close
Share with your friends

Finanstilsynets rundskriv om identifisering av misligholdte engasjementer

Finanstilsynet har den 8. desember publisert et rundskriv der det gis presiseringer av enkelte kriterier for misligholdsmerking av engasjementer.

De mest vesentlige punktene i Finanstilsynets rundskriv om misligholdte engasjementer.

Finanstilsynet har den 8. desember publisert et rundskriv der det gis presiseringer av enkelte kriterier for misligholdsmerking av engasjementer. Nedenfor er en kort oppsummering av de mest vesentlige punktene i rundskrivet.

Bakgrunn

Kapitaldekningsregelverket gir kriterier for å identifisere misligholdte engasjementer. Et engasjement skal anses som misligholdt dersom kravet er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er vesentlig (betalingsmislighold), eller det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle sine forpliktelser («unlikeliness to pay»).

Kriteriene for mislighold er ytterligere presisert i EBAs Guideline on the application of the definition of default under Article 178 of Regulation (EU) No 575/2013 (EBA/GL/2016/07). EBAs retningslinjer gir bestemmelser om karanteneperiode før misligholdte engasjementer kan friskmeldes, spesifiserer 90-dagersgrensen, samt gir bestemmelser om hvilke kriterier som minimum skal vurderes for å definere "unlikeliness to pay". EBAs retningslinjer gjelder fra 1. januar 2021. Videre fastsatte Finansdepartementet i desember 2019 grenser for hva som anses som et vesentlig beløp i vurderingen av betalingsmislighold (CRR/CRD IV-forskriften § 7). Beløpsgrensene skal ikke overstige 1 000 kroner og 2 000 kroner for hhv. massemarkedsengasjementer og øvrige engasjementer, mens den relative grensen skal ikke overstige én prosent av totalt balanseført engasjement for alle engasjementer. Bestemmelsene om vesentlighetsgrenser gjelder fra 31. desember 2020.

Finanstilsynets rundskriv om indentifisering av misligholdte engasjementer

Finanstilsynet presiserer i rundskrivet at foretakene skal ha retningslinjer for identifisering av misligholdte engasjementer som blant annet spesifiserer kriterier for når det er lite sannsynlig at motparten vil være i stand til å innfri sine forpliktelser. I rundskrivet gjengis det eksempler fra kapitalkravregelverket for kriteriet «unlikeliness to pay», slik som realisering av sikkerhet, nedskrivninger som følge av svekket kredittverdighet, endringer i betalingsvilkår som gir redusert kontantstrøm, ettergivelse av gjeld og salg av engasjementer til underkurs. Finanstilsynet påpeker spesielt at i vurderingen om mislighold, skal oppfordringen til kunden om å selge sikkerheter sidestilles med «unlikeliness to pay»-kriteriet for realisasjon av sikkerheter. Videre presiserer Finanstilsynet at verdien av sikkerheter ikke skal tas hensyn til i vurderingen av om et engasjement er misligholdt eller ikke.

Når det gjelder vesentlighetsgrenser, påpekes det i rundskrivet at den relative grensen (én prosent) kan være for høy for boliglån og andre lån med lang løpetid, noe som kan innebære forsinket identifisering av mislighold. Det presiseres i rundskrivet at foretakene bør vurdere en lavere grense for slike engasjementer når de fastsetter interne retningslinjer for mislighold.

I rundskrivet presiseres det videre at hovedregelen er at dersom et av lånene til kunden blir misligholdt, skal alle lånene til kunden anses som misligholdt (misligholdssmitte). Dette gjelder også tilknyttede motparter. For massemarkedsengasjementer kan mislighold vurderes per lån, dvs. at misligholdssmitte ikke gjelder automatisk.  Foretakene må imidlertid vurdere om mislighold av et lån har betydning for at kunden vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder andre lån. Finanstilsynet mener at for massemarkedsengasjementer skal mislighold smitte mellom engasjementer i samme kategori. Finanstilsynet gir et eksempel der en kunde misligholder et usikret lån, så skal alle usikrede lån til denne kunden merkes som misligholdt. Videre skal alle engasjementer anses som misligholdte dersom lånet som utgjør en vesentlig del av den totale eksponeringen, er i mislighold.

Rundskrivet gir også bestemmelser om «karanteneperioden», dvs. perioden engasjementet skal være i mislighold når det først er merket som mislighold.  Dersom betalingsmislighold er gjort opp og det er sannsynlig at motparten vil innfri sine forpliktelser, kan engasjementet anses som friskt etter en «karanteneperiode» på 90 dager. Ved delvis ettergivelse av gjeld eller ved endringer i lånevilkår, er «karanteneperioden» minst 12 måneder.