close
Share with your friends

Stortinget behandler nå en ny lov om åpenhet og ansvarlighet i leverandørkjeden. Hvis den nye loven vedtas, vil over 8000 norske virksomheter kunne forvente nye krav.

Lovkravet kommer som et resultat av økte forventninger hos myndigheter, sivilsamfunn og forbrukere til at virksomheter opptrer med økt ansvarlighet i sine verdikjeder. Samtidig forventes tilsvarende lovgivning i EU og flere europeiske land.

Viktige justeringer

I april leverte Barne- og familiedepartementet et forslag (Prop. 150 L) til en norsk åpenhetslov, som stiller krav til virksomheters arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og åpenhet om dette.

Loven behandles i Stortinget 9. juni. I en tidligere høring uttrykte både næringslivet og sivilsamfunnet støtte til loven, til tross for enkelte forslag til justeringer. Familie- og kulturkomiteen har rådet Stortinget til å vedta loven.

Lovforslaget tar utgangspunkt i Etikkinformasjonsutvalgets lovutkast, men med noen viktige forslag til justeringer:

  • Store virksomheter omfattes: Ca. 8830 virksomheter som defineres som store etter kriteriene i loven vil omfattes direkte. I tillegg kan vi forvente at mindre virksomheter vil påvirkes indirekte, ved at større virksomheter viderefører krav til disse. Loven omfatter både private og statsforetak som tilbyr varer eller tjenester. Store virksomheter defineres som foretak som omfattes av regnskapsloven  §1-5, eller som på balansedagen møter to av følgende: 
    • Salgsinntekt: over 70 millioner kr
    • Balansesum: over 35 millioner kr
    • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: over 50
       
  • Krav om aktsomhetsvurderinger: alle virksomheter som omfattes av loven vil måtte gjøre aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i tråd med OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, og rapportere om dette på egen nettside. 

  • Informasjonsplikt: virksomhetene som omfattes plikter å svare på forespørsler fra allmennheten med utgangspunkt i aktsomhetsvurderingen de har utført.

  • Sporbarhet: det foreslås ikke å innføre en plikt til å offentliggjøre informasjons om produksjonssted. Kravet om aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikt vil trolig likevel i praksis føre til et økt behov for sporbarhet og transparens. 

  • Sanksjoner: Forbrukertilsynet vil føre tilsyn, og skal kunne ilegge virksomheter tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på loven. 

Utviklingen i Europa

En plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger vil være i tråd med utviklingen i Europa. Tyskland har nylig har vedtatt en lov med flere likhetstrekk, og flere land, blant annet Finland og Nederland, utreder lignende lovgivning.

Samtidig utarbeider EU-kommisjonen et utkast til direktiv under «EU Sustainable Corporate Governance Initiative», som vil pålegge virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger som dekker menneske- og arbeidsrettigheter, klimaendringer, miljø og antikorrupsjon, i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Lovutkastet forventes ila. Q2 2021 og vil trolig sette tydelige forventninger til hvordan aktsomhetsvurderinger skal utføres. EU-parlamentet har for eksempel foreslått en plikt til å involvere berørte interessenter. 

Hva er aktsomhetsvurderinger?

Kjernen i åpenhetsloven (Prop. 150 L) er plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i tråd med retningslinjer fra OECD. Aktsomhetsvurderinger består av seks trinn (Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, 2019):

  1. Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer
  2. Kartlegg og vurder negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser.
  3. Stans, forebygg eller reduser negativ påvirkning/skade.
  4. Overvåk gjennomføring og resultater.
  5. Kommuniser hvordan påvirkningen er håndtert.
  6. Sørg for, eller samarbeid om gjenoppretting der det er påkrevd.

Kort oppsummert handler aktsomhetsvurderinger om prioritering av risiko basert på alvorlighetsgrad og påvirkningsmulighet. En viktig komponent for å sikre at man prioriterer riktig, er dialog med interessenter, særlig de som berøres. 

Dette bør din virksomhet gjøre

Vår anbefaling er å starte arbeidet med å integrere og gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og å dokumentere disse prosessene. Åpenhetsloven som er til behandling, og innholdet i tilsvarende lovforslag i Europa tilsier at virksomheter som gjør dette vil være godt rustet for ny regulering. Arbeidet med aktsomhetsvurderinger trenger ikke å være vanskelig og kan tilpasses virksomhetens størrelse og behov.

Rådgivningsteamet i KPMG har inngående kompetanse om aktsomhetsvurderinger, kombinert med praktisk erfaring fra næringslivet og offentlige oppdragsgivere. Vi har bistått en rekke virksomheter med forankring, utvikling og gjennomføring av aktsomhetsvurderinger, knyttet opp mot overordnet forretningsstrategi. Vi bistår med gapanalyser, prosess og verktøyutvikling, risikovurdering- og håndtering innenfor alle trinn av aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter, miljø og anti-korrupsjon.

Kontakt Linn eller Katrine i dag for en uforpliktende samtale. 

Ta gjerne kontakt med oss

Katrine

Katrine Karlsen-Brown,

Manager, KPMG Sustainabilty

katrine.karlsen-brown@kpmg.no,

+47 45282539

Linn Aakvik

Linn Aakvik

Senior Associate Responsible Supply Chain, Forensic services

linn.aakvik@kpmg.no

+ 47 4046 6787