close
Share with your friends

Vannkraftbeskatningen endres for å stimulere til økte investeringer

Regjeringen foreslår direkte fradragsrett i grunnrenteinntekten for nye investeringer i vannkraftproduksjon. Formålet er bedre ressursutnyttelse.

Regjeringen foreslår direkte fradragsrett i grunnrenteinntekten i vannkraftproduksjon.

1. Innledning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2020–2021) at nye investeringer i vannkraftproduksjon kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten. Formålet er å legge til rette for bedre utnyttelse av vannkraftressursene i Norge, og å sørge for at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vannkraftproduksjon ikke skrinlegges på grunn av grunnrenteskatten. Forslaget innebærer en prinsipiell omlegging av grunnrenteskatten fra en periodisert overskuddsskatt med fradrag for avskrivninger og friinntekt til en kontantstrømskatt. Det foreslås ingen endringer i beregningen av grunnrenteinntekt for allerede foretatte investeringer. Det forslås heller ingen endringer ved beregningen av alminnelig inntekt.

Forslaget gjelder investeringer som er aktiveringspliktige i grunnlaget for alminnelig inntekt, og som er knyttet til kraftproduksjonen, fra og med 1. januar 2021. For investeringskostnader som er aktiveringspliktige før 1. januar 2021 gjelder dagens modell med avskrivninger og friinntekt uendret.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Det er ikke foreslått endringer i beregningen av eiendomsskattegrunnlaget. 

2. Bakgrunn - Regjeringen er ikke enig med Sanderud-utvalget

Kraftskatteutvalget (Sanderud-utvalget) la frem sin utredning 30. september 2019 i NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk. Hovedoppgaven til utvalget var å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. Et samlet utvalg konkluderte med at gjeldende beskatningssystem i all hovedsak er utformet i tråd med faglige prinsipper for nøytral beskatning, og at en nøytral grunnrenteskatt ikke vil dempe selskapenes insentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Utvalget mente også at grunnrenteskatten fortsatt bør baseres på en periodisert overskuddsskatt.

De fleste store vannkraftverkene ble bygget i perioden 1950–1990. Vannkraftnæringen står overfor omfattende reinvesteringer i eldre kraftverk. NVE har anslått behovet for reinvesteringer i store norske vannkraftanlegg til om lag 40 milliarder kroner frem mot 2030 og ytterligere 75 milliarder kroner mot 2050.

I dagens grunnrenteskatt kommer investeringskostnader gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år for driftsmidler som avskrives lineært. Vannkraftbransjen har over lenger tid påpekt at gjeldende regelverk ikke virker nøytralt slik at man rent faktisk innrømmes fradrag for alle kostnader som vannkraftproduksjon fører med seg. Det har særlig vært vist til at friinntekten med en lav såkalt friinntektsrente ikke i tilstrekkelig grad har skjermet normalavkastningen fra den tilleggsbeskatning som grunnrenteskatten innebærer. Dette har ført til at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som ville sikret bedre utnyttelse av vannressursene, likevel ikke har blitt gjennomført.   

Det er i lys av dette at Regjeringen foreslår å legge om grunnrenteskatten for vannkraft for nye investeringer, slik at kraftforetak kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart.  

Regjeringen gir uttrykk for at umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader "vil gjøre det tydelig at grunnrenteskatten virker nøytralt på investeringene", men kan vanskelig forstås annerledes enn at gjeldende system etter Regjeringens syn ikke har fungert nøytralt slik Sanderud-utvalget la til grunn.

Forslaget anslås å gi et provenytap på 800 mill. kroner (påløpt i 2021 som først bokføres i 2022). Kraftforetakenes likviditetsforbedring vil være tilsvarende. På lengre sikt øker skattebetalingene, som følge av at fremtidige avskrivninger og friinntekt faller bort. Med forslaget faller også diskusjonen om riktig nivå på friinntekten bort, i hvert fall for de nye investeringene. 

3. Nærmere om forslaget

3.1. Innledning 

Regjeringen foreslår altså at kraftforetak kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og er begrunnet med at Norges fornybare ressurser og natur skal brukes best mulig. Det er et mål at kraftproduksjon bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Forslaget omfatter alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten. Forslaget vil ha virkning for både investeringer i nye kraftverk, samt investeringer i, og opprustning og utvidelse av, eksisterende kraftverk. Forslaget vil ikke innebære endringer for vedlikeholdskostnader som allerede i dag kan fradragsføres fullt ut både i alminnelig inntekt og i grunnrenteinntekt. 

En kontantstrømskatt har ikke en friinntekt og dermed er den lenge pågående diskusjonen om hva som er riktig friinntektsrente ikke lenger aktuell for nye investeringer. Dersom umiddelbart fradrag for investeringskostnader fører til negativ grunnrenteinntekt, også etter samordning, skal skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten utbetales.

Forslaget gjelder investeringskostnader fra og med 2021 som er aktiveringspliktige i grunnlaget for alminnelig inntekt, og som er knyttet til kraftproduksjonen. For investeringskostnader før 1. januar 2021, beholdes dagens modell med avskrivninger og friinntekt.

Kraftforetakene skal fortsatt betale selskapsskatt på linje med andre næringer, og det er ikke forslått endringer i beregningen av alminnelig inntekt. Gjeldende avskrivningsregler i skatteloven § 14-40 flg. og § 18-6 skal derfor gjelde også for nye investeringer ved beregningen av alminnelig inntekt. 

