close
Share with your friends

Kildeskatt på renter og royalty m.m. – Tillegg og presiseringer

Det reviderte statsbudsjettet inneholder tilleggsregler knyttet til skattefradrag for NOKUS-deltakere og presisering av virkningstidspunktet for nærståendevurderingen i forbindelse med innføringen av kildeskatt på renter, royalty og visse leiebetalinger.

 

Etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81 skal selskap som er hjemmehørende i lavskatteland svare kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler som selskap mottar fra nærstående selskap hjemmehørende i Norge.

Reglene er besluttet innført med virkning fra 1. juli 2021 for kildeskatt på renter og bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og med virkning fra 1. oktober 2021 for kildeskatt på bruk av eller retten til å bruke visse fysiske eiendeler.

I revidert nasjonalbudsjett 2021 av 11. mai 2021, har Finansdepartementet framlagt enkelte tillegg og presiseringer til reglene.

 

1. Ny regel om skattefradrag for NOKUS-deltakere

NOKUS-reglene i skatteloven §§ 10-60 flg. skal sikre investeringsnøytralitet og motvirke skattemotiverte etableringer i land med lav skatt. Reglene innebærer at norske eiere blir skattlagt løpende for sin del av overskuddet i selskap mv. under norsk kontroll i lavskatteland.

Reglene om kildeskatt omfatter også NOKUS-selskap. Dersom NOKUS-selskap mottar kildeskattpliktige innbetalinger, er NOKUS-selskapet pliktet til å betale kildeskatt. Slike betalinger vil også inngå som en del av inntektene i NOKUS-selskapet. Dette innebærer at samme inntekt blir ilagt to ulike norske skatter; en brutto kildeskatt som NOKUS-selskapet svarer for, og en nettoskatt som blir ilagt de norske NOKUS-deltakerne på deres andel av overskuddet i selskapet.

For å motvirke dobbeltbeskatning som følge av at inntekt blir skattlagt både etter reglene om kildeskatt på renter og royalty mv. og etter NOKUS-reglene, foreslår departementet følgende endringer:

 

i. Fradrag i skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt

Norske deltakere i NOKUS-selskap skal ha rett til fradrag i inntektsskatt for kildeskatt betalt av NOKUS-selskapet. Fradraget skal svare til deltakeren sin andel av kildeskatten som NOKUS-selskapet har betalt.

For å kunne kreve fradrag må deltakeren være skattepliktig til Norge etter NOKUS-reglene og NOKUS-selskapet må ha betalt kildeskatt. Det er ikke et krav om at det er overskudd i NOKUS-selskapet i det aktuelle året. Dette innebærer at deltakerne kan kreve fradrag på grunnlag av betalt kildeskatt av NOKUS-selskapet selv om det ikke er overskudd i NOKUS-selskapet som blir skattlagt på deltakernes hånd. Retten til fradrag omfatter både personlige og upersonlige skattytere.

 

Beregning av fradraget

Deltakeren kan kreve fradrag for den delen av kildeskatten som NOKUS-selskapet har betalt i løpet av hele inntektsåret som svarer til deltakeren sin eierandel i selskapet.

 

Hvilke norske skatter kan det kreves fradrag i

Deltakeren kan kreve fradrag i inntektsskatt for kildeskatt betalt av NOKUS-selskap. Dette betyr at det kan kreves fradrag i alle skatter på alminnelig inntekt og trinnskatt på samme måte som kreditfradrag etter skatteloven §16-20. Deltakeren kan ikke kreve fradrag i formuesskatt eller trygdeavgift.

 

Beregning av NOKUS-inntekt

Deltakeren sin andel av NOKUS-selskapets inntekt skal settes til deltakeren sin andel av selskapet sitt overskudd eller underskudd. Overskuddet eller underskuddet skal fastsettes som om NOKUS-selskapet hadde væt skattyter etter norsk skattelovgivning. Dette innebærer at inntekt som er ilagt kildeskatt, ikke kan nettoføres ved beregningen av NOKUS-selskapets inntekt. 

 

Fram- og tilbakeføring av ubenyttet fradrag for kildeskatt

Deltakere som ikke er i skatteposisjon gis rett til å framføre kildeskatt som ikke kommer til fradrag i inntektsåret. Retten til å framføre ubenyttet fradrag for kildeskatt skal gjelde for de fem påfølgende årene.

