close
Share with your friends

Finansdepartementet foreslår ny lov om opplysninger om bærekraft

Finansdepartementet har sendt et forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft på høring.

Finansdepartementet har sendt forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft på høring.

Innledning

Finansdepartementet har sendt et forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft på høring. Høringsnotatet er utarbeidet av Finanstilsynet. Den nye loven vil gjennomføre forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (offentliggjøringsforordningen) og forordning 2020/852 som etablerer et rammeverk for et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (klassifiseringsforordningen – også kjent som taksonomiforordningen i EU). Høringsfristen er 8. januar 2021.

Offentliggjøringsforordningen og klassifiseringsforordningen er en del av gjennomføringen av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, som ble lagt frem i 2018. Handlingsplanen er omfattende, og har som mål å øke kapitalflyten inn i grønne økonomiske aktiviteter. Planen er en viktig brikke for EU i å nå sitt ambisiøse klimamål om Net zero klimautslipp innen 2050.

Nedenfor gjennomgås de vesentligste punktene i forordningene som er omfattet av høringsnotatet.

Offentliggjøringsforordningen

Forordningen om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren fastsetter krav til offentliggjøring av informasjon om hvordan foretakenes investeringer og virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling, og krav til informasjon som skal gis ved salg av finansielle produkter. Forordningens hovedmål er å motvirke «greenwashing» ved å bidra til at bærekrafts-informasjonen som formidles til sluttinvestorer blir bedre og mer sammenlignbar. Det er i dag asymmetri blant de ulike aktørene i markedet, og forordningen skal bidra til å redusere denne ved å gi felles regler for aktører som tilbyr lignende tjenester. Forordningen pålegger finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere en rekke opplysningskrav for å nå disse målene. Opplysningskravene gjelder både på foretaksnivå og produktnivå, og skal dekke miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring.

Med bærekraftig investering menes i forordningen investeringer i en økonomisk aktivitet som bidrar til et miljømål eller et sosialt mål, som ikke er til vesentlig skade for («do not significantly harm») noen av de andre målene, og der virksomheten det investeres i overholder minimumsvilkår til sosiale rettigheter.

Bærekraftsrisiko er i forordningen definert som miljømessige, sosiale eller styringsrelaterte hendelser eller omstendigheter som kan ha en faktisk eller mulig vesentlig negativ innvirkning på investeringens verdi dersom de skulle inntreffe.

Med begrepet bærekraftsfaktorer vises det i forordningen til miljømessige, sosiale og arbeidstakerrelaterte forhold, samt forhold som angår menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Forordningen gir på flere områder EU-kommisjonen myndighet til å fastsette utfyllende regler, såkalte nivå 2-regler. Et utkast til nivå 2-regler er utarbeidet av EUs finansmyndigheter1 i fellesskap2. Utkastet har vært på høring, og hadde frist for innspill 1. september 2020. Dette utkastet er ikke en del av høringen fra Finansdepartementet, men forventes gjennomført i forskrift på et senere tidspunkt. Forslagene er kort omtalt i tilknytning til de enkelte bestemmelser i forordningen.

De fleste av bestemmelsene i offentliggjøringsforordningen vil gjelde i EU fra 10. mars 2021. Det er ikke klart når forordningen trer i kraft i norsk rett.

Anvendelsesområde

Offentliggjøringsforordningen gjelder for finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere. Som finansmarkedsdeltakere anses forsikringsselskap som tilbyr forsikringsbaserte investeringsprodukter, produsenter av pensjonsprodukter, verdipapirforetak og kredittinstitusjoner som tilbyr porteføljeforvaltning, pensjonsforetak, forvaltere av alternative investeringsfond, EuVECA-fond og EuSEF-fond og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.

Som finansrådgivere anses forsikringsformidlere og forsikringsforetak som yter rådgivning som forsikringsbaserte investeringsprodukter, samt kredittinstitusjoner, verdipapirforetak, AIF-forvaltere og forvaltningsselskap for verdipapirfond som yter investeringsrådgivning.

I høringsnotatet foreslås at forordningen også skal gjelde for verdipapirforetak og forsikringsformidlere med færre enn tre ansatte. Disse foretakene er unntatt fra forordningen, men det åpnes for nasjonale bestemmelser knyttet til dette.

Opplysninger som skal publiseres på foretakets nettsider

Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal publisere opplysninger om foretakets retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger og i utøvelsen av investerings- og forsikringsrådgivning, jf. forordningen artikkel 3.

