Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven er ikke tilstrekkelig utredet og kan få en rekke utilsiktede konsekvenser. Det mener partner og bransjeansvarlig for private barnehager i KPMG, Kirsti Rødfjell Meidelsen.


Formålet med endringene er å få bedre innsyn og kontroll i hvordan de private barnehagene bruker offentlige tilskudd. For å få til det, foreslår regjeringen å gjøre alle private barnehager med over 30 barn til selvstendige rettssubjekter. Dette vil medføre en rekke nye administrative og kostnadsdrivende krav for den enkelte barnehage.  KPMG frykter at dette kravet, hvis det blir gjennomført, kan gå utover kvaliteten på barnehagene.

- For mange private barnehager vil de foreslåtte lovendringene medføre en betydelig kostnad. Det betyr at de driftstilskuddene barnehagene mottar ikke nødvendigvis vil komme barna som i dag går i private barnehager til gode, forklarer Kirsti Helene Rødfjell Meidelsen, partner og bransjeansvarlig for private barnehager i KPMG.

Hun mener at hvis regjeringen vil ha en større grad av innsyn og kontroll i pengebruken til private barnehager, så finnes det bedre måter å gjøre det på enn å kreve at de skal deles opp i selvstendige rettssubjekter og blant annet levere inn komplette årsregnskap. 

- Det finnes allerede i dag særrapporeringskrav for barnehagene, den såkalte BASIL-rapporteringen. Denne gjøres hver høst, og kan utvides. Det vil være langt mer hensiktsmessig enn å gjennomføre det som regjeringen nå foreslår, sier hun.

Kirsti Rødfjell Meidelsen

Kirsti Rødfjell Meidelsen, Partner og bransjeansvarlig for private barnehager

Rødfjell Meidelsen understreker at det er svært uklart hvilken hvor stor nytteverdi man egentlig oppnår ved å gjøre barnehager til selvstendige rettssubjekter samtidig som det er gjort flere kostnadsestimater som viser at både engangskostnadene og løpende kostnader vil øke betydelig for hver enkelt barnehage. 

- Når man foreslår så store endringer som det regjeringen gjør her, bør man ta seg tid til å utrede hva konsekvensene kan bli. Så her kunne de nok med fordel gjort et litt bredere fotarbeid, sier hun, og legger til at tidslinjen som regjeringen legger til grunn for implementeringen av det nye forslaget er urealistisk. 

- For de største aktørene i bransjen vil de foreslåtte endringene medføre at må gjennom store, komplekse fisjoner. Altså at de må splittes opp i mange mindre selskaper. Dette er en prosess som kan ta flere år. Det har ikke regjeringen tatt hensyn til.

Rødfjell Meidelsen reagerer også på at det er en rekke konsekvenser som ikke er gjort rede for. 

- For eksempel vil en omorganisering av stiftelser kunne medføre en del skatte – og avgiftsmessige konsekvenser som lovforslaget ikke har gjort rede for, fordi denne selskapsformen ikke er omfattet av regelverket for skattefri fisjon, forklarer hun. 

Rødfjell Meidelsen, som er utdannet revisor, mener bransjen har et ansvar for å si fra når det fra politisk hold kommer forslag som kan ha store kostnader uten at nytteverdien er godt gjort rede for. 

-Som revisorer har vi en tillitspersonrolle.  Derfor er det viktig at vi sier fra når forslag som dette kommer på bordet, avslutter hun. 



Lurer du på noe?

Ta gjerne kontakt med Kirsti Rødfjell Meidelsen

E-post: kirsti.meidelsen@kpmg.no

Telefon: +4798901615