close
Share with your friends

De europeiske finanstilsynsmyndighetene har oversendt sitt endelige utkast til utfyllende regler til offentliggjøringsforordningen til EU-kommisjonen. Foretak innen bank, forsikring og verdipapir/fondsområdet bør forberede seg på nye regulatoriske krav.

Forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (offentliggjøringsforordningen – også omtalt som «disclosure regulation» eller SFDR) trer i det vesentligste i kraft i EU 10. mars i år. Finansdepartementet har foreslått å gjennomføre forordningen i ny lov om opplysninger om bærekraft, en lov som også vil gjennomføre EUs taksonomiforordning (forordning 2020/852). Loven har vært på høring, og Finansdepartementet har varslet fremleggelse av lovproposisjon for Stortinget i juni. Les mer om lovforslaget her. Når loven vil tre i kraft i Norge er ikke avklart.

Etter offentliggjøringsforordningen skal EU-kommisjonen fastsette utfyllende regler på flere områder, basert på forslag fra de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Dette er såkalte nivå 2-regler, som kan sammenlignes med norske forskrifter. Ettersom forordningen omfatter både banker, forsikringsselskaper, forsikringsformidlere, pensjonskasser, verdipapirforetak og fondsforvaltere, har de tre finanstilsynene i Europa, EBA, EIOPA og ESMA (samlet omtalt som ESAene), laget utkast til regler sammen. Utkastene har vært på høring, og ESAenes endelige utkast er nylig oversendt EU-kommisjonen for vedtakelse. Kommisjonen har inntil tre måneder på seg til å vedta eller forkaste utkastet. Det er ventet at regelverket vil vedtas, men det er uklart når reglene vil tre i kraft. ESAene har foreslått ikrafttreden 1. januar 2022 for de fleste av bestemmelsene, selv om en del av bestemmelsene i offentliggjøringsforordningen trer i kraft 10. mars i år. Det er så langt ikke noe som tilsier at ikrafttredelsestidspunktet for offentliggjøringsforordningen endres. Dette betyr at det for foretak i EU kan bli en periode der forordningens krav må etterleves uten at forskriftsbestemmelsene er satt i kraft. 

Det er gitt hjemler til å fastsette nivå 2-regler på to områder:

  • Informasjon om negative effekter av foretakets investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomhet på foretaksnivå
  • Offentliggjøring av informasjon om bærekraftskarakteristikker og -formål på produktnivå, herunder rapportering om å ikke gjøre vesentlig skade.

Flere av offentliggjøringsforordningens bestemmelser er knyttet til bestemmelser i taksonomiforordningen, og disse forordningene må ses i sammenheng for å et fullstendig bilde av forpliktelsene som innføres på dette området.

Overordnede krav

Forslaget til nivå 2-regler inneholder et innledende kapittel, der artikkel 2 fastsetter generelle prinsipper for informasjonspliktene. Informasjonen skal gis på en måte som er “easily accessible, non-discriminatory, free of charge, prominent, simple, concise, comprehensible, fair, clear and not misleading”. Det stilles krav om at det benyttes en layout som gjør informasjonen lett å lese, med leselig skriftstørrelse og i en stil som legger til rette for forståelse. Informasjonen skal gis i et søkbart elektronisk format, skal dateres og skal holdes oppdatert. Der det er relevant, skal det henvises til LEI og ISIN. 

Offentliggjøring av informasjon på foretaksnivå

Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere1 skal offentliggjøre informasjon om negative effekter av foretakets investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomhet på sine nettsider i henhold offentliggjøringsforordningen artikkel 4. Dersom det gis informasjon om negative effekter av foretakets investeringsbeslutninger på eksterne bærekraftsforhold, skal det opplyses om hvilke retningslinjer og prosesser som er anvendt i vurderingene. Dersom foretaket ikke tar hensyn til negative effekter, skal dette begrunnes. Finansmarkedsdeltakere som anses som store foretak eller morforetak i stort konsern i henhold til NFRD (direktiv 2014/95) skal alltid offentliggjøre informasjon om de viktigste negative effektene.

