– Bærekraftsmålene må velges strategisk opp mot selskapets forretningsdrift, ikke brukes til å fargelegge bærekraftssidene i årsrapporten, sier bærekraftsekspert i KPMG Pure Sustainability Anette Rønnov.

"The time has come"

Det forteller tittelen på KPMGs ellevte undersøkelse av selskapers bærekraftsrapportering, The KPMG Survey of Sustainability Reporting 2020. Stadig flere bedrifter anerkjenner de finansielle risikoene av klimaendringene, samtidig som bærekraftsrapportering blir en større del av bedrifters arbeid. Men, kvaliteten på rapporteringen har fortsatt en lang vei å gå, viser undersøkelsen.

Undersøkelsen gir et detaljert innblikk i globale trender innen bærekraftsrapportering og gir verdifull innsikt til toppledere og bærekraftseksperter. Årets utgave har kartlagt bærekraftsrapporteringen i de 100 største selskapene i 52 land, og har fokusert på tre nøkkelområder innenfor bærekraftsrapportering;

  1. Rapportering av risiko ved tap av biologisk mangfold
  2. Rapportering av klimarelatert risiko og karbonreduksjon
  3. Rapportering av FNs bærekraftsmål (SDG-ene)

Finansiell risiko på agendaen

43 prosent av bedriftene anerkjenner de finansielle risikoene av klimaendringene, en økning på 15 prosentpoeng fra forrige undersøkelse i 2017. Denne veksten skyldes i stor grad arbeidet til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) for å øke bevisstheten om klimaendringer som en økonomisk risiko. Resultatet er større press på selskapenes rapportering  gjennom tøffere spørsmål og krav fra investorer og offentliggjøring av selskapers arbeid knyttet til temaet.

– Det vi nå ser er at Environmental, Social, and Corporate Governance (ESG) har blitt finansielt, det er ikke lenger noe som kun er på sidelinjen. Mange selskaper begynner å forstå dette, men de vil vente til de har «alt på plass» før de rapporterer. Dette er ikke lurt for, for i mellomtiden vil investorene tro at selskapet ikke har tatt bærekraftsrisikoer og muligheter innover seg, og de vil prise selskapet deretter, forteller leder og direktør for KPMGs tjenester innen bærekraftsrapportering, Anette Rønnov.

For en rekke bedrifter kan det være «make or break» dersom de ikke klarer å holde tritt med endringene. De som ikke tar dette inn over seg vil gå en vanskelig tid i møte.

Ubalansert rapportering

Undersøkelsen viser at selskapenes bærekratsrapportering på SDG-ene nesten utelukkende fokuserer på de positive bidragene bedriften har, og mangler åpenhet rundt de deler av virksomheten som gir negative påvirkninger. Kun 14 prosent av selskapene gir et balansert innblikk i bedriftenes bærekraftarbeid, noe som ifølge Rønnov ikke er godt nok;

– Bærekraftsrapporten skal ikke være en kommunikasjonsbrosjyre. Det skal være en evaluering av det som har fungert bra og det som ikke har fungert bra. Det er også viktig å si noe om tallene, ikke kun rapportere dem. Hva skal selskapet gjøre for å forbedre seg til neste år? De bedriftene som tør å være ærlige og transparente i rapporteringen vil bli positivt verdsatt, sier Rønnov.

86 prosent av selskapene rapporterer kun positive påvirkninger. De som ser gjennom fingrene på de negative påvirkningene kan i verste fall miste kredibilitet og tillit blant offentligheten og investorer, og det vil i fremtiden bli vanskeligere å slippe unna med det.

– I Norge har vi i dag ingen offisiell kontroll av selskapers bærekraftsrapportering, men det vil komme mer av det i tiden fremover. Man vil også i større grad bli stilt til ansvar av media, tilsynsorganer og potensielle kunder og ansatte. Lite troverdige rapporter vil med andre ord også bli lagt merke til, , poengterer Rønnov.

Positiv utvikling, men noen grep må tas

Til tross for at mindre enn halvparten av selskapene i undersøkelsen tilfredsstiller de fleste av KPMGs kvalitetskriterier for god rapportering, er Rønnov positiv til utviklingen, men håper samtidig at selskaper blir bedre på noen konkrete områder.

– Jeg håper vi ser en høyere kvalitet på rapporteringen. Det holder ikke lenger å ha en bærekraftsrapport på siden av årsapporten – de må knyttes sammen. Bærekraft og klima må også knyttes opp mot finansielle resultater og integreres i selskapets virksomhetsstyring og drift, forklarer Rønnov.

For en mer balansert og realistisk påvirkning på bærekraft poengterer Rønnov at det er viktig at selskaper konsentrer seg om noen få bærekraftsmål som bedriften kan ha konkret innvirkning på enn å fokusere på for mange mål om gangen.

– Når vi ser at 41 prosent av selskapene i undersøkelsen identifiserer seg med mellom ni og 16 bærekraftsmål blir det for ufokusert. Har man for mange mål er det enkelt å forstå at det ikke kan være noen strategi bak og det vil bli vanskelig å levere på det man lover. Bærekraftsmålene må velges strategisk, ikke brukes til å fargelegge nettsidens bærekraftssider. Velg ut noen få SDGer og vær tydelig på hvor selskapet skal og hvordan styringssytemene er satt opp for å nå disse målene. Investorer krever en sammenheng mellom mål og strategi i bedrift, så det holder ikke lenger å si at man bryr seg om bærekraft.

– «The time is now», ikke sitt stille i båten. Det viktigste er å komme i gang med prosessen og ikke tro at man må ha lagt opp hele kabalen før man kan starte. Man har ikke lenger tid til å vente, for det vil ikke investorene gjøre, avslutter Rønnov.

KPMG har levert tjenester innen bærekraft i mer enn 20 år og har bistått mange av Norges største selskaper med strategiarbeid og innsikt. Våre fageksperter har lang erfaring fra norske og internasjonale virksomheter og bistår kunder med å gjøre bærekraft relevant og lønnsomt, og omsette strategisk og kommersiell innsikt til konkurransekraft. Vi er virksomhetens strategiske forretningspartner fra A til Å, enten virksomheten er på starten av sin bærekraftreise eller er en bransjeleder.