I tillegg foreslås det å tilbakeføre kildeskatt i fastsatt skatt i de foregående året dersom deltakeren kan sannsynliggjøre at vedkommende ikke kommer til å være skattepliktig til Norge i løpet av de fem påfølgende årene.

 

Forholdet til kreditreglene i skatteloven §§ 16-20 flg. og §§ 16-30 flg.

Den enkelte skattyter kan kreve fradrag etter flere ulike regelsett samtidig. Det forslås derfor at retten til fradrag etter de ulike kreditreglene for skatt betalt i utlandet skal behandles først. Reglene om kreditfradrag er mer avgrenset og det vil derfor blant annet være en fordel for skattyter å få utnyttet disse fradragene først.

Det er ikke anledning til å kreve fradrag for norsk kildeskatt på renter og royalty mv. med hjemmel i skatteloven § 16-20 andre ledd om fradrag for skatt betalt i utlandet.

 

ii. Generelt unntak for kildeskatteplikt for NOKUS-selskap

Hensynene bak reglene om kildeskatt på renter og royalty mv. gjør seg ikke gjeldende når alle deltakerne i NOKUS-selskap er underlagt beskatning på norsk nivå. Departementet foreslår derfor et generelt unntak for kildeskatteplikt for NOKUS-selskap når alle deltakerne oppfyller vilkårene for NOKUS-beskatning på betalingstidspunktet.

 

2. Presisering av hvem som anses som nærstående

Etter skatteloven § 10-82 første ledd er det betalinger mellom nærstående foretak som omfattes av reglene om kildeskatt på renter og royalty mv. Selskap mv. blir regnet som nærstående etter reglene dersom det foreligger direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 prosent. Etter skatteloven § 10-82 andre ledd stilles det krav om at eierskap og kontroll er eller har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret før betalingen er tidfestet.

Skatteloven § 10-82 regulerer ikke på hvilket tidspunkt kravet til eierskap og kontroll må være oppfylt for inntektsåret 2021. Departementet foreslår derfor en presisering av virkningstidspunktet for inneværede inntektsår.

Vilkåret om eierskap og kontroll må være oppfylt på eller etter virkningstidspunktet for iverksettelse av reglene om kildeskatt, det vil si henholdsvis 1. juli 2021 for kildeskatt på renter og bruken av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og fra 1. oktober 2021 for kildeskatt på bruk av eller retten til å bruke visse fysiske eiendeler.

Endringene er forslått ikrafttrådt straks. 

Forfattere: Advokat Torill Terese Lie Olufsen, Advokat Per Daniel Nyberg og Advokat Pål Martin Schreiner

Elavgiften for solkraft – nye fritak med virkning fra 2022

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.6 ble det varslet regjeringen at den tok sikte på å endre fritaket solkraft i elavgiften. Forslaget innebærer at vilkåret om internt ledningsnett fjernes. Samtidig foreslår regjeringen en øvre terskel for solcelleanleggets kapasitet som vilkår for fritak. Endringen i elavgiften vil ikke bli iverksatt før i 2022.

Solkraft har dag i dag fritak for elavgiften når kraften er til eget bruk, produsert ved egne solcelleanlegg og går direkte via internt ledningsnett fra solcelleanlegget til bygninger som eies av brukerne. For å oppfylle fritaket for solkraft i dag må kraften:

  1. Være til eget bruk,
  2. Være produsert i egne anlegg
  3. Bli fordelt via internt ledningsnett

Vilkår tre gjør det vanskelig blant annet for borettslag og sameier å utnytte fritaket i elavgiften, fordi elektrisiteten normalt leveres over det ordinære ledningsnettet.

Finansdepartementet har i Prop. 194 LS (2020-2021) fremsatt i forbindelse med revidert budsjett opplyst at forslaget om endringer i elavgiften så snart som mulig vil bli sent på høring. Høring om endringer i elavgiften vil skje samtidig med høring om endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet under Olje- og energidepartementet. Fritaket vil først bli innført fra 2022.