Når det gjelder offentliggjøring av informasjon om negative effekter av finansmarkedsdeltakeres og finansrådgiveres investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomhet, legger regelverket opp til et «følg eller forklar»-prinsipp i artikkel 4. Dersom foretaket gir informasjon om negative effekter av foretakets virksomhet på bærekraftsfaktorer, skal det opplyses om hvilke retningslinjer og prosesser som er anvendt i disse vurderingene. Dersom foretaket ikke tar hensyn til slike negative effekter, skal dette begrunnes. I utkastet til nivå 2-regler er det blant annet foreslått at informasjonen skal gis ved bruk av en fastsatt mal.

Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal også inkludere informasjon om hvordan deres retningslinjer for godtgjørelse (som de er underlagt i sektorregelverket) er i samsvar med integreringen av bærekraftsrisiko på nettsiden, jf. artikkel 5.

Forordningen artikkel 10 inneholder krav om at finansmarkedsdeltakere som markedsfører finansielle produkter som skal fremme bærekraft eller har bærekraftige investeringer som formål, blant annet skal offentliggjøre beskrivelser av de miljømessige eller sosiale egenskapene eller det bærekraftige investeringsformålet for hvert enkelt produkt. I tillegg skal informasjon som fremkommer i forordningen artikkel 8 og 9, sammen med informasjonen som fremkommer i artikkel 11 om periodiske rapporter, tas inn. Disse kravene er omtalt nedenfor. Utkastet til nivå 2-regler inneholder blant annet at krav om at det skal publiseres en to-siders oppsummering av informasjonen.

Opplysninger som skal gis før avtaleinngåelse

Før det inngås avtale med kundene, skal finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere i henhold til artikkel 6 blant annet informere om hvordan bærekraft er integrert i investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomheten, og om risikoer knyttet til bærekraft forventes å ha konsekvenser for avkastningen. Denne informasjonen skal gis i henhold til eksisterende sektorspesifikke krav, som for eksempel markedsføringsdokumentasjon, prospekt, nøkkelinformasjon mv.

I tillegg til informasjonen etter artikkel 6, skal det gis informasjon til kunder og investorer før avtaleinngåelse knyttet til produktet som markedsføres. Det skilles i regelverket mellom produkter som markedsføres for å fremme bærekraft (artikkel 8) og produkter som har bærekraftige investeringer som formål (artikkel 9).

For produkter som markedsføres for å fremme bærekraft i selskaper som følger god styringspraksis, skal det gis opplysninger om på hvilken måte produktet lever opp til en slik karakteristikk, samt eventuell bruk av indekser og opplysninger om og på hvilken måte indeksen er i samsvar med disse karakteristikkene. I tillegg skal opplysningene inkludere en erklæring etter klassifiseringsforordningen artikkel 6.

For produkter som har bærekraftige investeringer som formål og det benyttes en indeks som referanse, skal det gis opplysninger om hvordan indeksen er i samsvar med formålet og en redegjørelse for hvorfor og på hvilken måte indeksen skiller seg fra en bredere markedsindeks. I tillegg skal opplysningene omfatte en beskrivelse av hvilken økonomisk aktivitet som kvalifiserer som bærekraftig etter klassifiseringssystemet, og prosentandelen dette utgjør av de totale investeringene som er knyttet til produktet, jf. klassifiseringsforordningen artikkel 5.

Det er foreslått utfyllende regler til kravene i artikkel 8 og 9. Blant annet foreslås det at det skal benyttes en obligatorisk mal for fremleggelse av informasjonen og mer konkrete krav til hvilken informasjon som skal inngå.

Opplysninger i periodiske rapporter

Finansmarkedsdeltakere som tilbyr finansielle produkter som skal fremme bærekraft etter artikkel 8, eller har bærekraftige investeringer som formål etter artikkel 9, skal også innta beskrivelser om hvordan produktet bidrar til bærekraft i sine periodiske rapporter i henhold til artikkel 11. I tillegg skal opplysningene som nevnt i henholdsvis klassifiseringsforordningen artikkel 5 og 6 tas inn i de periodiske rapportene. Artikkel 11 viser til kravene til periodiske rapporter i eksisterende sektorregelverk når det gjelder hvordan opplysningene skal formidles. Også til denne bestemmelsen er det foreslått utfyllende nivå 2-regler, som blant annet omfatter en obligatorisk mal og nærmere regler om hvilken informasjon som skal gis. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. januar 2022 i EU, og vil dermed gjelder for årsrapportene for 2021.

Klassifiseringsforordningen

Klassifiseringsforordningen fastsetter kriterier for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses bærekraftig. Formålet med forordningen er å etablere en felles forståelse for hvilke aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige, og gjøre det enklere for investorene å sammenligne bærekraftige investeringer. Systemet skal blant annet danne grunnlaget for en europeisk standard for grønne obligasjoner og en felles europeisk merkeordning for grønne finansielle produkter som er rettet mot forbrukerne. Med et klassifiseringssystem på plass, vil muligheten for «grønnvasking» reduseres, samtidig som bærekraftige investeringer synliggjøres bedre.

