close
Share with your friends

Rederiskatteordningen

Skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen er endelig skattefrie.

Skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen er endelig skattefrie.

Skipsfartsinntekter opptjent under rederiskatteordningen er endelig skattefrie. Dette er blant annet begrunnet i næringens internasjonale og mobile karakter og formålet om å etablere en konkurransedyktig norsk rederiskatteordning.

Rederiskatteordningen

Rederiskatteordningen er en frivillig ordning. Selskaper som kvalifiserer kan i utgangspunktet selv bestemme om de ønsker å være innenfor ordningen og hvor lenge. Selskaper innenfor ordningen har skattefritak for sine skipsfartsinntekter, men er skattepliktige for finansinntekter. I tillegg betaler selskapene en moderat tonnasjeskatt.

Tonnasjeskatt

De rederibeskattede selskapene plikter å betale en moderat tonnasjeskatt basert på netto registrert tonnasje. Tonnasjeskatten er en objektskatt, og fastsettes per dag, som hovedregel uavhengig av om fartøyet har vært i drift eller ikke. På nærmere bestemte vilkår kan en kreve reduksjon i tonnasjeskatt på grunnlag av fartøyets miljøstandard.

Skattesatsene for tonnasjeskatten fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak. For inntektsåret 2021 er satsene uendret sammenlignet med tidligere 2020:

  • 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter
  • 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
  • 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
  • 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Ved beregningen skal skipets tonnasje rundes av til nærmeste hele 1000 tonn. For skip med nettotonnasje under 1000 tonn skal netto tonnasje avrundes til nærmeste hele 100 tonn. Skip med nettotonnasje under 50 tonn avrundes opp til 100 tonn.

Vilkår for rederibeskatning

For å kvalifisere for ordningen stilles det visse krav. For det første må selskapet utgjøre et aksjeselskap/allmennaksjeselskap stiftet etter norsk rett eller et tilsvarende selskap innenfor EØS. 

For det andre må selskapets eie minst én kvalifiserende eiendel. En kvalifiserende eiendel kan være et skip eller aksjer og andeler i selskaper som eier skip.

Videre må selskapet ikke eie eiendeler som anses som ulovlige under ordningen, for eksempel fast eiendom eller aksjer i selskap utenfor ordningen.

Selskapet må dessuten ivareta flaggkravet, som innebærer at det som hovedregel må opprettholde eller øke sin andel EØS-registrerte tonnasje sammenlignet med andelen det eide på tidspunktet for inntreden i rederiskatteordningen. Skjønt, avhengig av utviklingen i den samlede EØS-registrerte andelen innenfor rederiskatteordningen, varierer det fra år til år om det gjelder et slikt flaggkrav, se mer om dette nedenfor.

Til sist stilles det krav om at selskapet driver lovlig virksomhet innenfor ordningen.

Nærmere om lovlig virksomhet

Selskap innenfor ordningen kan i utgangspunktet ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip.

Fra 2018 er det innført begrensninger på utleie av fartøyer på bareboat-vilkår. Utleie på bareboat-vilkår er i denne sammenhengen definert som utleie der ansvaret for å bemanne fartøyet ikke påhviler utleieren eller et nærstående selskap. Grensen for når et selskap anses som nærstående er satt til 25 % av enten eierskap, stemmerettigheter eller overskudd. Eierskapet kan være direkte eller indirekte.

Utleie av fartøyer på bareboat-vilkår begrenses til 40 % av total tonnasje i konsernet. Bareboat-kontraktene kan ikke være såkalt «finansielle». Det er uttalt at en bareboat-charter er finansiell blant annet dersom det er sannsynlig at innleier eller en tredjepart vil overta fartøyet på andre vilkår enn markedsvilkår i løpet av eller etter utløpet av leieperioden.

Virksomheter med offshore-fartøyer kan velge en alternativ begrensningsregel for bareboat-utleie, slik at maksimalt 50 % av tonnasjen i konsernet kan leies ut på bareboat-vilkår, at leieperioden kan være maksimalt 5 år (+ 3 års forlengelse), og at strategisk management må skje fra EØS-området. Det er imidlertid ingen begrensinger knyttet til konsernintern bareboat-utleie.

Også for innleie på time charter og voyage charter-vilkår er det innført begrensninger. Slik innleie av fartøyer som ikke er registrert i et EØS-land begrenses til 90 % av total tonnasje i konsernet.

I tillegg til kjernevirksomheten i form av drift og utleie av skip, kan selskapet på nærmere bestemte vilkår drive virksomhet nært knyttet til dette. Inntekter av slik tilknyttet virksomhet omfattes av skattefritaket, og gjelder blant annet:

  • strategisk og kommersiell ledelse av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet, rederibeskattet selskap og skip i poolsamarbeid
  • annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten i det aktuelle selskapet eller konsernforbundet, rederibeskattet selskap

Når det gjelder strategisk og kommersiell ledelse, er det uttalt i forarbeidene at slik tjenesteyting overfor tredjemann, som for eksempel ledelsesfunksjoner overfor skip som er eiet av andre enn konsernforbundne selskaper, ikke vil være en kvalifiserende aktivitet innenfor rederibeskatningsordningen. Videre fremkommer det at rene managementselskaper ikke vil omfattes. Det er imidlertid gjort unntak for poolsamarbeid.

