close
Share with your friends

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Magma 7. utgave 2020.

Et børsnoteringsprosjekt vil ofte være noe av det mest omfattende et selskap gjennomfører i løpet av sin livssyklus. For mange selskaper vil en børsnotering få stor betydning for å kunne vokse videre og realisere sine mer langsiktige driftsmål og verdiskapning for eierne. Konsekvensene for de ansatte er at børsprosjektet kommer til å medføre noen ekstra arbeidsoppgaver som de kanskje aldri har utført tidligere. Dette er arbeidsoppgaver som kommer i tillegg til daglige driftsoppgaver. De færreste selskaper er modne for en børsnotering når de starter prosessen, men stort sett alle selskaper blir børsklare i løpet av noteringsprosjektet og får gjennomført åpningshandelen hos Oslo Børs på ønsket tidspunkt. Vår erfaring er at grundighet i den innledende planleggingen, en realistisk tidsvurdering, fleksible og erfarne prosjektdeltakere samt løpende justering av prosjektoppgavene for å overkomme eksterne usikkerhetsfaktorer er nøkkel­elementer for å lykkes med børsnoteringen.

Hittil i 2020 har noteringsaktiviteten ved Oslo Børs sine tre markedsplasser for aksjer vært betydelig høyere enn i foregående år, se figur 1 i vedlagt pdf. Ved utløpet av november er det børsnotert syv selskaper ved Oslo Børs (inkludert to listeoverføringer) og notert 39 selskaper ved Euronext Growth (tidligere Merkur Market), som er børsens yngste markedsplass og ble lansert i januar 2016 (Fagervik, Ankarstrand, & Eckhoff, 2017). Det er i skrivende stund notert hele 275 selskaper på børsens tre markedsplasser, noe som er rekordhøyd, og flere selskaper kommer til å bli notert innen nyttår. Dette er interessant av flere grunner, også tatt i betraktning at markedsaktørene ikke hadde positive forventninger til utviklingen i børsmarkedene etter at Covid-19 rammet hele den globale økonomien i mars i år.

I denne artikkelen konsentrerer vi oss om børs­noteringsprosjekter ved Oslo Børs og Euronext Expand (tidligere Oslo Axess). Vi belyser på et overordnet nivå sentrale arbeidsstrømmer i et børsnoteringsprosjekt og hvordan det organiseres i praksis, se figur 2 i vedlagt pdf. Vi presenterer også et praktisk rammeverk for konvertering fra norsk regnskapsspråk (NGAAP) til internasjonalt regnskapsspråk (IFRS), som er et av kravene for opptak til børsnotering, og tar for oss betydningen av å ha effektive rapporteringsformater for års- og delårsregnskaper. Grunnlaget for livet på børsen etter at bjellesermonien er avholdt, legges allerede på det forberedende stadiet. Jo mer modent og forberedt selskapet er, jo mer effektivt vil det kunne håndtere sine informasjonsplikter og kontakten med investormarkedet i etterkant av noteringen.