close
Share with your friends

Storbritannias overgangsperiode tar slutt 31. desember i år. Hva nå?

31. januar 2020 forlot Storbritannia EU. Samtidig startet en overgangsperiode, og i denne overgangsperioden har Storbritannia blitt behandlet som om landet fortsatt var med i EU og EØS. Det har derfor vært få praktiske endringer i Norges forhold til Storbritannia frem til nå.

Nedenfor har vi inntatt noen av følgene av at spillereglene endres fra og med 2021.

Varehandel

Norge og Storbritannia forhandler om en frihandelsavtale som skal ivareta vår handel med varer og tjenester etter 1. januar 2021. I påvente av denne avtalen er blant annet. Norge og Storbritannia enige om en midlertidig vareavtale. Den midlertidige vareavtalen viderefører generelle markedsadgangsvilkår. 

Avtalen innebærer følgende for norsk næringsliv som handler med Storbritannia:

  • Alle etablerte tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer, videreføres.
  • Tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter videreføres der handel har funnet sted.
  • Opprinnelsesreglene i EØS-avtalen videreføres.

For øvrige områder vil handel foregå på WTO-vilkår. Dette gjelder blant annet for handelen med tjenester og investeringer. Den midlertidige vareavtalen trer i kraft når overgangsperioden mellom EU og Storbritannia går ut ved midnatt 31. desember 2020.

Bostedsregler for ledelsen i norske foretak etter 1. januar 2021

Etter nåværende regler må daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. aksjeloven § 6-11 eller allmennaksjeloven § 6-11. Tilsvarende regler gjelder også for styrer etc. Overgangsregler er gitt med virkning frem til og 31. desember 2020.

Etter 1. januar 2021 og frem til en eventuell inngåelse av en frihandelsavtale vil personer med tilknytning til Storbritannia ikke oppfylle lovkravene nevnt ovenfor.

For å unngå endringer må foretak som rammes av denne endringen søke dispensasjon. Nærings- og fiskeridepartementet vil forsøke å behandle alle innkomne søknader før 31. desember 2020.

Vil Brexit ha konsekvenser på skatteområdet?

Skatt fastsettes basert på den interne lovgivningen i Norge og i Storbritannia. I tillegg er det inngått en skatteavtale mellom Norge og Storbritannia. Lovgivningen og skatteavtalen gjelder i utgangspunktet uavhengig av om landene er innenfor/utenfor EU/EØS. Skattlegging vil derfor i hovedsak ikke påvirkes av Brexit.

Det er imidlertid enkelte bestemmelser i norsk skattelovgivning som gir grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og EØS-stater en mer gunstig behandling enn tilsvarende aktiviteter mellom Norge og tredjestater. Disse vil ikke gjelde overfor Storbritannia etter utløpet av overgangsperioden.

Forventede endringer selskapsbeskatning mv:

  • Exit beskatning - på eiendeler som tas ut av Norge og utflytting av selskap – Skatteloven §§ 9-14 og 10-71. Etter 1. januar vil fordelene iht. disse bestemmelsene ikke kunne påberopes.
  • Konsernbidrag – etter 1. januar vil retten til å yte eller motta konsernbidrag begrenses og delvis falle bort for selskaper hjemmehørende i Storbritannia.
  • Skatteavtalens ikke-diskrimineringsregler vil imidlertid føre til at norske filialer av selskap hjemmehørende i Storbritannia fortsatt kan avgi konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Norge. Ikke-diskrimineringsbestemmelsene gir imidlertid ikke rett til å yte konsernbidrag mellom filialer, eller fra et norsk selskap til en filial.
  • Rederibeskatning – etter 1. januar vil selskap hjemmehørende i Storbritannia i utgangspunktet ikke lenger oppfylle vilkårene for å være inne i den norske rederiordningen.
  • NOKUS-reglene - gjelder ikke for norske eiere av selskap etablert innenfor EØS hvis eierne kan dokumentere at selskapet er reelt etablert i EØS-staten og driver reell økonomisk aktivitet der.
  • Fritaksmetoden – etter den 1. januar vil fritaksmetoden ikke lenger gjelde overfor Storbritannia. I stedet vil reglene om utbytte og gevinst/tap utenfor EØS komme til anvendelse jf. skatteloven § 2-38

Ikke-lavskatteland;

  • Utbytte/gevinst – her vil fritaksmetoden bare gjelde når aksjonæren sammenhengende i en periode på to år har eid minst 10 prosent av kapitalen og har hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet.
  • Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. er omfattet av fritaksmetoden under samme forutsetninger som ved utbytte/gevinst ovenfor.

Lavskatteland;

  • Norske selskapsinvestorer som eier aksjer, andeler mv. i selskap i Storbritannia må vurdere om mottatt utbytte eller realiserte gevinster faller inn under regelen om lavskatteland. Uansett vil ikke porteføljeinvesteringer (under to år/10 prosent) i Storbritannia omfattes av fritaksmetoden.

Kildeskatt

Etter 1. januar 2021 vil utbytte til selskap hjemmehørende i Storbritannia ikke være fritatt for kildeskatt etter fritaksmetoden. Skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia vil imidlertid kunne benyttes for å redusere kildeskattesatsen fra 15 prosent til null avhengig av hvorvidt vilkårene anses oppfylt.

Vil Brexit ha konsekvenser på merverdiavgiftsområdet?

Etter 1. januar 2021 vil britiske virksomheter måtte utpeke en representant som blir solidarisk ansvarlig for merverdiavgiften sammen med den britiske næringsdrivende. Det gjelder imidlertid kun for britiske virksomheter som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet i Norge uten å ha forretningssted i landet.

Forventede endringer personbeskatning:

  • 90 %-regelen – etter 1. januar vil britiske arbeidstakere og personlig næringsdrivende som kun anses begrenset skattepliktig til Norge ikke lenger kunne påberope denne regelen.
  • Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) – etter 1. januar 2021 vil utbetalinger fra forsikringsselskap hjemmehørende i Storbritannia være skattepliktig for mottakere som bosetter seg i Norge.
  • Exit-skatt – etter 1. januar 2021 må personer som flytter til Storbritannia stilles sikkerhet for skattekravet for å få utsettelse med betaling av skatten.
  • Aksjesparekonto (ASK) - etter 1. januar vil det ikke lenger være adgang til å benytte aksjesparekonto til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis i selskap og andeler i aksjefond hjemmehørende i Storbritannia. Dette vil kun gjelde for nye investeringer. Eksisterende investeringer i børsnoterte selskap mv. hjemmehørende i Storbritannia kan bli værende på kontoen.
  • Personlige skattytere bosatt i Storbritannia kan ikke etablere en aksjesparekonto etter overgangsperiodens utløp.

Vil Brexit ha konsekvenser på trygdeområdet?

Trygdemedlemskap for personer som arbeider over landegrensene innen EU/EØS-området, reguleres av en EØS-forordning som inneholder et omfattende regelverk om koordinering av trygdeforhold om også omfatter helsetjenester.

Med hjemmel i EØS-avtalen er det per i dag slik at britiske arbeidstakere som sendes ut fra sin britiske arbeidsgiver for å arbeide i Norge, kan fremlegge et såkalt A1 (trygdebekreftelse fra trygdemyndighetene i Storbritannia på fortsatt medlemskap). Dette innebærer at arbeidstakeren beholder sitt britiske trygdemedlemskap, og fritas fra norsk trygdemedlemskap og trygdeavgift. Den britiske arbeidsgiveren fritas fra norsk arbeidsgiveravgift.

Det er fremdeles uavklart hva som vil gjelde på trygdeområdet etter 1. januar 2021. Det er mye som tyder på at et gyldig A1 som er utstedt før 31. desember 2020, fremdeles vil kunne benyttes frem til gyldighetsdato.

Dersom A1 ikke aksepteres etter 1. januar 2021, og for personer som sendes til Norge for å jobbe etter denne dato, vil den ansatte risikere å falle ut av trygdeordningen i Storbritannia og bli medlem av trygden i Norge og dermed betale norske avgifter, eventuelt at avgift må betales i begge land. 

Immigrasjon/rett til å arbeide i Norge

Etter 1. januar 2021 vil britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som ønsker å bosette seg i Norge være omfattet av det ordinære regelverket for innvandring fra land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere).

Det samme gjelder norske borgere og deres familiemedlemmer som har bodd og arbeidet i Storbritannia, og returnerer til Norge etter utløpet av overgangsperioden.

