close
Share with your friends

Myndigheter verden over tar nå grep for å sikre at de når klimamålene. Dette gir økt grobunn for grønn energi og flere og flere land er utålmodige på sin ferd mot en mer fornybar energimiks. Slik tilrettelegger myndigheter i 29 land for økt produksjon av og investering i vindkraft – både på land og offshore.

KPMG-undersøkelsen Taxation of Wind Power er i 2020 gjennomført for andre gang. Rapporten gir et overblikk over beskatningen av vindkraft i 29 land som regnes som foregangsland innen investeringer i og bruk av vindkraft. Vindkraft er en av de raskest voksende industriene i verden, og det er forventet at produksjonen av vindkraft kommer til å øke fremover i en tid hvor flere og flere bransjer og markeder ser etter nye måter å redusere sine fossilutslipp på.

Flere av landene i undersøkelsen har innført skattelovgivning som åpner for gunstige avskrivninger på investeringer for kraftselskapene, noe som tilrettelegger for økt investeringsvilje for produksjon av vindkraft. Insentivet bak slik skattelovgivning er å øke produksjonen av fornybar energi og skape fortgang i overgangen fra fossil energi til grønn energiproduksjon.

Beskatning av vindkraft i Norge – et overblikk

  • Norske aktører innen vindkraft er gjenstand for 22 prosent skatt på nettoresultatet i henhold til grunnleggende skatteprinsipper, men har likevel noen gjeldende særregler.
  • Særbestemmelser i skattelovgivningen gir likevel rett til lineære avskrivninger på driftsmidler over en femårsperiode, gjeldende fra 19. juni 2015 frem til og med inntektsåret 2021, dersom prosjektarbeidet ble igangsatt før 19. juni 2015. Disse særbestemmelsene vil bli utfaset etter utgangen av 2021, og investeringer i vindkraft etter 2021 vil måtte følge ordinære regler for avskrivninger.
  • Subsidier knyttet til utvikling av vindkraftanlegg vil bli beskattet. Offentlige tilskudd kommer til beskatning gjennom reduksjon i grunnlaget for skattemessige avskrivninger.
  • Kommunal eiendomsskatt: kommunene kan innføre eiendomsskatt fra 0,2 til 0,7 prosent av skattemessig verdi på eiendommen. Kommunene står fritt til å overveie hvorvidt de ønsker å innføre eiendomsskatten eller ikke.
  • Det eksisterer pt. ingen særbeskatning av vindkraft i Norge, men interesseorganisasjoner har fremmet et ønske om en endring av skattereglene for vindkraft. Intensjonen bak de foreslåtte reglene er at vertskommunene skal få en større del av avkastningen. Dette for lettere å oppnå lokal forankring for nye vindkraftprosjekter.  
  • Konkret har vindkraftbedriftenes interesseorganisasjoner og kommunenes interesseorganisasjoner sammen sendt et brev til Stortinget med tre konkrete forslag. For det første tas det til orde for en naturressursskatt for vindkraft, på lik linje med vannkraft, som skal sikre mer penger til fylker og kommuner som er vertskap for vindkraft. For det andre foreslås en miljøavgift (naturavgift e.l.) som skal kompensere lokalsamfunn for ulempene for befolkning og miljø, og for det tredje ønsker alliansen en langsiktig utredning av skattesystemet for kraftproduksjon.
  • Det er KPMGs erfaring at særbeskatning av naturressurser i form av en naturressursskatt vil kunne gi utilsiktede negative konsekvenser, f.eks. i de tilfeller hvor produsentene av vindkraft går i underskudd eller ikke har tilstrekkelig skattepliktig fortjeneste til at naturressursskatten kan utliknes mot ordinær inntektsskatt.

Ta kontakt: