Påskens viktigste nyheter for bank- og finans

Uke 14 og 15

Uke 14 og 15

Hver uke samler KPMG relevante nyheter for bank- og finanssektoren i nyhetsbrevet Finansregulatorisk oppdatering. 

 

Meld deg på nyhetsbrevet for å få hele sakslisten tilsendt tirsdager kl 13.


Samleproposisjon – forslag til endringer i flere lover på finansmarkedsfeltet

Regjeringen la i uke 14 fram en samleproposisjon som foreslår endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, AIF-loven, finansforetaksloven og hvitvaskingsloven.

Proposisjonen inneholder forslag til gjennomføring av direktiv (EU) 2021/338 som er en del av «Capital Markets Recovery Package». Finansdepartementet foreslår å gjennomføre regler som tilsvarer direktivet i verdipapirhandelloven. Proposisjonen foreslår også endringer i regler om grensekryssende distribusjon og markedsføring av fond for å gjennomføre direktiv (EU) 2018/1160 og forordning (EU) 2019/1156. En utilsiktet uklarhet foreslås også rettet i AIF-loven.

I proposisjonen foreslås det også å oppheve meldeplikten for finansforetak ved konserninterne transaksjoner på mer enn fem prosent av foretakets ansvarlige kapital som i dag er fastsatt i finansforetaksloven. Videre foreslås det at § 13-5 fjerde ledd om god forretningsskikk også skal gjøres gjeldende for EØS-foretak som driver grensekryssende virksomhet i Norge.

Avslutningsvis foreslås det at foreldelsesfristen for ileggelse av overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven forlenges fra 2 til 5 år.

 

→ Les mer

Forslag til endringer i verdipapirhandellovens flaggeregler

Finansdepartementet la i uke 14 fram forslag til nye regler om flagging i verdipapirhandelloven. Endringene som foreslås vil gjennomføre deler av direktiv 2013/50/EU som ble innlemmet i EØS-avtalen i juni 2020.

Direktiv 2004/109/EF (rapporteringsdirektivet) regulerer investorers plikt til å flagge endringer i posisjoner. Rapporteringsdirektivet er endret ved direktiv 2013/50/EU. Endringene går ut på at reglene i større grad harmoniseres, og at flere finansielle instrumenter inngår i flaggeplikten.

Departementet foreslår blant annet å presisere fristen for å sende flaggemelding, som i verdipapirhandelloven § 4-2 er "straks" etter overskridelse av en flaggegrense. Det foreslås å beholde formuleringen "straks", og at dette knytter seg til tiden det tar å formulere og sende en flaggemelding, men at man samtidig inntar en maksimumsfrist til åpning av andre handelsdag etter transaksjonen (T+2). Etter vår erfaring er det någjeldende "straks"-kravet strengt håndhevet av Finanstilsynet, og de nye reglene vil i større grad hensynta kapitalforvalteres utfordringer knyttet til både konsolidering av posisjoner og systembruk.

Videre foreslår departementet å innføre flaggeplikt for utlån av aksjer og mottak av utlånte aksjer. Med endringen blir det ikke kun flaggeplikt for innlån og tilbakelevering, men også for utlåner og låntaker. Avslutningsvis foreslås det enkelte endringer i bestemmelsene om forvaltningsmessige tiltak og sanksjoner.

 

→ Les mer

Bankenes plikt til å tilby kontanttjenester er presisert i forskrift

Finansdepartementet har i forskrift tydeliggjort bankenes plikt til å tilby kontanttjenester. På oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet utarbeidet et utkast til forskrift som klargjør bankenes kontantplikt, som departementet hadde på høring i 2021. På grunnlag av høringen og høringssvarene har departementet fastsatt forskriftsregler i tråd med Finanstilsynets utkast.

Etter ny forskrift skal den enkelte bank sørge for at kundene har mulighet til å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Det har tidligere vært tvil om enkelte banker har vært omfattet av plikten til å tilby kontanttjenester, herunder banker som ikke har fysiske lokaler men som kun tilbyr sine tjenester på nett. Forskriftsendringen gjør det nå klart at alle banker omfattes av plikten.

De nye reglene trer i kraft 1. oktober 2022.

 

→ Les mer

Reglene om EU-gjenopprettingsprospekt trer i kraft 1. mai 2022

Regjeringen la i september frem et lovforslag om endringer i verdipapirhandelloven som skulle gjennomføre deler av forordning (EU) 2021/337 med regler om EU-gjenopprettingsprospekt. Det er nå klart at endringene trer i kraft 1. mai 2022. Forordningen ble vedtatt i EU i februar i 2021, og er en del av EUs "Capital Markets Recovery Package", som ble utarbeidet i forbindelse med covid-19-pandemien.

Forordningen om EU-gjenopprettingsprospekt vil inkorporeres i verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd og gjør målrettede tilpasninger i prospektforordningen som tar sikte på å gi virksomheter rask tilgang på ny kapital for å bidra til den økonomiske gjenoppbyggingen etter covid-19-pandemien. Et EU-gjenopprettingsprospekt er et forenklet prospekt på maksimalt 30 A4-sider som kan benyttes av utvalgte utstedere. Ordningen for EU-gjenopprettingsprospekt vil være midlertidig og utløper 31. desember 2022.

 

→ Les mer

Finanstilsynet har endret forskrift om utfyllende regler til det forenklede solvenskapitalkravet for pensjonskasser

Finanstilsynet har fastsatt endringer i forskrift om utfyllende regler til det forenklede solvenskapitalkravet til pensjonskasser. I henhold til de nye endringene skal bufferfondet for kommunale ordninger behandles på samme måte som tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Bakgrunnen for endringene er at sammenslåingen av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfondet ikke skal påvirke pensjonskassenes ansvarlige kapital og solvenskapitalkrav, i henhold til Finanstilsynets høringsnotat om regelverket for garanterte produkter fra juli 2019. Finanstilsynet har publisert oppdaterte regneark og veiledning for rapportering av solvenskrav for pensjonskasser som følge av endringene i forskriften.

 

→ Les mer

Oppdaterte regler for pensjonsleverandørers regnskapsføring av bufferfond

Finansdepartementet fastsatte i uke 14 enkelte endringer i årsregnskapsforskriftene til pensjonsforetak og livsforsikringsforetak. Formålet med endringene er å sikre at regnskapsreglene for det nye bufferfondet for kommunale pensjonsordninger er konsistente og i tråd med intensjonen om innføring av et bufferfond.

Endringene i årsregnskapsforskriften for pensjonsforetak omhandler § 4-7 om post 14.3 og 14.4 hvor 14.3 blir «Bufferfond» og nåværende post 14.3 blir ny post 14.4. Endringene i årsregnskapsforskriften for livsforsikring omhandler § 6-3 tredje ledd, hvorav lovteksten fastsetter at overføring av midler fra foretakets tilleggsavsetninger til premiereserve kan kun gjennomføres ved utgangen av året.

Forskriftsendringene trer i kraft umiddelbart, med virkning for årsregnskap og delårsregnskap for regnskapsåret 2022 og senere.

 

→ Les mer

Høring fra EIOPA om integrering av bærekraftspreferanser i egnethetsvurderinger under IDD

I uke 15 publiserte den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) en høring om retningslinjer for integrering av kunders bærekraftspreferanser i egnethetsvurderingen under IDD.

Formålet med retningslinjene er å 
• fremme en enhetlig anvendelse og håndhevelse av forordning (EU) 2021/1257 fra forsikringsforetakene, formidlerne og tilsynsmyndighetene
• forhindre potensialet for salg av forsikringsprodukter som bryter med kundens bærekraftspreferanser
• fremme en mer enhetlig tilsynspraksis fra tilsynsmyndighetene

Forslaget til retningslinjer gir veiledning om
• hvordan foretakene skal hjelpe kundene med å forstå konseptet bærekraftspreferanser og deres investeringsmuligheter
• innsamling av informasjon om bærekraftspreferanser fra kundene
• hvordan man skal matche preferansene med produkter, basert på offentliggjøring av produktinformasjon etter SFDR
• når man skal vurdere bærekraftspreferanser
• kompetansekrav om bærekraftig finans for formidlere og forsikringsforetak som gir råd om IBIPs

Høringsfristen er 13. mai 2022, og EIOPA påpeker at høringsfristen er kort. Bakgrunnen for dette er at dette vil gjøre det mulig å ferdigstille retningslinjene før ikrafttredelsesdatoen for forordning (EU) 2021/1257 som er 2. august 2022.

 

→ Les mer

EU-kommisjonen ber om innspill på hvordan markedet for ESG-vurderinger fungerer

EU-kommisjonen har publisert en høring der de ber om innspill til en gjennomgang av hvordan markedet for ESG-vurderinger fungerer, og hvordan kredittvurderingsbyråer hensyntar ESG-risiko i sine vurderinger av kredittverdighet. Resultatet av høringen vil inngå i en konsekvensanalyse som vil vurdere om det er nødvendig med regulatoriske eller politiske initiativ knyttet til ESG-vurderinger og ESG-risiko i kredittvurderinger. Høringsfristen er 6. juni 2022, og Finansdepartementet oppfordrer norske interessenter til å gi innspill via EU-kommisjonens nettsider.

 

→ Les mer



Få Finansregulatorisk oppdatering

Hver uke samler KPMG relevante nyheter for bank- og finanssektoren og sender deg en samlet oppdatering rett i innboksen.