Krav om oppholdstillatelse
Etter 1. januar 2021 må britiske borgere som er utsendt arbeidstaker fra et selskap Storbritannia søke om oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. De kan oppholde seg i Norge i 90 dager (ferie, søke jobb mv) uten visum/oppholdstillatelse, men skal de arbeide i Norge, må oppholdstillatelse være på plass før de starter å arbeide. Det stilles vilkår for slike oppholdstillatelser knyttet til kompetanse, utdanning, arbeidskontrakt, lønn mv på lik linje som for andre tredjeland. Søknadsprosessen tar erfaringsvis rundt 8 uker.

Unntak:

  • Grensearbeidere; britiske borgere som har jobbet som grensearbeidere i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 kan fortsette med dette, og vil beholde sine rettigheter etter EU/EØS-regelverket. Slike arbeidstakere har rett på oppholdstillatelse i Norge, men må søke om denne tillatelsen innen utløpet av 2021.
  • Oppdrag offshore; britiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å jobbe offshore på en norsk eller utenlandsk flyttbar innretning på den norske kontinentalsokkelen. (Merk at dette likevel ikke gjelder ansette på en innretningen som er i en fast produksjonsfase eller knyttet til en fast plattform).
  • Arbeidstakere med familier som allerede er i Norge og som er ansatt i lokalt norsk firma; UDI jobber med å få på plass en forenklet form for oppholdskort for disse. Ordningen er ikke ferdig utarbeidet, og søknad kan foreløpig ikke sendes. 

Norske arbeidstakere i Storbritannia

Trygdefritak

For norske arbeidstakere som allerede har A1-sertifikat på plass før 31. desember 2020, antas det at A1 er gyldig frem til utløpsdato.

For norske arbeidstakere som reiser til Storbritannia for å jobbe fra 1. januar 2021 og fremover, og som ikke har gyldig A1, foreligger foreløpig ikke noe klart svar. Det kan ligge an til at det blir krav om pliktig trygdemedlemskap i Storbritannia (noe som kan innebære dobbelt trygdemedlemskap og dobbel avgift). Alternativt kan det bli aktuelt å bruke «gammel» trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia.

Immigrasjon

Fra og med 1. januar 2021 må norske arbeidstakere som skal arbeide i Storbritannia, ha gyldig oppholdstillatelse på plass før arbeidet starter.

Et poeng-basert immigrasjons-system som gir opphold basert på kompetanse og utdanning, «sponsor», lønn, språkkunnskap mv. Dokumentasjonskrav må påregnes. 

Les mer om det poeng-baserte immigrasjonssystemet på britiske myndigheters nettsider.

Andre områder

  • Vikarbyrådirektivet er tatt inn som norsk lov og vil gjelde også etter brexit.
  • Tjenestedirektivet er tatt inn som norsk lov og vil gjelde også etter Brexit.
  • Brexit og GDPR: Etter overgangsperioden vil Storbritannia bli ansett som et tredjeland etter personvernforordningen (GDPR), noe som betyr at overføring av personopplysninger må baseres på annet grunnlag enn tidligere.
    Norske virksomheter bør ha alternative overføringsgrunnlag for å kunne foreta lovlige overføringer av personopplysninger til Storbritannia etter 1. januar 2021.
  • Norsk avdeling av utenlandske foretak
    Utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge, må registrere seg i Enhets/Foretaksregisteret som "norsk avdeling av utenlandsk foretak", forkortet "NUF". Det er ikke noe som tyder på at dette blir endret med Brexit.

    Merk likevel at etter 1. januar vil det britiske NUF'er bli betraktet som hjemmehørende i et tredjeland. Rettigheter basert på EØS-avtalen, ref. ovenfor vil dermed falle bort. Det bør derfor vurderes basert på bransje, tjeneste og/eller produkt om det utenlandske selskapet fortsatt kan drive virksomhet i Norge, eller om dette er betinget av tillatelse, registrering mv.

Kontakt KPMG Law Advokatfirma

Dersom du er i tvil kan KPMG Law Advokatfirma AS bistå med nødvendige avklaringer, innsendelse av søknader mv. Vi bistår jevnlig kunder og klienter vedrørende Brexit problemstillinger.