close
Share with your friends

Høringsnotat om norsk gjennomføring av bankpakken CRR2/CRDV og BRRD2

Finansdepartementet har sendt et forslag til gjennomføring av CRR2/CRDV og BRRD2 på høring.

Finansdepartementet har sendt forslag til gjennomføring av CRR2/CRDV og BRRD2 på høring.

I mai 2019 ble det vedtatt en rekke endringer i EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) og krisehåndteringsregelverk (BRRD). Endringene omtales samlet som «bankpakken» og består av CRR2-forordningen og CRDV-direktivet, som endrer kapitalkravsregelverket, samt endringer i krisehåndteringsdirektivet (BRRD2). De fleste bestemmelsene i CRR 2 trer i kraft i juni 2021 i EU, mens de fleste bestemmelsene i CRDV og BRRD2 blir gjeldende i EU i desember 2020. I tillegg ble det i juni 2020 vedtatt en såkalt Covid-19-forordning, som er ment som en tiltakspakke mot den pågående pandemien. Denne forordningen er allerede gjeldende i EU. Finansdepartementet har den 15. oktober sendt på høring et forslag til hvordan disse endringene skal gjennomføres i Norge. Høringsnotatet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Finanstilsynet, Norges Bank og Finansdepartementet. Nedenfor er en kort oppsummering av hovedelementene i høringsnotatet og kommende endringer. Endringene i CRR 2, CRD V og BRRD 2 er foreslått å bli tatt inn i norsk rett ved endringer i blant annet finansforetaksloven, CRR/CRD IV-forskriften og finansforetaksforskriften.

CRR 2 og CRD V – kapitaldekningsregelverket

Hovedendringene i CRR 2 og CRD V omfatter følgende:

Krav til offentliggjøring – pilar 3: Endringer i CRR 2 lemper på offentliggjøringskravene for mindre og ikke-komplekse foretak. Mye av informasjonen som skal offentliggjøres etter dagens regelverk, vil falle bort for disse foretakene. For å bli definert som et «mindre og ikke-komplekst» foretak, må foretaket oppfylle en rekke krav i CRR 2, blant annet at forvaltningskapitalen ikke overstiger 5 milliarder euro.

Kapitalkravslettelser – reduserte kapitalkrav for utlån til SMB, infrastrukturprosjekter, «salary-backed»-lån mv.: CRR 2 introduserer en utvidelse av SMB-rabatten som innebærer at en rabatt på 23,81 prosent gis for engasjement på opptil 2,5 millioner euro, mens for den resterende delen av engasjementet gis det en rabatt på 15 prosent. I gjeldende regelverk gjelder SMB-rabatten på 23,81 prosent for engasjementer opp til 1,5 millioner euro. CRR 2 introduserer en ny rabatt for investeringer i infrastrukturprosjekter som tilfredsstiller en rekke krav til risiko og forutsigbarhet for framtidige kontantstrømmer. Det introduseres videre lavere kapitalkrav for eksponeringer mot privatpersoner med pant i lønn eller pensjon (såkalte «salary-backed» loans). Disse engasjementene kan få risikovekt 35 prosent. Det implementeres også bestemmelser som tillater å inkludere visse software-eiendeler (programvarer) i ren kjernekapital ved beregning av ansvarlig kapital. I gjeldende regelverk skal alle immaterielle eiendeler gå til fradrag i ren kjernekapital.

Leverage ratio: CRR 2 introduserer et bindende krav til leverage ratio på 3 prosent, samt at globalt systemviktige banker får i tillegg en leverage ratio buffer som i prosent tilsvarer halvparten av bankens G-SII-buffersats. CRR inneholder ikke bufferkrav for øvrige banker eller nasjonalt systemviktige foretak. I gjeldende norsk rett skal banker, i tillegg til leverage ratio kravet på 3 prosent, ha en leverage ratio buffer på 2 prosent, mens systemviktige banker skal ha en buffer på 3 prosent. I høringsnotatet fremgår det at leverage ratio bufferen vil oppheves i sin nåværende form når CRR 2 trer i kraft i Norge. Det påpekes imidlertid at Finanstilsynet vil ha muligheten til å fastsette kravet utover minstekravet på 3 prosent, i pilar 2.

Øvrige endringer -  ny metode for motpartsrisiko, NSFR mv.: Det innføres en ny standardmetode for beregning av motpartsrisiko (SA-CCR) som vil erstatte dagens gjeldende standardmetoder. Det åpnes for at foretak med begrenset derivatvirksomhet kan bruke enklere metoder.  CRR introduserer også et bindende likviditetskrav NSFR (Net Stable Funding Ratio) på 100 prosent. Mindre og ikke- komplekse foretak kan bruke en forenklet NSFR. Det er videre innført en skjerpelse i regelverket for store engasjementer ved at kapitalmålet endres til kjernekapital. I gjeldende regelverk kan ansvarlig lån utgjøre en tredjedel av kapitalmålet.