I utkastet til nivå 2-regler er det foreslått at denne informasjonen skal offentliggjøres ved bruk av en obligatorisk mal. Indikatorene som foreslås for rapporteringen omfatter både klima- og miljørelaterte negative effekter, og negative effekter innenfor sosiale forhold, arbeidstakerforhold, menneskerettigheter anti-korrupsjon og bestikkelser. ESAene foreslår felles obligatoriske indikatorer som er relevante i alle investeringsbeslutninger, i tillegg til «opt in»-indikatorer som man kan velge å benytte for å identifisere, vurdere og prioritere andre negative effekter. I tillegg legges det opp til mer beskrivende elementer i form av blant annet en oppsummering, hvilke policier foretaket har for å identifisere negative effekter og hvilke tiltak som er utført og som planlegges utført for å redusere negative effekter.

Kravene i offentliggjøringsforordningen om foretaksrapportering trer som nevnt i kraft i EU 10. mars i år. I nivå 2-reglene er det foreslått at rapporteringen på foretaksnivå skal gjøres innen 30. juni hvert år, for det foregående kalenderåret. Ikrafttredelse som foreslått fra 1. januar 2022 innebærer at det må rapporteres i henhold til nivå 2-kravene fra denne datoen, men at den første rapporteringen ikke trenger gjøres for det foregående kalenderåret. Rapportering for et helt kalenderår må gjøres første gang innen 30. juni 2023, for kalenderåret 2022. 

Offentliggjøring av informasjon på produktnivå

Opplysninger som skal gis før avtaleinngåelse

Før det inngås avtale med kunden, skal både finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere gi informasjon om hvordan bærekraft er integrert i investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomheten, og hvorvidt bærekraft forventes å ha effekt for avkastningen (forordningen artikkel 6). Dersom foretaket vurderer det slik at bærekraft ikke er relevant for investeringene, skal dette begrunnes. Opplysningene skal formidles til kundene i tråd med nærmere spesifisert sektorregelverk, som for eksempel markedsføringsdokumentasjon, prospekt eller nøkkelinformasjonsdokument.

I de relevante informasjonsdokumentene i sektorregelverket skal det i tillegg gis informasjon til kunden avhengig av om produktet markedsføres for å fremme blant annet miljømessige eller sosiale forhold i henhold til artikkel 8 (omtales som «light green products») eller om det har bærekraftige investeringer som formål i henhold til artikkel 9 (omtales som «dark green products»). For lysegrønne produkter skal det opplyses om på hvilken måte produktet lever opp til å fremme slike forhold, mens det for mørkegrønne produkter skal opplyses om hvordan formålet skal oppnås. For produkter som benytter en indeks som referanseverdi, skal det gis informasjon om hvordan indeksen er tilpasset henholdsvis å fremme miljømessig eller sosiale forhold eller formålet om bærekraftige investeringer. Det stilles imidlertid strengere krav til mørkegrønne produkter enn til de lysegrønne når det gjelder sammenligning av indekser. Et fond som for eksempel har reduksjon av CO2 som sitt formål, skal etter forordningen sammenlignes med en indeks som er i tråd med Parisavtalen. Det er ikke tilstrekkelig å benytte en vanlig markedsbasert indeks. I tillegg skal det gis informasjon etter klassifiseringsforordningen artikkel 5 og 6. For begge produkttyper skal det gis opplysninger om hvilken prosentandel av investeringene som kvalifiserer som bærekraftig etter taksonomiforordningen. For lysegrønne produkter i henhold til artikkel 8 skal det i tillegg gis en erklæring knyttet til ikke vesentlig til skade-prinsippet.