Forfattere: Advokat/Director Kjerstin Ongre

CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. – fritak for kvotepliktig utslipp

Stortingsvedtaket for 2021 om CO2-avgift på naturgass og LPG medførte at ikke-kvotepliktige utslipp fra naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser ble omfattet av CO2-avgiften, mens kvotepliktig utslipp fra naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser fremdeles skal være fritatt for CO2-avgift.

Ved behandlingen av statsbudsjettet 2021 vedtok Stortinget at fra den tiden departementet bestemmer, men tidligst fra 1. juli 2021, vil de reduserte satsene i CO2-avgiften for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. øke fra 0 til 25 pst. av de generelle satsene. Samtidig ble det innført et nytt avgiftsfritak for naturgass og LPG til slike prosesser, dersom bruken gjelder kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

Departementet la til grunn at fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon og elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser og som gjelder kvotepliktige utslipp etter klimakvotelova, ikke fremstår som statsstøtte, jf. Prop 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.9.4. Det er opplyst i Prop. 194 LS (2020-2021) fremsatt i forbindelse med revidert budsjett at Finansdepartementet fortsatt er i dialog med Eftas overvåkingsorgan (ESA) om saken, men legger til grunn at endringene vil kunne gjelde fra 1. juli 2021, slik som forutsatt av Stortinget.

Forfattere: Advokat/Director Kjerstin Ongre

Avgift på alkoholfrie drikkevarer – innføring av differensierte avgiftssatser

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer som er tilsette sukker eller kunstig søtstoff. Avgiften omfatter en sats per liter. I forbindelse med budsjettet for 2021 vedtok Stortinget å differensiere avgiften etter sukkerinnholdet i drikkevarene. Differensieringen innebærer flere avgiftssatser slik at drikkevarer med mest sukker beholder gjeldende avgiftssats, mens for drikkevarer som er tilsatt mindre sukker eller bare kunstig søtstoff vil få en lavere avgift.

Av hensyn til næringen og for å få avklart avgiften med Eftas overvåkingsorgan (ESA), vedtok Stortinget at endringen skal gjeld fra 1. juli 2021.  Finansdepartementet har hatt samtaler med ESA om saken. På grunnlag av samtalene legger departementet til grunn at differensieringen av avgiften er i samsvar med statsstøtteregelverket. Omleggingen innebærer at avgiften nå i hovedsak fremstår som en helsebegrunnet avgift.

Forslag endringer i forskrift om særavgifter har vært på høring. Flere av høringsinstansene mener at melkeprodukt som er tilsatt sukker, kommer uheldig ut av avgiftsomleggingen siden slike produkter inneholder naturlig sukker og avgiften beregnes etter den samlede mengden sukker i produktet. Denne problemstillinga gjelder ikke bare melk og melkeprodukter, men vil også gjelde andre produkter som inneholder naturlig sukker som bl.a. annet saft og nektar. De fleste melkeproduktene er ikke tilsatt sukker eller søtstoff og er derfor ikke avgiftspliktige.

Formålet med avgiftsdifferensieringen er å redusere sukkerinnholdet i produktene. Dette bør også gjelde for melkeprodukter. I i Prop. 194 LS (2020-2021) fremsatt i forbindelse med revidert budsjett er det opplyst at Finansdepartementet ikke vil legge frem nye regler for melk, men viser til at de likevel vil vurdere spørsmålet videre og eventuelt komme tilbake til saken senere.

Endringen om differensiert avgift vil gjelde fra 1. juli 2021 i samsvar med vedtak fra Stortinget. 

Forfattere: Advokat/Director Kjerstin Ongre

Innføring avgift på nye nikotinvarer (e-sigaretter) og tax-free ordningen

Finansdepartementet har i Prop. 194 LS (2020-2021) fremsatt i forbindelse med revidert budsjett, lagt frem forslag om at nye nikotinvarer som for eksempel e-sigaretter og nikotinsnus uten tobakk skal være avgiftspliktige etter stortingsvedtaket om avgift på tobakksvarer mv. Reisende til Norge vil etter hvert kunne ta med seg slike nye nikotinvarer innenfor tax free-kvoten, men det forutsetter at dette tillates etter tobakksskadelovgivningen. Dagens forbud mot e-sigaretter vil fortsatt gjelde inntil EUs tobakksdirektiv er gjennomført i norsk rett.

