close
Share with your friends

«Backstop»-forordningen: endringer i behandling av misligholdte lån i CRR og gjennomføring i norsk rett

Vi redegjør for Finanstilsynets vurderinger av høringsinnspill knyttet til gjennomføring av endringer i CRR.

Tilsynets vurderinger av høringsinnspill knyttet til gjennomføring av endringer i CRR.

Bakgrunn

Forordning (EU) 2019/630 (backstop-forordningen), som ble vedtatt i EU 17. april 2019, endrer reglene i gjeldende kapitalkravsregelverk (CRR) om behandling av misligholdte lån. Formålet med endringene er å sørge for at finansforetak setter av tilstrekkelig kapital til å møte framtidige tap, samt å skape incentiver til å unngå opphopning av problemlån i foretakene. Endringene er ment å bidra til at misligholdte lån selges ut av banksystemet slik at bankene kan få økt sin utlånskapasitet.

De nye reglene stiller krav om fradrag i ren kjernekapital for misligholdte lån som ikke er tilstrekkelig dekket av nedskrivninger. Fradragsbeløpet er lånebeløpet multiplisert med en nærmere angitt faktor, og fratrukket nedskrivninger. Fradraget tar hensyn til sikkerheter og øker over tid, dvs. jo lengre engasjement har vært i misligholdt, jo høyere fradrag. Reglene for fradrag er strenge for misligholdte usikrede lån ved at lånene etter tre år skal være fullt dekket av kapitalfradrag for den delen som ikke dekket av tapsnedskrivninger. I EU gjelder disse reglene for engasjementer som er gitt etter 26. april 2019. Endringene vil ha effekt på ren kjernekapital først sommeren 2021 for usikrede misligholdte lån, da det er først når et usikret engasjement har vært i misligholdt i to år at det stilles krav til fradrag i ren kjernekapital utover nedskrivninger. For øvrige misligholdte lån vil økte fradrag først gjelde når de har vært i misligholdt i tre år.

Finanstilsynet har utarbeidet, på oppdrag fra Finansdepartementet, et høringsnotat som gjelder gjennomføringen av disse bestemmelsene i Norge. Høringsnotatet var på høring i perioden november 2019 til februar 2020. Backstop-forordningen inneholder ingen nasjonale valg, det vil si at  nasjonale myndigheter ikke har muligheten til å justere eller endre disse reglene ved innføring i nasjonal rett. I høringsnotatet ble det foreslått å innføre de nye bestemmelsene ved henvisning i CRR/CRD IV-forskriften når forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen. I høringsnotatet oppsummerer Finanstilsynet at endringene vil ha begrenset effekt for norske finansforetak samlet sett, gitt daværende nivå av misligholdte engasjementer. Likevel påpekes det at konsekvensene vil være sterkest for enkelte finansieringsforetak som spesialiserer seg på oppkjøp og inndriving av misligholdte lån. I høringsnotatet foreslås det ingen unntak for disse typer finansforetak. Finansieringsforetak er i utgangspunktet ikke omfattet av kapitalkravsforordningen (CRR), men det er adgang i CRR til å la kravene i forordningen gjelde for disse foretakene. I Norge er regelverket slik at finansieringsforetak er underlagt kravene i CRR.

Finanstilsynet vurdering av høringsinnspill mv.

Finans Norge har i sitt høringssvar av 5. februar 2020 kommet med synspunkter om at det bør gjøres unntak fra de forsterkede kapitalkravene for misligholdte lån for de norske finansieringsforetakene som driver virksomhet knyttet til oppkjøp av misligholdte lån (porteføljeselskapene). Finans Norge fremhever blant annet at et effektivt annenhåndsmarked for problemlån forutsetter at kjøpere av porteføljer med problemlån ikke er underlagt de samme nedskrivningskravene som banker.

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert Finans Norges høringssvar til høringsnotatet. Finanstilsynet ble også bedt om en fornyet vurdering  av høringsforslaget i lys av endringene i markedssituasjon som følge av Covid-19.

Finanstilsynet har i sin vurdering av 30. september 2020 kommet til den konklusjon at de forsterkede kapitalkravene for misligholdte lån bør gjennomføres som tidligere foreslått av Finanstilsynet, slik at reglene også omfatter porteføljeselskapene som har konsesjon som finansieringsforetak. Finanstilsynet begrunner dette blant annet med hensynet til finansiell stabilitet og sunne kredittvurderinger. Videre vurderer Finanstilsynet at det ikke er grunn til å utsette gjennomføringen av forordningen som følge av covid-19 fordi norske banker er solide og har et godt utgangspunkt for å håndtere økt mislighold og utlånstap, samt at det vil ta tid før fradragene for misligholdte engasjementer vil øke.

De nye bestemmelsene om forsterkede kapitalkrav for misligholdte lån er ikke gjennomført i Norge ennå, men backstop-forordningen er tatt inn i EØS-avtalen.

Finn ut mer og ta kontakt: