Nye ESG-tiltak påvirker næringslivet

De siste ukene har det skjedd mye på ESG-området, spesielt innenfor rammeverkene for bærekraftsrisiko og rapportering. Dette er de tre viktigste hendelsene:

Næringslivet i Europa venter spent på den endelige offentliggjøringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som skal erstatte den gjeldende Non-Financial Reporting Directive (NFRD). Planen har vært at det nye direktivet for bærekraftrapportering skulle bli gjeldene fra 2024 (for rapporteringsår 2023).

I februar foreslo derimot EU-rådet endringer til CSRD. Forslagene innebærer en utsettelse av første rapportering for store selskaper til 2025 (rapportering for året 2024) samt å unnlate ikke-børsnoterte SMBer fra krav om rapportering. Børstnoterte SMBer skal fortsatt være underlagt krav om rapportering fra 2027 (rapportering for året 2026)

Forslaget har møtt sterk kritikk. Mange NGOer og andre interessenter er bekymret for konsekvensen av at kravene potensielt ikke vil gjelde alle SMB. Hvis direktivet ikke omfatter SMB utelater det en stor del av den Europeiske økonomien, noe som potensielt kan skape et investeringsgap i en essensiell periode for omlegging av den Europeiske økonomien mot bærekraftig vekst. Banker og investorer er avhengige av bærekraftsdata for å opprettholde sine egne forpliktelser til aktsomhetsvurdering og ansvarlig investering, og etterspør at rapporteringskravene også skal være lovpålagt for SMB. Særlig er dette viktig for SMB i høy-risiko næringer som kan ha betydelig påvirkning på klima, miljø og samfunn gjennom sine operasjoner.

Tross kritikken er det ikke bare skuffelse knyttet til anbefalingene fra EU-Parlamentet. Enkelte andre forslag har blitt godt tatt imot av NGOer og i sivilsamfunnet. Blant annet forslås det å tydeligere definere og spesifisere indikatorer knyttet til bærekraftsmål og overgangsstrategier som er i tråd med Parisavtalen fra 2015. Man ønsker også tidsbestemte «Science-Based Targets» for bedrifters rapportering på bærekraftstrategi. Videre anbefales det å prioritere sektorspesifikke standarder for næringer og industrier med høy risiko, noe som vil sette en ekstra omstillingspress for disse sektorene.

Det er forventet mye offentlig debatt før direktivet blir ferdigstilt. Flere håper nå at den endelige teksten i CSRD både inneholder forbedringene som ble foreslått av EU-Parlamentet og går bort fra anbefalingen om å utelate SMB. 28. mars startet forhandlingene mellom EU-Kommisjonen, EU-Parlamentet og Europarådet om ferdigstillingen av CSRD som er forventet ferdig innen de neste månedene.

24. mars annonserte IFRS Foundation og Global Reporting Initiative (GRI) at de vil inngå et samarbeid for koordinering av deres respektive rapporteringstandarder, International Sustainability Standards Board (ISSB) og Global Sustainability Standards Board (GSSB).

GSSB har tidligere hatt eneansvar for å sette verdens første globalt aksepterte standarder for bærekraftrapportering, men med lanseringen av ISSB standard lansert 3. november 2021 under COP26 er det oppstått behov for koordinering. Der GRI har vært mer åpent og tilpasset rapportering til flere aktører er IFRS- rammeverket mer spisset med en tydelig investorfokus.

Begge standardene er ment å hjelpe bedrifter og andre aktører nå sine krav og mål for bærekraftsrapportering og formålet med samarbeidet er å skape synergi og mulighet for overføring mellom standerne der indikatorene sammenfaller. GRI og IFRS Foundation skal nå arbeide sammen for å gjøre det enklere for bedrifter og andre som rapporterer på bærekraft ved å bruke samme terminologi og «harmonisere» det internasjonale landskapet for bærekraftsrapportering.

Samarbeidet er ment å lette byrden for bedrifter når det kommer til bærekraftsrapportering og forhindre «dobbeltarbeid» med å svare ut indikatorer i de forskjellige rammeverkene. Synergien gjør også at rapporteringen kan bli bedre tilpasset hver enkelt bedrift eller organisasjons behov. Dette er et stort behov på global skala, og at GRI og IFRS Foundation går sammen og utveksler kompetanse og strategi vil gjøre det enklere å oppnå krav og egne mål for bærekraftsrapportering fremover.

KPMG har vært med på utviklingen av et av rammeverkene ISBB nå benytter i sin tilnærming, og vi er stolte over at en av våre ansatte her i Norge, Anne-Julie Jøssang, er en del av arbeidsgruppen for samarbeidet i KPMG Global.

Taskforce on Nature-Related Financial Disclosures (TNFD) arbeider for å skape et kartleggingsverktøy for naturrelatert risiko for bedrifter og organisasjoner. TNFD er søsterorganisasjonen til det allerede etablerte Taskforce on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og sammen skal de to rammeverkene hjelpe bedrifter inkorporerer klima- og miljørisiko i sin strategi, samt rapportere på identifiserte risikoer og tiltak i sine årsrapporter.

For en uke siden lanserte TNFD deres første betaversjon for hvordan virksomheter kan integrere naturrelatert risiko i deres risikokartlegging. Betaversjonen legger seg litt opp av metodikken som virksomheter allerede kjenner fra TCFD sitt rammeverk. TNFD har invitert en lang rekke virksomheter globalt til å teste ut rammeverket og komme med tilbakemelding. Erfaringene vil bidra til utarbeidelse av endelig versjon som er forventet å bli publisert i løpet av 2023.

Naturagendaen har lenge kommet litt i skyggen av klimaagendaen, men under COP26 i november 2021 fikk TNFD og «nature positive» tiltak mye oppmerksomhet. Dette også fordi det bli stadig mer tydelig at klima og miljø-utfordringer er sammenkoblet og at det ikke er en fruktbar løsning å ødelegge natur for å forhindre menneskeskapte klimaendringer.

Det ble understreket viktigheten av å beskytte og ta vare på unike økosystemer, med særlig fokus på å stanse avskoging og beskytte regnskog, samt at det i løpet av toppmøtet ble presentert flere tiltak og initiativer for rapportering på naturrelatert økonomisk risiko.

Også i TNFD-arbeidet har KPMG Norge hatt en aktiv rolle, der vår egen Kia Klavenes fungerte som Chief of Staff i høst.