 

3.2. Hvilke investeringskostnader omfattes?

Forslaget innebærer at alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd, for framtiden kan utgiftsføres umiddelbart. Driftsmidlene må være knyttet til kraftproduksjonen. Kostander ved erverv av fallrettighet skal ikke være omfattet. Kjerneområdet for den foreslåtte regelen vil være nybygging av kraftverk, samt reinvesteringer i, og opprustning og utvidelse av, eksisterende kraftverk. Oppkjøp av eksisterende kraftanlegg vil ikke omfattes, og slike investeringer vil dermed måtte behandles etter gjeldende regler og avskrives på vanlig måte. 

Det er uttalt at reglene for realisasjon av kraftverk mv. ikke endres slik at skattemessig verdi fortsatt skal være den verdi som fastsettes ved beregning av grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt.

 

3.3. Tidspunkt for umiddelbar fradragsføring avgjøres av tidspunkt for aktivering

Fradraget skal etter forslaget innrømmes parallelt med den skattemessige aktiveringen av investeringer ved beregningen av alminnelig inntekt. Det innebærer at fradraget gis det året kostnaden blir aktiveringspliktig uavhengig hvilket prosjekt anskaffelsen knytter seg til.

 

3.4. Samspillet med selskapsskatt

Kraftselskapene betaler ordinær overskuddsskatt (22 %) i likhet med andre næringer. Grunnrenteskatt (37 %) betales i tillegg. Selskapsskatten øker avkastningskravet for all næringsvirksomhet. I det norske skattesystemet vil det altså være kontantstrømmen etter selskapsskatt som er relevant for å vurdere investeringens lønnsomhet før kontantstrømskatt.  I dag er forholdet mellom selskapsskatt og grunnrenteskatten hensyntatt ved at friinntektsrenten er en rentestørrelse før skatt (i stedet for en rente etter ordinær selskapsskatt). For at grunnrenteskatten skal være fullt ut nøytral, må det tas hensyn til skatt på alminnelig inntekt i den foreslåtte kontantsstrømmodellen. Departementet peker på ulike alternativer for å tilpasse skattene til hverandre, og sier det vil kommer nærmere tilbake med et høringsnotat for å få innspill fra næringen og øvrige interessenter om hvilket løsningsalternativ som er mest hensiktsmessig.

 

3.5. Forholdet til formuesskatt og eiendomsskatt

Grunnrenteskatt inngår ved beregning av formuesverdi for formues- og eiendomsskatteformål for kraftverk med effekt på eller over 10 000 kVA, jf. skatteloven § 18-5. Umiddelbar utgiftsføring av nye investeringskostnader vil isolert sett redusere fradraget for grunnrenteskatt de første årene, noe som vil øke eiendomsskattegrunnlaget de første fem årene, og føre til et tilsvarende lavere eiendomsskattegrunnlag senere år. Departementet har imidlertid ikke foreslått mekanismer for å hensyna dette.  Det er vist til at både maksimums- og minimumsreglene samt regelen om rullerende gjennomsnitt gir tilstrekkelig forutsigbarhet. 

 

3.6. Forholdet til nedre grense for grunnrenteskatt

Gjeldende kraftverksbeskatning kan gi incentiver til en nedskalere kraftverket til under 10 000 kVA for å unngå grunnrenteskatt. Dette var også påpekt av Sanderud-utvalget. Også den foreslåtte kontantstrømmodellen kan gi uønskede incentiver i den grad investeringskostnader i tilknytning til et grunnrenteskattepliktig kraftverk fradragsføres umiddelbart, og deretter nedskaleres under terskelverdien.  Samordningsreglene og ordningen med utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt medfører at skattyter får umiddelbar utnyttelse av skatteposisjoner gjennom den umiddelbare utgiftsføring.

For å demme opp for dette foreslår departementet at det innføres regler om tilbakebetaling dersom kraftverkets påstemplede merkeytelse endres slik at det ikke lenger er omfattet av grunnrenteskatten. Forslaget går ut på at inntektsføringen ved nedskalering begrenses til skattemessige gjenstående verdier som brukes ved beregningen av skatt på alminnelig inntekt. Inntektsføringen vil bare gjelde for de eiendelene som har vært omfattet av ordningen med umiddelbar utgiftsføring etter den foreslåtte bestemmelsen i § 18-3 tredje ledd bokstav a ny nr. 5 første punktum. Det er vist til at en bestemmelse om tilbakebetaling er nødvendig for å opprettholde symmetri i grunnrenteskatten.

4. Behov for opprydning i pågående tvister

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fordeler investeringskostnader for nye utbygginger seg med i størrelsesorden 60–70 pst. til bygg og anlegg (dam, tunneler, kraftstasjon), i underkant av 20 pst. til maskinteknisk utstyr (luker, ventiler, turbiner) og i underkant av 20 pst. til elektrisk utstyr (generator, transformator, kabler og koblingsanlegg). 

Det eksisterer flere saker hvor Skatteetaten har nektet fradrag i grunnrenteinntekt for kostnader til oppgradering av turbin og generator i kraftverk. I tillegg verserer i disse dager en sak for Høyesterett hvor spørsmålet er om kostnader til oppgradering av dam etter pålegg fra NVE er aktiveringspliktig. 

Sakene gjelder dermed kostnader som er helt sentrale for å øke utnyttelsene av eksisterende vannressurser, og kanskje burde regjeringen benyttet anledningen til å rydde opp i dette også.