Det skal fastsettes felles nivå 2-regler etter offentliggjøringsforordningen for alle de ulike typene dokumentasjon som er fastsatt i sektorregelverket. Ettersom det er henvist til sektorregelverk som stiller svært ulike krav, har ESAene i sitt utkast måttet balansere kravene slik at de passer både til nøkkelinformasjonsdokumenter (som for eksempel vil gjelde for det kommende PEPP (felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt)) og mer omfattende fondsprospekter (som for eksempel gjelder for UCITS-fond). Samtidig skal regelverket balansere behovet for enkel informasjon til forbrukere og behovet for mer utdypende informasjon for institusjonelle investorer. Det er foreslått en kombinasjon av minimumskrav ved bruk obligatoriske maler for produkter omfattet av henholdsvis artikkel 8 og 9, og mulighet for noe tilpasning knyttet til spesifikke forhold ved de ulike produktene. I tillegg er det foreslått en liste over informasjon som skal tas inn i dokumentasjonen.

Det skal redegjøres for hvordan foretakets investeringer bidrar til å nå et miljømål eller et sosialt mål, og ikke er til vesentlig skade for noen av disse målene. I tillegg skal det synliggjøres hvordan investeringen ivaretar minimumsvilkåret for sosiale rettigheter, som er et av kriteriene for bærekraftig investering etter taksonomiforordningen artikkel 3. Herunder må det vises hvordan de forholder seg til «OECD Guidelines for Multinational Enterprises» og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som også følger av taksonomiforordningen artikkel 18.

Produktinformasjon på foretakets nettside

I henhold til forordningen artikkel 10 skal finansmarkedsdeltakere publisere informasjon på sine nettsider for hvert enkelt produkt som er omfattet av artikkel 8 og 9. I forslaget til nivå 2-regler er det foreslått nærmere bestemmelser om hvor og på hvilken måte disse opplysningene skal publiseres, herunder at det skal gis en to siders oppsummering. Det er også fastsatt en liste over hvilken informasjon som skal omfattes, som blant annet omhandler metodikken, datakilder og screeningkriterier som er benyttet. Det skal også opplyses om hvordan produktet ivaretar kravet om å ikke vesentlig skade noen av miljømålene eller de sosiale målene og hvordan minimumskravene for sosiale rettigheter som fremkommer i taksonomiforordningen artikkel 18 ivaretas.

Produktinformasjon i periodiske rapporter

Finansmarkedsdeltakere skal etter forordningen artikkel 11 beskrive i årsrapportene hvordan produktene bidrar til bærekraft. Dette gjelder både «lysegrønne» og «mørkegrønne» produkter som nevnt i henholdsvis artikkel 8 og 9. Det skal også gis informasjon som nevnt i klassifiseringsforordningen artikkel 5 og 6, som beskrevet ovenfor.  Informasjonen skal formidles i periodiske rapporter i tråd med gjeldende sektorregelverk.

Tilsvarende som for øvrige opplysningskrav, har ESAene foreslått at informasjonen i årsrapportene gjøres ved bruk av obligatoriske maler, der det er satt opp en liste over informasjon som skal gis. Blant annet kreves det informasjon om historisk sammenligning av produktene for opptil fem referanseperioder og opplysninger om topp 15 investeringer som er gjort innenfor en nærmere bestemt referanseperiode. Det skal også opplyses om hvordan produktet ivaretar kravet om å ikke vesentlig skade noen av miljømålene eller de sosiale målene og hvordan minimumskravene for sosiale rettigheter som fremkommer i taksonomiforordningen artikkel 18 ivaretas.

Kravene til å ta inn produktinformasjon om bærekraft i årsrapporter gjelder fra 1. januar 2022. Dette innebærer at slik informasjon må tas inn første gang i årsrapporten for 2022, som skal fremlegges i 2023. 


[1] Som definert i offentliggjøringsforordningen artikkel 2 nr. 1 og 11

Kontakt oss og finn ut mer