EIOPAs forventninger til vurderinger av klimarisiko i ORSA

EIOPA publiserte 19. april “Opinion on the supervision of the use of climate change risk scenarios in ORSA”. Uttalelsen er en endelig versjon av høringsnotatet som ble publisert høsten 2020, og du kan lese KPMGs oppsummering av innholdet i høringsnotatet her.  

EIOPA og EU-kommisjonen har lenge hatt et pågående arbeid med å vurdere krav til forsikringsbransjen når det gjelder bærekraft og klimarisiko i ulike sammenhenger. EIOPA har tidligere publisert Opinion on Sustainability within Solvency II[1] fra 2019 som beskriver hvordan bærekraft og klimarisiko kan integreres og vurderes i eksisterende Solvens II-regelverk. Denne danner grunnlaget for den nylig publiserte uttalelsen knyttet til ORSA som nevnt her. EU-kommisjonen har blant annet nylig vedtatt endringer i kommisjonsforordningen til Solvens II[2] som presiserer at bærekraftsrisiko skal integreres i risikostyringen og ORSA og i kommisjonsforordningen til IDD[3] for å presisere at bærekraftsrisiko skal tas hensyn til ved rådgivning knyttet til forsikringsbaserte investeringsprodukter.

EIOPAs uttalelse retter seg mot tilsynsmyndighetene, men vil naturligvis innebære økte krav til forsikringsselskapene. Når foretakene blir bedt om å vurdere og integrere klimarisiko i sitt styringssystem, risikostyringssystem og ORSA, er dette med bakgrunn i kravet om å vurdere alle risikoer som foretakene er eller kan bli eksponert mot, jf. finansforetaksloven 13-6 (6) og Solvens II-forskriften § 24, og Guidelines og uttalelser fra EIOPA[4]. Nedenfor gis en kort oversikt over forventningene som stilles til forsikringsforetakene knyttet til integrering avklimarisiko i ORSA.

Integrasjon av klimarisiko i ORSA på kort og lang sikt

Det forventes at foretakene skal integrere klimarisiko i styringssystemet, risikostyringssystemet og ORSA-prosessen. I ORSA bør foretakene identifisere vesentlige klimarisikoeksponeringer og risikovurdere eksponeringene, både på kort og lang sikt. Videre skal foretakene vurdere langsiktig risiko knyttet til klimaendringene ved bruk av scenarioanalyse i forbindelse med strategisk planlegging og forretningsstrategi. I endelig versjon presiserer EIOPA at tidshorisontene ved vurdering av klimarisiko kan avvike fra vanlig tidsperspektiv i ORSA-prosessen. EIOPA beskriver de ulike tidshorisontene på følgende måte:

• Nåværende klimaendringer: Endringer i klima og påvirkning inntil i dag
• Kortsiktig klimaendringer: Estimert endring i klima for de neste 5-10 årene
• Medium sikt klimaendringer: Estimert endring i klima for de neste 30 årene
• Langsiktig klimaendringer: Estimert endring i klima for de neste 80 årene

Vesentlighetsvurdering av klimarisiko

Foretakene må identifisere vesentlige klimarisikoer virksomheten deres står overfor. I henhold til Solvens II anses risiko som vesentlig dersom det å ignorere risikoen kan påvirke brukerne av informasjonens beslutningstaking eller bedømmelse. I forbindelse med ORSA vil brukerne være blant annet styret og tilsynsmyndighetene.  Vesentlige klimarisikoer bør identifiseres ved hjelp av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative analyser. Dersom foretaket ikke anser risikoen knyttet til klimarisiko som vesentlig, skal foretaket redegjøre for hvorfor de har nådd denne konklusjonen.

Klimarisikoscenarioer

Foretakene skal, hvor det er relevant, utføre stresstester eller scenarioanalyser av vesentlige klimarisikoer med tilstrekkelig bredde. Minst to klimarisikoscenarioer skal benyttes, ett hvor global temperaturøkning er mindre enn 1.5 °C og ett hvorav global temperaturøkning overstiger 2°C.

Formålet med framoverskuende analyser av risikoeksponeringer er å gi styret og ledelsen muligheten til å diskutere og bestemme tiltak for å redusere risiko. Målet med scenarioanalyser er å undersøke robustheten til foretakets strategi under ulike utviklinger av klimaendringene.

EIOPA presiserer at langsiktige kvantitative scenarioanalyser som foretas for å vurdere påvirkning av klimaendringene på selskapets balanse har lavere presisjonsnivå, og foretas dermed sjeldnere enn kortsiktige scenarioanalyser i ORSA-prosessen. Utfordringer knyttet til presisjon fører til at disse ikke nødvendigvis oppdateres årlig, og kan bli delvis oppdatert i sammenfall med utvikling av ny metodikk og data. Videre spesifiseres det at analysene og antagelsene kan være enklere for de langsiktige scenarioanalysene enn for dem på kort sikt.

Kvantitativ anvendelse, dybde og metodikk vil utvikle seg i takt med at modelleringsmetoder forbedres og foretakene får mer erfaring. I endelig versjon presiserer EIOPA at tilsynsmyndighetene bør ta hensyn til foretakets størrelse, art og kompleksitet knyttet til klimaendringene når de vurderer grad av utvikling. 

Videre presiseres det at foretak uten erfaring kan starte med kvalitative vurderinger og scenarioanalyser, men at tilsynsmyndighetene bør forvente en systematisk forbedring i henhold til en risikobasert og proporsjonal tilnærming.

Tilsynsrapportering og konsistent offentliggjøring

I ORSA-rapporten skal foretakene inkludere følgende elementer:

• Oversikt over alle vesentlige klimaendringsrisikoer, forklaring på hvordan selskapet har vurdert vesentligheten og – hvis det er relevant – en forklaring på hvorfor selskapet ikke har vurdert risiko knyttet til klimaendringer som vesentlig.
• Metoder og antagelser benyttet i risikovurderingen av vesentlige eksponeringer, inkludert langsiktige scenarioanalyser.
• Resultatet av de kvalitative og kvantitative vurderingene fra scenarioanalysene, og konklusjoner som trekkes fra resultatene.

I endelig versjon uttaler EIOPA at tilsynsmyndighetene bør oppmuntre store foretak til å offentliggjøre klimarelatert informasjon i henhold til EU-kommisjonens Guidelines on non-financial reporting on climate-related information under NFRD[5]. Dette mener EIOPA kan øke utbredelse av sammenliknbar og pålitelig klimarelatert informasjon, samt bidra til forbedret dialog med interessenter, høyere tiltro fra poliseholdere og bedre omdømme. 

Ta kontakt med vår ekspert Thea Hvitmyhr Gullaug:

Epost: thea.gullaug@kpmg.no

Mobil: +4799252399