close
Share with your friends

Rederiskatteordningen

Skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen er endelig skattefrie.

Skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen er endelig skattefrie.

Skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen er endelig skattefrie. Dette er blant annet begrunnet i næringens internasjonale og mobile karakter og formålet om å etablere en konkurransedyktig norsk rederiskatteordning. 

Rederiskatteordningen

Rederiskatteordningen er en frivillig ordning. Selskaper som kvalifiserer kan i utgangspunktet selv bestemme om de ønsker å være innenfor ordningen og hvor lenge. Selskaper innenfor ordningen har skattefritak for sine skipsfartsinntekter og betaler i stedet en moderat tonnasjeskatt.

Hovedprinsipper

Ordningen innebærer et endelig skattefritak for skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen.

De rederibeskattede selskapene plikter å betale en moderat tonnasjeskatt basert på netto registrert tonnasje. Tonnasjeskatten er en objektskatt, og fastsettes per dag, som hovedregel uavhengig av om fartøyet har vært i drift eller ikke. På nærmere bestemte vilkår kan en kreve reduksjon i tonnasjeskatt på grunnlag av fartøyets miljøstandard.

Skattesatsene for tonnasjeskatten fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak. For inntektsåret 2020 er satsene uendret sammenlignet med inntektsåret 2019:

  • 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter
  • 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
  • 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
  • 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Ved beregningen skal skipets tonnasje rundes av til nærmeste hele 1000 tonn. For skip med nettotonnasje under 1000 tonn skal netto tonnasje avrundes til nærmeste hele 100 tonn. Skip med nettotonnasje under 50 tonn avrundes opp til 100 tonn.

For å kvalifisere for ordningen stilles det visse krav. For det første må selskapet utgjøre et aksjeselskap/allmennaksjeselskap stiftet etter norsk rett eller et tilsvarende selskap innenfor EØS. For det andre må selskapets eie minst én kvalifiserende eiendel. En kvalifiserende eiendel kan være et skip eller aksjer og andeler i selskaper som eier skip. Videre må selskapet ikke eie eiendeler som anses som ulovlige under ordningen, for eksempel fast eiendom eller aksjer i selskap utenfor ordningen. Til sist stilles det krav om at selskapet driver lovlig virksomhet innenfor ordningen.

Selskap innenfor ordningen kan i utgangspunktet ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip. I tillegg til kjernevirksomheten i form av drift og utleie av skip, kan selskapet på nærmere bestemte vilkår drive virksomhet nært knyttet til dette. Inntekter av slik tilknyttet virksomhet omfattes av skattefritaket, og gjelder blant annet:

  • strategisk og kommersiell ledelse av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet, rederibeskattet selskap og skip i poolsamarbeid
  • annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten i det aktuelle selskapet eller konsernforbundet, rederibeskattet selskap

Når det gjelder strategisk og kommersiell ledelse, er det uttalt i forarbeidene at slik tjenesteyting overfor tredjemann, som for eksempel ledelsesfunksjoner overfor skip som er eiet av andre enn konsernforbundne selskaper, ikke vil være en kvalifiserende aktivitet innenfor rederibeskatningsordningen. Videre fremkommer det at rene managementselskaper ikke vil omfattes. Det er imidlertid gjort unntak for poolsamarbeid.

I forskrift er det utdypet og presisert hvilken virksomhet selskap innenfor ordningen kan drive. Skattefrihet for slik virksomhet forutsetter at aktiviteten drives i nær tilknytning til kjernevirksomheten, det vil si drift og utleie av egne eller innleide fartøyer.

Av forskriften fremkommer det at følgende aktiviteter er akseptert når aktiviteten utøves i nær tilknytning til godstransportvirksomhet:

  1. lasting og lossing av gods,
  2. midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre transport,
  3. transport av gods i havneområdet,
  4. utleie av containere for gods om bord

Videre er følgende aktivitet akseptert når den utøves i nær tilknytning til persontransportvirksomhet:

  1. på- og avstigning av passasjerer,
  2. drift av billettkontorer og passasjerterminaler,
  3. transport av personer i havneområdet,
  4. salg av varer til forbruk om bord,
  5. salg av tjenester som står i en naturlig sammenheng med passasjertransporten,
  6. utleie av lokaler ombord

Dette innebærer at alle arbeidsoppgaver som de ansatte gjør i tilknytning til denne type virksomhet vil være ansett som kvalifiserende innenfor rederiskatteordningen.

Det er ikke et krav at strategisk og kommersiell ledelse skal lokaliseres i Norge.

Vindmøllefartøyer i rederiskatteordningen

Fra og med 2017 er rederiskatteordningen utvidet til å omfatte vindmøllefartøyer som driver virksomhet i form av oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs. Fartøyer som ikke driver annen virksomhet enn transport av personer og/eller deler til vindmøller fram til offshore vindmølleparker, var også før denne lovendringen tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen.

Selskapet kan imidlertid ikke ha inntekt fra drift av vindmøllefartøy som opererer i norsk territorialfarvann.

Innstramminger i rederiskatteordningen fra 2018

Rederiskatteordningen ble i 2017 godkjent av ESA for en ny 10-årsperiode, fra 1. januar 2018 til 31. desember 2027. I grove trekk ble ordningen videreført, men med noen innstramminger for å sikre overensstemmelse med EØS-regelverket. Dette gjaldt for det første adgangen til utleie av fartøyer på bareboat-vilkår, og innleie på time charter- og voyage charter-vilkår. Videre ble det bestemt at fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri (lektere) ikke skal være tillatt i ordningen dersom de vesentlig går i fart på innsjøer og elver. For slike fartøyer ble det i tillegg fastsatt krav om at de må være EØS-registrerte og ha en bruttotonnasje på minst 1 000 bruttoregistertonn.

Konsernkrav

I tråd med praksis fra ESA- og EU-kommisjonen må alle kvalifiserende selskap (for å kreve rederibeskatning) som tilhører samme konsern treffe samme valg med hensyn til om de skal kreve rederibeskatning. Hvorvidt selskap er i konsern, avgjøres på skattemeldingstidspunktet etter de alminnelige konsernbestemmelsene i aksje- og allmennaksjeloven.

Dette betyr at dersom konsernet ønsker å ha noen selskap innenfor og andre utenfor rederiskatteordningen, er det mulig å tilpasse seg reglene ved å ha ikke-kvalifiserende drift og/eller eiendeler i enkelte selskap.

Konsernbidrag

Selskaper innenfor rederiskatteordningen kan gi og motta konsernbidrag fra selskaper utenfor ordningen. Et slikt konsernbidrag vil ikke ha skattemessig effekt, og vil dermed ikke være inntektsutjevnende. Det samme gjelder for konsernbidrag som ytes mellom to rederibeskattede selskaper. 

Inntreden i ordningen

Vilkårene som stilles for å være innenfor rederiskatteordningen, må som hovedregel være oppfylt gjennom hele inntektsåret. Det vil si at selskapet fra og med 1. januar i inntredelsesåret må oppfylle kravene til eiendeler og virksomhet i selskapet. Nystiftet selskap vil kunne kvalifisere fra det er registrert.

Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør (inntredenbeskatning) slik at differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier skal komme til beskatning. Det er imidlertid kontinuitet for finansielle poster, det vil si at det ikke skal foretas inntektsoppgjør for gevinst og tap på finansielle eiendeler, og heller ikke for latente valutagevinster og -tap på lån.

Beregnet gevinst ved inntredensoppgjøret, inntektsføres ved at denne skal føres på selskapets gevinst- og tapskonto innenfor ordningen, noe som innebærer inntektsføring av 20 % av saldo per år. Dette gjelder også overføring av skip til et selskap innenfor den nye ordningen. Beregnes det tap ved inntreden, vil dette derimot ikke være fradragsberettiget.

Uttreden av ordningen

Ved uttreden av ordningen må det fastsettes nye skattemessige verdier, herunder avskrivningsgrunnlag mv. for selskapets eiendeler. Utgangspunktet er at opptjening og verdistigning knyttet til skipsfartsvirksomheten innenfor rederiskatteordningen skal være endelig fritatt for skatt, herunder urealisert verdistigning på driftsmidler. Det skal være kontinuitet på skattemessige verdier for finansielle poster, mens skattemessige verdier for øvrige eiendeler (driftsmidler, andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i NOKUS-selskaper) settes til markedsverdi.

Rederiskatteordningen kan gi incentiver til at selskaper tilpasser seg ved at de velger skattlegging innenfor rederiskatteordningen i år med overskudd og utenfor i år med underskudd. For å motvirke slike tilpasninger kan selskaper som er trådt ut av rederiskatteordningen ikke motta konsernbidrag med skattemessig virkning i uttredelsesåret og de to påfølgende årene. Det er adgang til å motta konsernbidrag, men ytende selskap vil ikke få skattemessig fradrag og mottaker som har trådt ut av rederiskatteordningen vil ikke bli skattlagt. Selskap som har trådt ut av rederiskatteordningen kan imidlertid yte konsernbidrag med skattemessig virkning.

I tråd med praksis fra ESA- og EU-kommisjonen er det innført en formell bindingstid i ordningen på 10 år. Bindingstiden praktiseres som en slags karantene hvor selskapet kan tre ut av ordningen før det har gått ti år, men hvor resterende tid av perioden medfører at selskapet ikke kan tre inn i ordningen igjen før denne er utløpt. Dersom selskapet trer inn i ordningen i 2020, er inne i fem år til 2025 hvor selskapet trer ut, har selskapet ikke anledning til å tre inn i ordningen igjen før i 2030.

Krav om skattlegging etter rederibeskatningsordningen

Selskaper som ønsker å tre inn i den nye rederiskatteordningen, og fyller vilkårene for slik skattlegging, må kreve dette ved innsending av skattemeldingen. Det er ikke anledning til å endre valget ved senere innsending av endringsmelding, verken med virkning for inntreden eller uttreden.

Uttalelser fra Finansdepartementet

Normrente
Dersom et selskap innenfor rederiskatteordningen har en egenkapitalandel som utgjør mer enn 70 % av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 70 % multipliseres med en normrente som anses som skattepliktig inntekt. Normrenten for inntektsåret 2020 beregnes i januar 2021. Normrenten for inntektsåret 2019 er 1,7 %.

Flaggkrav 2019
Reglene om flaggkrav i rederiskatteordningen er utformet slik at dersom den nasjonale andelen av samlet EØS-registrert tonnasje er redusert sammenlignet med foregående år, gjelder ikke unntaket fra flaggkrav for det etterfølgende inntektsåret. Tall innhentet fra Skatteetaten viser at samlet andel EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen er økt fra 60,18 prosent pr. 31. desember 2017 til 64,01 prosent pr. 31. desember 2018. Denne økningen medfører at det ikke skal gjelde et flaggkrav for selskap innenfor rederiskatteordningen for inntektsåret 2019. Hvorvidt det vil gjelde et flaggkrav for 2020 blir offentliggjort av finansdepartementet i andre halvdel av 2020.