Pilar 2, systemrisikobuffer mv.: CRD V gir et klarere skille mellom mikro- og makrotilsynsvirkemidler. CRD V presiserer at pilar 2-kravet kun skal dekke «foretaksspesifikk» risiko og ikke skal benyttes for å dekke systemrisiko. Pilar 2-kravet skal etter CRD V ha to komponenter, et minstekrav og en eventuell forventning om at foretaket har en ytterlige kapitalkravsmargin (P2G – «pillar 2 guidance»). Samtidig innføres det økt fleksibilitet i bruken av systemrisikobufferen. Systemrisikobufferen kan blant annet rettes mot sektorvise eksponeringer, for eksempel kun for næringseiendomsengasjementer. Det er også gjennomført enkelte endringer på andre områder, for eksempel godtgjørelsesordninger, der blant annet tilbakeholdsperioden for variabel godtgjørelse forlenges til minst 4 år.

I høringsnotatet påpekes det at rammeverket for risiko- og kapitalbehovsvurderinger, herunder fastsettelse av pilar 2-krav i CRD V, medfører at Finanstilsynet må gjennomgå sin praksis, for å sikre at norsk rammeverk er i tråd med bestemmelser i direktivet.

Øvrige endringer som ikke direkte knyttet til CRR 2 og CRD V

Blant andre endringer som er foreslått i høringsnotatet, er det verdt å nevne et forslag om at mindre og ikke-komplekse foretak etter definisjon i CRR2 skal unntas krav til separat risikoutvalg, godtgjørelsesutvalg, revisjonsutvalg og valgkomite. Terskelverdiene i forvaltningskapital for disse unntakene varierer i dagens regelverk mellom 5 og 20 milliarder kroner. I høringsnotatet foreslås det imidlertid at grensen for kravet til internrevisjon på 10 milliarder kroner ikke bør endres.

Ekstraordinær bankpakke i forbindelse med Covid-19

Som følge av Covid-19-pandemien ble det i juni 2020 vedtatt endringer i EUs kapitaldekningsregelverk for å lempe på enkelte krav og fremskynde tidligere vedtatte lettelser i kapitalkravene («Covid-19-forordningen»). Målet er å bidra til å dempe de økonomiske virkningene av pandemien. Kapitalkravlettelsene i CRR2, som allerede har trådt i kraft i EU etter Covid-19-forordningen, omfatter utvidelse av SMB-rabatten, rabatten for utlån til infrastrukturprosjekter, lavere risikovekt for «salary-backed»-lån, samt fradragsunntak i ren kjernekapital for software-eiendeler. Disse endringene skulle etter planen ikke blitt innført før juni 2021. Øvrige endringer i Covid-19-forordninger omfatter håndtering av misligholdte engasjementer med statsgarantier, forlengelse av innfasingsperiode for effekter av IFRS 9 på kapitaldekningen, samt endringer i håndtering av sentralbankreserver ved beregning av leverage ratio. Denne ekstraordinære bankpakken ble tidligere omtalt i Finansregulatorisk oppdatering og kan leses her: Oppsummering av EU-kommisjonens forslag til forordning med endringer i CRR og CRR 2

I høringsnotatet vurderes det at det er uforholdsmessig ressurskrevende å innføre disse bestemmelsene i Norge før Covid-19-forordningen tas inn i EØS-avtalen. Det foreslås derfor at Covid-19-forordningen innføres samtidig med CRR2 og BRRD2, dvs. tidligst 1. juli 2021. 

BRRD2 – krisehåndteringsregelverket

I høringsnotatet påpekes det at det nye BRRD2-direktivet til en viss grad allerede er operasjonalisert i Norge, likevel slik at selve direktivgjennomføringen i praksis vil medføre flere vurderingsparametere enn i den førtidig innføringen, som følge av blant annet mer detaljerte krav til fastsettelse av MREL.

MREL (Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities) består av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp. Tapsabsorberingsbeløpet er knyttet til gjeldende kapitaldekningskrav, mens rekapitaliseringsbeløpet er knyttet til forventet kapitalbehov etter at krisetiltak er gjennomført og virksomheten drives videre. MREL fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen. For foretak som etter krisetiltaksplan ikke skal krisehåndteres, men avvikles under offentlig administrasjon, skal krisehåndteringsmyndigheten vurdere om den skal begrense MREL til tapsabsorberingsbeløpet, dvs. vurdere om rekapitaliseringsbeløpet skal settes til null.

Det nye direktivet  viderefører gjeldende regler om at størrelsen på MREL fastsettes som summen av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp, men gir mer detaljerte regler for beregning av MREL. BRRD 2 gir ikke nasjonalt handlingsrom når det gjelder fastsetting av MREL. Krisehåndteringsmyndigheten har imidlertid et skjønnsmessig handlingsrom ved fastsettelse av MREL-krav for de enkelte foretakene. Det gjelder spesielt ved fastsettelsen av rekapitaliseringsbeløpet. I høringsnotatet fremgår det at dette handlingsrommet ikke er redusert sammenlignet med dagens bestemmelser i norsk rett. I høringsnotatet påpekes det at ettersom norsk regelverk allerede har  bestemmelser om krav til MREL, antas ikke endringene i BRRD2 å ha vesentlig betydning for hvor mye konvertibel gjeld som krisehåndteringsmyndigheten kan kreve at et foretak skal ha.

Øvrige endringer i BRRD2 omfatter et tilleggskrav for globalt systemviktige foretak (TLAC-kravet), innføring av disponeringsreskriksjoner ved brudd på MREL og innføring av krav til MREL for datterforetak (intern MREL).

Finn ut mer og ta kontakt: