close
Share with your friends

1. Bakgrunn

EU-kommisjonen vedtok 21. april det de omtaler som Sustainable finance package eller April Package. Pakken omfatter fastsettelse av utfyllende regler til taksonomiforordningen (nivå 2-regler), forslag om nye regler for rapportering av ikke-finansiell informasjon (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) og endringer i reglene om rådgivning og produktstyring under MiFID II og IDD samt kravene til risikostyring under Solvens II, UCITS og AIFMD.

Med unntak av forslaget til CSRD er reglene vedtatt av EU-kommisjonen, men den formelle vedtakelsen vil først skje når alle oversettelser er klare til publisering i EU. 

2. EU-taksonomien – nivå 2-regler

Siden taksonomiforordningen først ble foreslått, og senere vedtatt, er det blitt knyttet stor spenning og forventning til det endelige utkastet til første sett med screeningkriterier i utfyllende regler til forordningen. Definering av de tekniske kriteriene har vært gjennom en lang forhandlingsprosess og over 46 000 høringssvar, men er nå endelig vedtatt. De tekniske kriteriene er dynamiske, og vil revideres og utvikles jevnlig ved å inkludere nye aktiviteter og sektorer.

Nivå 2-reglene definerer hvilke aktiviteter som bidrar vesentlig til de to første miljømålene i taksonomiforordningen, begrensning av klimaendringer og klimatilpasning. I endelig versjon av kommisjonsforordningen er omfanget av sektorer/bransjer blitt betydelig redusert. Jordbruk er midlertidig fjernet, i tillegg til at naturgass, kjernekraft, samt andre aktiviteter innenfor energi og produksjon er tatt ut. Mot slutten av sommeren er det forventet en ny kommisjonsforordning, hvor blant annet naturgass vil bli vurdert som en overgangsaktivitet, fordi det enda ikke finnes noen teknologiske eller økonomiske gjennomførbare lavutslippsalternativer. Slike aktiviteter vil dermed kunne gå inn under taksonomien frem til en viss dato, som en støtte i en overgangsfase til grønne alternativer blir tilgjengeliggjort.

Taksonomien treffer i første omgang en begrenset del av økonomien med ikrafttredelsen av kravene knyttet til de to første miljømålene fra 1. januar 2022, men vil få et mye større nedslagsfelt når de fire gjenstående miljømålene, som dekker bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulærøkonomi, forebygging og bekjempelse av forurensing, og beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer, som planlagt vil adresseres senere i år og tre i kraft fra 1. januar 2023. 

3. Endringer i MiFID II, IDD, AIFMD, UCITS og Solvens II

EU-kommisjonen har vedtatt seks endringsrettsakter som innebærer endringer i nivå 2-reglene til MiFID II, IDD, AIFMD, UCITS og Solvens II. Det gjøres endringer på følgende områder:

 Endring

 Regelverk

 Foretak

Bærekraft integreres i foretakenes risikostyring

 

UCITS, AIFMD, MiFID II, Solvens II

Forvaltningsselskap for UCITS, AIF-forvaltere, verdipapirforetak, forsikringsselskaper og gjenforsikringsselskaper

Bærekraft må hensyntas i egnethetsvurdering ved ytelse av investeringsrådgivning og rådgivning om forsikringsbaserte investeringsprodukter

 

MiFID II, IDD

Verdipapirforetak, forsikringsdistributører

Bærekraftsfaktorer integreres i produktstyringsprosesser

 

MiFID II, IDD

Verdipapirforetak, forsikringsformidlingsforetak, forsikringsforetak (foretak som er produsenter og distributører av forsikringsprodukter)

 

Det er verdt å merke seg at forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD) enda ikke er gjennomført i norsk rett. Finansdepartementet har uttalt at arbeidet med å utarbeide et lovforslag er prioritert, men at det er for tidlig å anslå når et lovforslag kan legges frem for Stortinget. Endringene som gjøres i utfyllende regelverk til IDD vil derfor ikke få direkte anvendelse for norske foretak før en eventuell gjennomføring av IDD i norsk rett. Forslaget til endringer knyttet til bærekraft i IORP II er ikke vedtatt.  

Bærekraft inn i foretakenes selskapsstyring

På et overordnet nivå er det endringer som medfører at forvaltningsselskaper, forsikringsselskaper, gjenforsikringsselskaper og verdipapirforetak vil måtte inkorporere bærekraft i grunnleggende foretaksstrukturer. Det vil blant annet stilles krav til at verdipapirforetak og forvaltningsselskaper skal ta hensyn til bærekraftsrisiko når de etterlever generelle krav til organisering av virksomheten.

I forsikringsselskaper og gjenforsikringsselskaper vil endringer i Solvens II medføre at det blir en tydeligere kobling mellom risikostyring og bærekraft. Risikostyringsfunksjonens oppgaver vil nå også inkludere identifikasjon av bærekraftsrisiko, og det stilles krav til at bærekraftsrisiko må integreres i flere risikostyringsområder, herunder forsikringstegning.

Også forvaltningsselskaper må nå tilpasse sin risikostyringsfunksjon ved å integrere bærekraftsrisiko i sine systemer for internkontroll. Bærekraftsrisiko skal videre hensyntas ved vurdering av interessekonflikter og ved utvelgelsen av investeringer, samt ved vurdering av potensielle interessekonflikter.  

 

Rådgivning

Det gjøres en rekke endringer i MiFID II og IDD som innebærer at foretakene vil måtte ta hensyn til bærekraft i sin rådgivning til kunder. Ved ytelse av investeringsrådgivning og forsikringsrådgivning om investeringsbaserte forsikringsprodukter må kundens preferanser til bærekraft tas i betraktning når man vurderer om et produkt er egnet for kunden. Egnethetserklæringen som skal gis til ikke-profesjonelle kunder må omfatte en vurdering av om rådet som er gitt samsvarer med kundens preferanser til bærekraft. De nye reglene tydeliggjør at man ikke kan anbefale produkter som ikke tilfredsstiller kundens bærekraftspreferanser. Kunden må gis en forklaring på årsakene til dette, og forklaringen må dokumenteres. Dersom ingen produkter tilfredsstiller kundens preferanser til bærekraft, og kunden som følge av dette velger å endre sine preferanser, må kundens beslutning og årsaken til den dokumenteres.  

 

Produktstyring

Det gjøres endringer i reglene for produktstyring i MiFID II og IDD som gjør at verdipapirforetak og forsikringsselskaper må ta hensyn til bærekraft i produktstyringsprosesser, herunder ved utarbeidelse og gjennomgang av produkter.  I motsetning til reglene om rådgivning ovenfor, som kun gjelder forsikringsbaserte investeringsprodukter, gjelder reglene om produktstyring alle forsikringsprodukter. 

 

For produsenter

Når produsenter skal identifisere målgruppe (target market) for et produkt og spesifisere hvilken type kunders behov, egenskaper og mål produktet er forenlig med, skal bærekraftsmål nå være en del av vurderingen. Fastsettelse av målgruppe må gjøres med en tilstrekkelig høy detaljgrad, og det er derfor ikke tilstrekkelig med en generell erklæring om at et produkt har en bærekraftsrelatert profil. Det samme gjelder når produsenter skal fastslå om produktet tilfredsstiller målgruppens behov, egenskaper og mål – her må produsenter vurdere om produktets bærekraftsfaktorer samsvarer med tilsvarende faktorer som er satt for målgruppen. Når det gjelder produsenters informasjonsplikt overfor distributører vil bærekraft bli en del av informasjonen som skal gis. Verdipapirforetak som er produsenter av finansielle instrumenter må informere distributørene om produktets bærekraftsfaktorer. Dette må gjøres på en transparent måte, og informasjonen skal sette distributøren i stand til å vurdere de bærekraftsmål som kunden eller den potensielle kunden måtte ha. Forsikringsselskaper som er produsenter av forsikringsprodukter må gi informasjon til distributørene på en måte som gjøre de i stand til å identifisere hvilken type kunder hvis behov, egenskaper og mål, herunder bærekraftsmål, produktet ikke er forenlig med.

 

For distributører

Også distributører må tilpasse seg endringer i regelverket. Verdipapirforetak som er distributører av finansielle instrumenter må nå inkludere bærekraftsmål i sin regelmessige produktgjennomgang. Forsikringsselskaper som er distributører av forsikringsprodukter skal sikre at deres produktstyringsordninger tar i betraktning eventuelle bærekraftsmål som kundene måtte ha. Dette gjelder også i deres regelmessige gjennomgang av produktstyringsordningene.

Distributørers informasjonsplikt overfor produsenter utvides til å omfatte bærekraftsrelatert informasjon. Distributører av finansielle instrumenter må, dersom det er relevant, informere produsenter om sin regelmessige produktgjennomgang, som nå skal omfatte bærekraftsmål. Distributører av forsikringsprodukter vil måtte varsle produsenter dersom de blir oppmerksomme på at produktet ikke samsvarer med eventuelle bærekraftsmål som er satt for produktets målgruppe.  

4. Nye krav til bærekraftsrapportering - CSRD

Som en del av pakken for bærekraftig finans har EU-kommisjonen lagt frem et forslag til et nytt direktiv som har fått navnet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Direktivet vil endre det någjeldende Non-Financial Reporting Directive (NFRD) og det gjøres følgende sentrale endringer:

- Anvendelsesområdet utvides til å omfatte 

  • alle store foretak, og ikke kun foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte som i dag
  • små og mellomstore foretak som har verdipapirer notert på regulert marked, men først fra 2026

- Krav om revisjon (attestasjon) av den rapporterte informasjonen

- Gir detaljerte rapporteringskrav og stiller krav om obligatorisk standardisert rapportering

- Stiller krav om digital «tagging» av rapportert informasjon slik at den er maskinlesbar


Forslaget til nytt direktiv er sendt Europaparlamentet og Rådet for forhandlinger og vedtakelse.

 

Bakgrunnen for endring av reglene

Når man går fra NFRD til CSRD er navneendringen noe som er verdt å merke seg. Det blir nå tydeligere at det dreier seg om bærekraftsrapportering og ikke bare rapportering av såkalt ikke-finansiell informasjon. En av årsakene til revisjonen av NFRD er ifølge EU-kommisjonen at informasjonen som selskapene rapporterer ikke har vært tilstrekkelig. Erfaring har vist at det er vanskelig å sammenligne informasjon fra ulike selskaper, og brukere er usikre på om de kan stole på det som oppgis. Revisjonen knyttes også opp mot kravene i taksonomiforordningen, samt den nye offentliggjøringsforordningen (SFRD), som blant annet pålegger finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere ulike informasjonsplikter knyttet til bærekraft. For å oppfylle sine forpliktelser etter forordningene er aktørene avhengig av å ha tilgang til troverdig og sammenlignbar informasjon om hvilken bærekraftpåvirkning selskapene de investerer i har.

 

Ny standard for bærekraftsrapportering

En ny standard for bærekraftsrapportering etter CSRD vil utvikles av en ekspertgruppe i EU. Gruppen tar sikte på å legge frem utkast til standarder ved midten av 2022, og første regnskapsår for de nye standardene vil antakeligvis være 2023, samtidig med foreslått ikrafttredelse av direktivet. Standardene skal vurderes av en rekke aktører, herunder EUs ekspertgruppe for bærekraftig finans og de tre europeiske finanstilsynsmyndighetene (ESMA, EBA og EIOPA). 

 

Krav til revisjon av bærekraftsinformasjon

Forslaget til CSRD vil introdusere et felles europeisk krav til revisjon av rapportert bærekraftsinformasjon. Samtidig går EU-kommisjonen noe forsiktig frem ved å begynne med et krav til revisjon med ‘moderat sikkerhet’, i motsetning til revisjon med ‘betryggende sikkerhet’. Dette begrunnes med at sistnevnte vil kreve revisjonsstandarder som enda ikke er utviklet. EU-kommisjonen påpeker likevel at dersom de utvikler slike standarder, vil kravet til revisjon også økes. Direktivforslaget åpner for at medlemslandene kan velge å la andre aktører enn revisjonsselskaper utføre revisjonen. 

 

Bærekraftsrapportering i norsk rett

Kravene til bærekraftsrapportering for norske selskaper følger i dag av regnskapsloven § 3-3c om redegjørelse om samfunnsansvar. Selv om bestemmelsen siden 2013 i stor grad har vært i samsvar med kravene som følger av NFRD, anses direktivet først nå fullstendig gjennomført i norsk rett, etter den nylige endringen av bestemmelsen. Ny § 3-3c gjelder fra 1. juli. 

Kravet til redegjørelse om samfunnsansvar etter NFRD gjelder foretak av allmenn interesse som har gjennomsnittlig antall ansatte over 500. Denne definisjonen avviker fra nåværende definisjon i regnskapsloven § 3-3c, som får anvendelse for store foretak etter regnskapsloven § 1-5. Som store foretak regnes allmennaksjeselskaper, regnskapspliktige som har noterte verdipapirer og andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift (for eksempel forsikringsselskaper på visse betingelser og banker). Selv om CSRD utvider anvendelsesområdet til å omfatte alle store foretak, vil definisjonen fortsatt avvike fra tilsvarende definisjon i regnskapsloven. CSRD vil dessuten også få anvendelse for små og mellomstore bedrifter som har verdipapirer notert på regulert marked, men først fra 2026. 

I Prop. 66 LS (2020-2021) uttalte Finansdepartementet at de var kjent med at NFRD var under revisjon i EU, og at eventuelle endringer vil kunne medføre behov for å justere regnskapsloven § 3-3c ytterligere. Det er også verdt å merke seg at det i taksonomiforordningen artikkel 8 pålegges ytterligere rapporteringskrav for foretak som er underlagt kravene om rapportering av ikke-finansiell informasjon i NFRD (som vil endres til CSRD). Det er derfor muligheter for at man vil se endringer i regnskapsloven § 3-3c allerede i forbindelse med gjennomføringen av taksonomiforordningen i norsk rett. 

5. Gjennomføring av pakken for bærekraftig finans i norsk rett

Finansdepartementet sendte et forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft på høring i november. Loven vil gjennomføre offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen. Høringsfristen var 8. januar i år, og et lovforslag forventes i juni.  

Endringene i MiFID II, IDD, AIFMD, UCITS og Solvens II forventes å tre i kraft i EU i oktober 2022. Ettersom endringsrettsaktene må tas inn i EØS-avtalen før de kan gjennomføres i norsk rett er det på nåværende tidspunkt usikkert når reglene trer i kraft i Norge.

Det nye rapporteringsdirektivet CSRD er foreslått å gjelde i EU fra og med regnskapsåret 2023, og er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Det er uklart når direktivet vil gjennomføres i norsk rett. 

Ta gjerne kontakt med oss

Henriette Vetti Vatsgar

E-post: henriette.vatsgar@kpmg.no

Telefon: +4741542179

Maja Kleive

E-post: Maja.Kleive@kpmg.no

Telefon: +4793828908

Maja Kleive og Henriette Vetti Vatsgar