Med miljømessig bærekraftig investering menes i forordningen en investering som finansierer en eller flere økonomiske aktiviteter som kvalifiserer som miljømessig bærekraftige etter forordningen.

I forordningen anvendes tiltak for å begrense klimaendringer. Med dette menes alle tiltak som bidrar til å nå målene i Paris-avtalen. Med klimatilpasning menes prosessen med tilpasningen til faktiske og forventede klimaendringer.

Forordningens regler knyttet til miljømålene begrensning av klimaendringer og klimatilpasning vil gjelde fra i EU 1. januar 2022, mens reglene knyttet til de øvrige miljømålene vil gjelde fra 1. januar 2023. De ulike miljømålene er omtalt under punkt 3.2 nedenfor. Det er ikke klart når forordningen trer i kraft i norsk rett.

Anvendelsesområde

Klassifiseringsforordningen omfatter de samme finansmarkedsdeltakerne og de samme finansielle produktene som offentliggjøringsforordningen, men omfatter ikke finansielle rådgivere.

Forordningen omfatter i tillegg store foretak av allmenn interesse, forutsatt at foretaket har mer enn 500 ansatte.

Klassifiseringsforordningen gjelder også tiltak som er vedtatt av nasjonale myndigheter eller EU som stiller krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere i forbindelse med at finansielle produkter eller obligasjoner markedsføres som bærekraftige investeringer. Av fortalen nevnes EU Green Bond Standard og EU Ecolabel som eksempler på tiltak som vil være underlagt klassifiseringsforordningen.

Kriteriene etter forordningen

Klassifiseringsforordningen definerer seks miljømål. For at en investering skal kunne defineres som bærekraftig, må den etter artikkel 3 i) bidra vesentlig til minst ett av miljømålene, ii) aktiviteten ikke må være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene, iii) den må oppfylle visse tekniske screening-kriterier og iv) overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter.

De seks definerte miljømålene som det skal legges vekt på er følgende:

  • a) begrensning av klimaendringer
  • b) klimatilpasning
  • c) bærekraftigbruk og beskyttelse av vann- og havressurser
  • d) omstilling til en sirkulærøkonomi
  • e) forebygging og bekjempelse av forurensning
  • f) beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Hvilke økonomiske aktiviteter som skal kunne anses å bidra vesentlig til en bærekraftig utvikling, det vil si oppnå de definerte miljømålene, fremkommer av artikkel 10 til 16. EU-kommisjonen har fått myndighet til å fastsette utfyllende regler til disse bestemmelsene. Her vil det komme tekniske screening-kriterier for å klassifisere de ulike økonomiske aktivitetene. Tekniske screening-kriterier for miljømål a og b forventes ferdigstilt ved utgangen av 2020, mens tekniske screening-kriterier for miljømål c-f som  forventes ferdigstilt innen utgangen av 2021.

Hvilke økonomiske aktiviteter som skal anses å være vesentlig til skade for miljømålene, er regulert i artikkel 17. Ved vurderingen skal effekten av både aktiviteten i seg selv og tjenester og produkter som følger med aktiviteten tas hensyn til.

Det er også stilt krav til minimumsvilkår for sosiale rettigheter som foretakene underlagt klassifiseringsforordningen må overholde for å bidra til bærekraft, jf. artikkel 18.

Foretakenes rapportering av ikke-finansielle informasjon

For å kunne oppfylle sine forpliktelser etter offentliggjøringsforordningen og klassifiseringsforordningen, er finansmarkedsdeltakerne og finansrådgiverne avhengige av at selskapene de har investert i offentliggjør nødvendig informasjon i sin ikke-finansielle rapportering. Det er derfor en nær sammenheng mellom selskapenes rapportering av ikke-finansiell informasjon og finansmarkedsdeltakernes og -rådgivernes oppfyllelse av sine plikter etter forordningene.

Klassifiseringsforordningen stiller nye krav til opplysninger som skal fremgå av foretakenes ikke-finansielle rapportering i artikkel 8. Bestemmelsene gjelder for store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte. Det skal opplyses om og i hvilket omfang virksomheten kvalifiserer som bærekraftig etter kriteriene i klassifiseringssystemet. Innen 21. juni 2021 skal Kommisjonen fastsette utfyllende regler som skal presisere innholdet og fremleggelsen av opplysningene, herunder metodikken som skal anvendes for å overholde opplysningskravene med hensyn til særlig forhold som gjør seg gjeldende og de tekniske screening-kriteriene som er fastsatt i forordningen.

Har du spørsmål? Kontakt oss!