I forskrift er det utdypet og presisert hvilken virksomhet selskap innenfor ordningen kan drive. Skattefrihet for slik virksomhet forutsetter at aktiviteten drives i nær tilknytning til kjernevirksomheten, det vil si drift og utleie av egne eller innleide fartøyer.

Av forskriften fremkommer det at følgende aktiviteter er akseptert når aktiviteten utøves i nær tilknytning til godstransportvirksomhet:

  1. lasting og lossing av gods,
  2. midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre transport,
  3. transport av gods i havneområdet,
  4. utleie av containere for gods om bord

Videre er følgende aktivitet akseptert når den utøves i nær tilknytning til persontransportvirksomhet:

  1. på- og avstigning av passasjerer,
  2. drift av billettkontorer og passasjerterminaler,
  3. transport av personer i havneområdet,
  4. salg av varer til forbruk om bord,
  5. salg av tjenester som står i en naturlig sammenheng med passasjertransporten,
  6. utleie av lokaler ombord

Dette innebærer at alle arbeidsoppgaver som de ansatte gjør i tilknytning til denne type virksomhet vil være ansett som kvalifiserende innenfor rederiskatteordningen.

Det er ikke et krav at strategisk og kommersiell ledelse skal lokaliseres i Norge.

Konsernkrav

I tråd med praksis fra ESA og EU-kommisjonen må alle kvalifiserende selskap (for å kreve rederibeskatning) som tilhører samme konsern treffe samme valg med hensyn til om de skal kreve rederibeskatning. Hvorvidt selskap er i konsern, avgjøres på skattemeldingstidspunktet etter de alminnelige konsernbestemmelsene i aksje- og allmennaksjeloven.

Dette betyr at dersom konsernet ønsker å ha noen selskap innenfor og andre utenfor rederiskatteordningen, er det mulig å tilpasse seg reglene ved å ha ikke-kvalifiserende drift og/eller eiendeler i enkelte selskap.

Konsernbidrag

Selskaper innenfor rederiskatteordningen kan gi og motta konsernbidrag fra selskaper utenfor ordningen. Et slikt konsernbidrag vil ikke ha skattemessig effekt, og vil dermed ikke være inntektsutjevnende. Det samme gjelder for konsernbidrag som ytes mellom to rederibeskattede selskaper.

Inntreden i ordningen

Vilkårene som stilles for å være innenfor rederiskatteordningen, må som hovedregel være oppfylt gjennom hele inntektsåret. Det vil si at selskapet fra og med 1. januar i inntredelsesåret må oppfylle kravene til eiendeler og virksomhet i selskapet. Nystiftet selskap vil kunne kvalifisere fra det er registrert.

Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør (inntredenbeskatning) slik at differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier skal komme til beskatning. Det er imidlertid kontinuitet for finansielle poster, det vil si at det ikke skal foretas inntektsoppgjør for gevinst og tap på finansielle eiendeler, og heller ikke for latente valutagevinster og -tap på lån.

Beregnet gevinst ved inntredensoppgjøret, inntektsføres ved at denne skal føres på selskapets gevinst- og tapskonto innenfor ordningen, noe som innebærer inntektsføring av 20 % av saldo per år. Dette gjelder også overføring av skip til et selskap innenfor den nye ordningen. Beregnes det tap ved inntreden, vil dette derimot ikke være fradragsberettiget.

Uttreden av ordningen

Ved uttreden av ordningen må det fastsettes nye skattemessige verdier, herunder avskrivningsgrunnlag mv. for selskapets eiendeler. Utgangspunktet er at opptjening og verdistigning knyttet til skipsfartsvirksomheten innenfor rederiskatteordningen skal være endelig fritatt for skatt, herunder urealisert verdistigning på driftsmidler. Det skal være kontinuitet på skattemessige verdier for finansielle poster, mens skattemessige verdier for øvrige eiendeler (driftsmidler, andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i NOKUS-selskaper) settes til markedsverdi.

Rederiskatteordningen kan gi incentiver til at selskaper tilpasser seg ved at de velger skattlegging innenfor rederiskatteordningen i år med overskudd og utenfor i år med underskudd. For å motvirke slike tilpasninger kan selskaper som er trådt ut av rederiskatteordningen ikke motta konsernbidrag med skattemessig virkning i uttredelsesåret og de to påfølgende årene. Det er adgang til å motta konsernbidrag, men ytende selskap vil ikke få skattemessig fradrag og mottaker som har trådt ut av rederiskatteordningen vil ikke bli skattlagt. Selskap som har trådt ut av rederiskatteordningen kan imidlertid yte konsernbidrag med skattemessig virkning.

