close
Share with your friends

Skatteamnesti – nå begynner det å haste

Norge har i mange år hatt regler om skatteamnesti. Nå foreslås det innstramminger i regelverket.

Norge har i mange år hatt regler om skatteamnesti. Nå foreslås det innstramminger.

Norge har i mange år hatt regler om skatteamnesti. Skatteamnesti gir mulighet for å frivillig kunne oppgi formue og inntekt som man tidligere år ikke har betalt skatt for, uten at det ilegges tilleggsskatt. Regelverket har fungert godt og tilført den norske stat økte skatteinntekter. Regelverket har i den siste tiden vært utsatt for kritikk og Skattedirektoratet har nå lagt frem forslag til innstramminger i regelverket.

Gjeldende regelverk gir mulighet til å rette ligningen/skattefastsettelsen ti år tilbake i tid uten at en ilegges tilleggsskatt. En del av kritikken mot regelverket har vært at det ikke har vært ilagt tilleggsskatt i saker hvor publikum har fått inntrykk av at rettelsen ikke har vært frivillig, men en reaksjon på at skatteetaten snarlig har villet komme over opplysningene på egenhånd. 

Endring av frist for frivillig retting

Per i dag så gjelder det en rekke ulike frister for endring av skattemeldingen. Adgangen til ny egenfastsettelse er satt til tre år, mens den vanlige endringsfristen for skattemeldingen er fem år. Fristen for frivillig retting er i dag 10 år. Skattedirektoratet foreslår å begrense muligheten for frivillig retting slik at adgangen er i tråd med de andre fristene for endring av skatteoppgjøret. Det tas i forslaget ikke endelig stilling til om adgangen for frivillig retting skal settes til tre eller fem år, men det indikeres at treårsfristen synes mest nærliggende. 

Forslag til nye bevisregler for ileggelse av tilleggsskatt?

Slik regelverket er utformet i dag må skattemyndighetene for å kunne ilegge tilleggsskatt bevise utover enhver rimelig tvil at rettingen ikke er utført som en følge av at skattyter har fått kunnskap om at skatteetaten vil iverksette kontrolltiltak eller på en eller annen måte komme over opplysninger som vil medføre kunnskap om de forhold som rettes. Skattedirektoratet foreslår å senke beviskravet i saker om frivillig retting slik at det skal være tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt (50 %) og ikke det strengere vilkåret «utover enhver rimelig tvil». Videre skal det ikke være avgjørende hva skattyter faktisk visste da rettingen ble gjennomført, men hva man må formode at en normalt aktsom person ville ha visst og tenkt. Det avgjørende blir dermed ikke hva skattyter faktisk forstod, men hva han burde ha forstått.  

Forslag om ny amnestiordning

Det legges opp til at skattemyndighetene skal kunne innvilge amnesti i særskilte tilfelle. Eksempelvis skal dette kunne gjøres dersom etaten har mottatt opplysninger som omhandler en stor gruppe med skattytere. 

KPMGs vurdering

Det er positivt at man ønsker å beholde en form for frivillig retting.

De foreslåtte endringer er imidlertid en klar innstramming av dagens regelverk. Det kan stilles spørsmål om man i disse sakene kan innføre beviskrav på 50 % for ileggelse av tilleggsskatt all den tid tilleggsskatt anses som straff. Den prinsipielle innvendingen må gjelde selv om det her er snakk om å ikke ilegge tilleggsskatt.

Vi antar at det er i lys av disse innstramningene Skattedirektoratets forslag om konkrete skatteamnesti har oppstått. Vi ser løsningen som positiv og dersom forslaget blir vedtatt vil det kunne medføre en nødvendig fleksibilitet i regelverket.