Forfattere: Advokat/Director Kjerstin Ongre

Endring av ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav

Regjeringen foreslår en strategi for å avvikle ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav. Strategien skal øke muligheten for flere bedrifter til å håndtere de utsatte beløpene. Regjeringen foreslår at ordningen fases ut for nye krav fra 30. juni 2021 slik at disse kravene ikke omfattes av reglene om betalingsutsettelse. Men at oppstart av innbetaling av utsatte krav forskyves til 31. oktober. Samtidig økes avdragsperioden fra 6 til 12 måneder

Forfattere: Advokat Håkon Rakkenes og Advokat Arnfinn Sørensen

BSU-midler kan benyttes til vedlikehold av egen bolig

Regjeringen foreslår at midler på konto for boligsparing for ungdom (BSU) ikke bare skal kunne brukes til kjøp av bolig, men også til oppgradering og vedlikehold av boligen. Praksis har allerede åpnet for at noen slike kostnader kan dekkes inntil fem år etter boligkjøpet. Nå lovfestes adgangen, og den gjøres generell. Det skal ikke lenger stilles krav til tidsmessig sammenheng med selve boligkjøpet for å benyttet BSU-midler.

Forfattere: Advokat Håkon Rakkenes og Advokat Arnfinn Sørensen

Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på vindkraft

I revidert nasjonalbudsjett for 2021 foreslår regjeringen å innføre en produksjonsavgift på landbasert vindkraft. Forslaget innebærer at vindkraftanlegg må betale en avgift for hver kilowatt som produseres, der avgiften skal fordeles til vertskommunene.

Se tidligere sak om emnet her

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2021 at det innføres en produksjonsavgift på landbasert vindkraft med virkning fra 1. januar 2022. Bakgrunnen for forslaget er Stortingets anmodningsvedtak nr. 146 og 147 av 1. desember 2020, der Stortinget blant annet oppfordret regjeringen til å vurdere hvordan en økning i vindkraftprodusentenes skattebyrde bør utformes, og hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser for vindkraft kan sikres. 

Beskatning av vindkraft – gjeldende rett

Vindkraftselskaper betaler i dag ordinær selskapsskatt på 22 % og eiendomsskatt i de kommuner der dette er skrevet ut. I motsetning til vannkraft er vindkraft i liten grad omfattet av særskatteordninger, og det ilegges i dag verken grunnrenteskatt eller naturressursskatt på vindkraftproduksjon. Som følge av lav lønnsomhet i vindkraftnæringen har det isteden tidligere blitt innført særlige støtteordninger for næringen i form av elsertifikater og gunstige avskrivningsregler.

Elsertifikatordningen ble innført med det formål å øke produksjonen av fornybar energi. Ordningen er midlertidig, og skal sammen med de særlige avskrivningsreglene avvikles innen 31. desember 2021. Vindkraftanlegg som settes i drift etter dette tidspunktet kvalifiserer ikke til elsertifikater. Anlegg som innen den tid har fått tildelt rettigheten til elsertifikater vil beholde rettigheten i 15 år eller frem til 2035, i det elsertifikatsystemet opphører.

Innføring av en resultatuavhengig produksjonsavgift

Produksjonsavgiften som regjeringen foreslår innført skal betales per kilowatt vindkraft som produseres. Avgiften må altså betales uavhengig av om vindkraftselskapene går med overskudd eller underskudd, og vil ilegges både eksisterende og nye landbaserte vindkraftanlegg. Avgiften skal betales til staten, men inntektene skal fordeles til de ulike vertskommunene. Størrelsen på avgiften er foreløpig ikke nærmere bestemt, men ettersom avgiften vil være resultatuavhengig mener regjeringen at den bør være moderat. Det tas forbehold om at en slik produksjonsavgift er i tråd med EØS-avtalen.

Forslaget er ment å sikre at en større andel av verdiskapningen fra vindkraftproduksjonen tilfaller lokalsamfunnet. Regjeringen anfører at naturressurser slik som vindkraft bør skattlegges slik at samlet verdiskaping for samfunnet blir høyest mulig, og presiserer at en produksjonsavgift vil gi vertskommunene ytterligere incentiver til å tilrettelegge for økt vindkraftproduksjon. Videre peker regjeringen på at en produksjonsavgift vil gi økt økonomisk forutsigbarhet både for vertskommunene og næringen for øvrig, samtidig som den vil imøtekomme Stortingets ønske om økt beskatning av vindkraftnæringen og behovet for lokal legitimitet.

