID II som de gir råd om.

Denne avklaringen kan tyde på at Kommisjonen legger til grunn den samme oppfatningen for øvrige krav knyttet til investeringsrådgivning i SFDR, herunder hvilke produkter som er omfattet av kravet til den prekontraktuelle informasjonen som skal gis etter artikkel 6 (2). Etter vårt syn er det imidlertid behov for enda tydeligere avklaringer her, men foretakene bør være forberedt på at utfallet vil være at de må oppgi slik informasjon for alle finansielle instrumenter etter MiFID II som de gir råd om, og ikke bare "finansielle produkter" etter SFDR. 

Eksisterende produkter og anvendelsen av SFDR

Tilsynsmyndighetene har også stilt spørsmål til EU-kommisjonen om hvorvidt SFDR kun får anvendelse for nye produkter som tilbys til investorer etter 10. mars 2021 (forordningens ikrafttredelse), eller om den også gjelder for eksisterende produkter som fremdeles vil bli tilbudt etter 10. mars 2021 og eksisterende produkter som ikke lenger tilbys til nye investorer etter denne datoen. EU-kommisjonen svarer her at SFDR også gjelder for eksisterende produkter, både de som tilbys til nye investorer etter 10. mars 2021 og de som ikke lenger tilbys til nye investorer etter denne datoen.  I praksis  innebærer dette at foretak som har eksisterende artikkel 8 og artikkel 9-produkter som ikke lenger er tilgjengelig for nye investorer likevel må etterleve kravene til å publisere informasjon på nettsiden etter artikkel 10 og til å offentliggjøre informasjon i periodiske rapporter etter artikkel 11.

Avklaringer om SFDR fra EU-kommisjonen

Avklaringer om SFDR fra EBA, ESMA og EIOPA

RTS vedtatt av EU-kommisjonen, inkludert vedlegg



Ta gjerne kontakt med oss hvis du har noen spørsmål!


Jone Hestnes Sondresen

Senior Manager og leder av Sustainable Finance i Pure Sustainability 

E-post: Jone.Sondresen@kpmg.no

Telefon: +4792414692


Maja Kleive

Advokatfullmektig/Manager

E-post: Maja.Kleive@kpmg.no

Telefon: +4793828908