I tråd med praksis fra ESA og EU-kommisjonen er det innført en formell bindingstid i ordningen på 10 år. Bindingstiden praktiseres som en slags karantene hvor selskapet kan tre ut av ordningen før det har gått ti år, men hvor resterende tid av perioden medfører at selskapet ikke kan tre inn i ordningen igjen før denne er utløpt. Dersom selskapet trer inn i ordningen i 2021, er inne i fem år til 2026 hvor selskapet trer ut, har selskapet ikke anledning til å tre inn i ordningen igjen før i 2031

Krav om skattlegging etter rederibeskatningsordningen

Selskaper som ønsker å tre inn i den nye rederiskatteordningen, og fyller vilkårene for slik skattlegging, må kreve dette ved innsending av skattemeldingen. Det er ikke anledning til å endre valget ved senere innsending av endringsmelding, verken med virkning for inntreden eller uttreden.

Endringer i rederiskatteordningen de siste årene

Endring i 2017: Vindmøllefartøyer i rederiskatteordningen

Fra og med 2017 er rederiskatteordningen utvidet til å omfatte vindmøllefartøyer som driver virksomhet i form av oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs. Fartøyer som ikke driver annen virksomhet enn transport av personer og/eller deler til vindmøller fram til offshore vindmølleparker, var også tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen før denne lovendringen.

Selskapet kan imidlertid ikke ha inntekt fra drift av vindmøllefartøy som opererer i norsk territorialfarvann.

Endring i 2018: Innstramming av bareboat-utleie og innleie på time charter- og voyage charter-vilkår

I forbindelse med at rederiskatteordningen ble godkjent av ESA i 2017 for en ny 10-årsperiode, ble det foretatt noen innstramminger for å sikre overensstemmelse med EØS-regelverket. Dette gjaldt for det første adgangen til utleie av fartøyer på bareboat-vilkår, og innleie på time charter- og voyage charter-vilkår. Videre ble det bestemt at fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri (lektere) ikke skal være tillatt i ordningen dersom de vesentlig går i fart på innsjøer og elver. For slike fartøyer ble det i tillegg fastsatt krav om at de må være EØS-registrerte og ha en bruttotonnasje på minst 1 000 bruttoregistertonn.

Endring i 2021: Innføring av kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger

I statsbudsjettet for 2021 er det vedtatt å innføre kildeskatt på visse rente-, royalty og leiebetalinger for fysiske eiendeler til utlandet. Kildeskatteplikten er begrenset til å omfatte betalinger til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland.

Kildeskatteplikten trer i kraft fra 1. juli 2021 for renter og royalty innvunnet etter dette tidspunktet, og fra 1. oktober 2021 for vederlag for bruk av eller retten til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter innvunnet etter dette tidspunktet.

Det vil gjelde noen unntak for kildeskatt på leiebetalinger for lovlige fartøyer innenfor ordningen. I enkelte tilfeller vil en andel av slike leiebetalinger kunne klassifiseres skattemessig som renter. I slike tilfeller vil denne delen av leiebetalingene i utgangspunktet omfattes av den foreslåtte kildeskatten på renter. Betalinger som omfattes av rederiskatteordningen bør i sin helhet unntas fra kildeskatt. Derfor er det bestemt at rentebetalinger ved finansiell leasing av fysiske eiendeler som skattlegges under rederiskatteordningen, som skattemessig klassifiseres som renter, unntas fra kildeskatteplikt. 

For en generell omtale av forslaget om innføring av kidleskatt på renter, royalty og leiebetalinger, trykk her.

Endring i 2021: Brexits virkninger for EØS-tonnasje

For selskaper innenfor den norske rederiskatteordningen gjelder krav om en minste andel EØS-registrert tonnasje. Skip med britisk flagg utgjør etter utløpet av overgangsperioden for Brexit 31. desember 2020 ikke lenger EØS-tonnasje. Dette vil også gjelde skip registrert i skipsregisteret på Gibraltar, med mindre det inngås en egen avtale. Norske rederibeskattede selskaper med skip registrert i UK eller Gibraltar må derfor vurdere om Brexit kan føre til at flaggkravet ikke lenger vil være oppfylt, og om det eventuelt er risiko for at vilkårene i rederiskatteordningen ikke lenger er oppfylt.

Uttalelser fra Finansdepartementet

Normrente
Dersom et selskap innenfor rederiskatteordningen har en egenkapitalandel som utgjør mer enn 70 % av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjøret, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 70 % multipliseres med en normrente som anses som skattepliktig inntekt. Normrenten for inntektsåret beregnes i januar det påfølgende året. Normrenten for inntektsåret 2020 er 0,9 %.

Flaggkrav 2020
Reglene om flaggkrav i rederiskatteordningen er utformet slik at dersom den nasjonale andelen av samlet EØS-registrert tonnasje er redusert sammenlignet med foregående år, gjelder ikke unntaket fra flaggkrav for det etterfølgende inntektsåret. 

Hver høst beregner og offentliggjør Finansdepartementet om det vil gjelde et flaggkrav for inneværende inntektsår. Beregningen er basert på tall innhentet fra Skatteetaten over utviklingen i andelen EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen.

Det gjelder ikke et flaggkrav for inntektsåret 2020.  

 

For mer informasjon om KPMGs tjenester, trykk her.