Regjeringen tar sikte på at produksjonsavgiften utformes som en ordinær særavgift, og ikke fastsettes i konsesjonsvilkårene til kraftverket slik det har blitt tatt til orde for i vindkraftnæringen og kommunene.

Hvordan avgiften konkret skal utformes og fordeles mellom vertskommunene vil vurderes frem mot statsbudsjettet for 2022. Forslaget skal nå ut på en høringsrunde, og det gjenstår å se hvordan forslaget vil bli mottatt i vindkraftbransjen.

Regjeringen påpeker for øvrig at det foreløpig ikke er aktuelt å innføre en grunnrenteskatt på vindkraft som følge av at lønnsomheten i vindkraftnæringen fremdeles er svak. Det samme vil gjelde for en naturressursskatt, som på sin side er ment å omfordele grunnrenten fra staten til kommunene. Regjeringen legger videre til grunn at en naturavgift, som også har vært diskutert innført, ikke har blitt vurdert nærmere i denne omgang. Bakgrunnen er at regjeringen mener at en slik avgift vil måtte utformes svært komplisert og kreve en betydelig utredning. 

Forfattere: Regine C. Moe, Trond Hope Thorvaldsen og Jan Erik Greni

Forenkling og utvidelse - ansattes opsjoner i oppstartsselskaper

Regjeringen foreslår en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen for å styrke norsk eierskap i vekstbedrifter. Regjeringen skriver at ordningen vil være enklere for selskapet og den ansatte, og gi en mer gunstig og forutsigbar skattemessig behandling. Essensen i forslaget er at beskatningen utsettes til aksjen selges og da anses som aksjeinntekt.

Kort forklart blir aksjeopsjoner i dag for ansatte beskattet ved innløsning eller salg av opsjonen. Dette har historisk medført en likviditetsskvis for den ansatte som må betale skatt uten å ha kapital (med mindre man selger aksjene). Vi fikk nye regler i 2018 som på visse vilkår ga mulighet for å utsette beskatningen til den ansatte solgte aksjen eller det (blant annet) var gått fem år. En del av gevinsten ble skattepliktig som lønn (beregnet ved innløsning av opsjonen) og en del ble skattepliktig som aksjeinntekt (beregnet ved salg av aksjen). 

Nå er regjeringens forslag å utsette beskatningen til aksjene blir solgt selv om det har gått mer enn fem år. Hele gevinsten vil bli skattlagt som aksjeinntekt. Dette vil medføre at en fordel som klart nok er vunnet ved arbeid likevel ikke blir beskattet som lønn. Beskatningen for den ansatte vil istedenfor lønnsbeskatning medføre en skatt på 31,68 % (aksjeinntekt). Dette vil antakelig ikke være en vesentlig endring da den effektive beskatningen av lønn ofte vil ligge på tilsvarende skattesats. Selskapet vil imidlertid slippe arbeidsgiveravgiften.

Det er ikke tvil om at forenkling av dagens regelverk er nødvendig for at ordningen faktisk skal bli benyttet. Forslaget har mange forenklinger som avhjelper dette. Samtidig kan utsettelsen av beskatning til salg av aksjene i ytterste fall medføre at fordelen som de ansatte har fått aldri blir beskattet (fordi aksjen aldri selges). Dette kan medføre redusert skatteproveny.

Forslaget blir sendt på høring våren 2021, med sikte på at det fremmes forslag i Statsbudsjettet 2022

Les mer om forslaget her: Høring av ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen - regjeringen.no

Hovedpunktene i regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen er som følger:

  • Skattlegging skjer først når aksjen realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt.
  • Det skjer ingen skattlegging før aksjesalg selv om den ansatte slutter i selskapet etter opsjonsinnløsning.
  • Ordningen vil gjelde for tilsvarende næringer som den svenske ordningen.
  • Grensen for selskapets alder i tildelingsåret økes fra seks til ti år.
  • Opsjonen kan, som i dag, innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter tildeling.
  • Selskapet kan ha inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum, mot 25 årsverk og 25 millioner kroner i omsetning og balansesum under gjeldende ordning. Hvis selskapet er del av et konsern, gjelder begrensningene for konsernet som helhet.
  • Aksjene tilknyttet opsjonen må verdsettes ved tildelingen. Det forutsettes at innløsningsprisen er minst like høy som markedsprisen på aksjene på tildelingstidspunktet.
  • Det vil være grenser på selskaps- og ansattnivå på verdien av de underliggende aksjene, målt på tildelingstidspunktet.

Forfattere: Kim Andre Frøynes, Ole Jacob Angermo, Joachim Pande og Arnfinn Sørensen

Merverdiavgift – små, men viktige presiseringer i revidert nasjonalbudsjett

Revidert nasjonalbudsjett inneholdt, som normalt, ingen store nyheter eller omfattende endringer i regelverket. Det er allikevel enkeltsaker der som det kan være verdt å merke seg.

Redusert sats for merverdiavgift

Bransjer som persontransport, hotell og overnatting, kino og gallerier, er omfattet av en redusert sats, som de siste årene har vært på 12 %. Da dette er bransjer som er særlig hardt rammet av Corona-tiltakene, har satsen vært midlertidig redusert til 6 % siden 1. april 2020.

Ettersom samfunnet etter alt å dømme begynner å åpnes igjen, vil også slike tiltak som dette fases ut. Fra 1. oktober vil satsen for disse bransjene igjen være 12 %.

Merverdiavgiftsrepresentant for britiske selskap

Utenlandske selskap som har avgiftspliktig omsetning i Norge skal registreres her i landet. For selskap som ikke har fast driftssted er hovedregelen at det skal oppnevnes en norsk representant, som er ansvarlig for at avgiften blir rapportert og betalt. Den pliktig oppnevnte representanten er også solidarisk ansvarlig for ubetalt avgiftsgjeld.

Fra 1. april 2016 ble kravet til representant opphevet for selskap som er hjemmehørende i en EØS-stat, når hjemstaten har inngått avtale om gjensidig bistand til innfordring av avgiftskrav.

Et av landene som var omfattet av denne ordningen var Storbritannia. Imidlertid er britene etter Brexit ikke lenger medlem av EØS-samarbeidet, som i utgangspunktet medførte at britiske selskap igjen måtte engasjere en norsk representant.

Regjeringen har imidlertid besluttet at fritaket fra kravet til å bruke representant skal videreføres for britiske selskap, også etter Brexit. For de britiske selskapene som velger å benytte representant, vil ikke representanten være solidarisk ansvarlig for betaling av MVA til staten.

Britiske selskap likestilles altså med EØS-stater når det kommer til representantkravet.

Merverdiavgift på akupunktur mv.

Siden innføringen av MVA på tjenester, har utøvere av alternativ behandling hatt anledning til å registrere seg som utøver slik behandling, og dermed slippe å ta merverdiavgift på sine tjenester. Fra 1. januar 2021 ble dette unntaket avviklet, og alternativ behandling er nå fullt ut avgiftspliktig.

Avgiftsunntaket for alternativ behandling gjelder nå kun behandling som utføres av autorisert helsepersonell. I forbindelse med behandlingen av lovendringen kom det imidlertid en del innspill knyttet til akupunktur, naprapati og osteopati. Disse behandlingsformene er i dag ikke omfattet av helsepersonellovgivningen, og ville opprinnelig være å anse som avgiftspliktig fra 1. januar.

Regjeringen besluttet imidlertid å vurdere om utøvere av disse behandlingsformene skulle inntas i helsepersonelloven, noe som ville medføre at behandlingene forble unntatt MVA. Innføring av avgiftsplikt ble derfor utsatt til 1. juli 2021, i påvente av ytterligere avklaringer.

Det er imidlertid ikke tid til å gjøre eventuelle endringer i helsepersonelloven før 1. juli, og Regjeringen har derfor besluttet å videreføre unntak for merverdiavgift for akupunktur, naprapati og osteopati frem til 1. januar 2022.

En endelig avklaring av spørsmålet kan ventes i løpet av høsten. 

Forfattere: Advokat Hans Martin Asheim og Advokat Oddgeir Kjørsvik