close
Share with your friends

Arveavgiften – kan den virkelig bli innført igjen?

Arveavgiften kan bli en fanesak ved et eventuelt regjeringsskifte i 2021. Hva kan og bør du gjøre nå dersom arveavgiften blir gjeninnført?

Hva kan og bør du gjøre nå dersom arveavgiften blir gjeninnført?

Opphevelsen av arveavgiften i 2014 førte til en reell lettelse på overføringen av eiendeler og formue fra en generasjon til en annen siden det ikke lenger skal betales avgift på arv eller gave. Begrunnelsen for å oppheve arveavgiftsloven var at den ikke fungerte så godt, at den rammet urettferdig, og at den ga lite proveny til staten. Opphevelsen av arveavgiften var kanskje den største fanesaken for dagens regjering. Med skiftende politisk landskap etter neste valg kan arveavgiften fort bli en ny fanesak for en eventuell ny regjering etter valget høsten 2021 på den måten at arveavgiften på nytt kan bli innført. Hva kan du gjøre, og hva bør du i tilfelle gjøre før en slik arveavgift igjen blir innført?

Overføring til neste generasjon

I utgangspunktet er det å gi gave til barna, eller å kunne overføre midler gjennom arv en positiv ting. Det kan handle om at barna trenger økonomisk støtte, eller at barna gradvis læres opp til å ta vare på de midlene som tidligere generasjoner har bygget opp. Likevel kan det å gjennomføre et generasjonsskifte innebære at det må tas stilling til en del vanskelige spørsmål. Det kan være spørsmål som hvem som skal overta familiebedriften og til hvilken pris? Skal barna arve familiebedriften, eller hytta ved sjøen sammen, eller er det best at en overtar. Hvordan fordele midler jevnt, og ikke minst, hvordan unngå konflikt i familien?

I tillegg handler også generasjonsskifter om å hensynta gjeldende skatte og avgiftsregler. Siden 2014 har en ikke lenger trengt å tenke på at en overføring til neste generasjon utløser arveavgift. Etter neste valg kan det likevel bli aktuelt å måtte ta hensyn til at det igjen skal betales arveavgift på slike overføringer.

Sammenheng mellom arveavgiftsregler og skattereglene

Det mange kanskje ikke helt fikk med seg da arveavgiften ble avskaffet i 2014 var at den ble erstattet av det såkalte kontinuitetsprinspippet. Kort fortalt betyr det at hvis du mottar en eiendel som arv eller gave, f.eks. et du arver aksjene i familieselskapet, vil de ulike skatteposisjonene knyttet til disse aksjene som giver/arvelater hadde på disse aksjene bli overtatt av deg som mottaker, inkludert skatteposisjoner som inngangsverdien, skjermingsfradrag, innbetalt kapital m.m. Resultatet var at innføringen av kontinuitetsprinsippet dermed i realiteten var en skatteskjerpelse for mottaker, vel å merke først den dagen aksjene ble solgt videre. Den reelle fordelen ved bortfallet av arveavgiften i 2014 var dermed at avgiften/skatten først kommer til beskatning når midlene realiseres, og ikke ved en likviditetsmessig belastning ved selve overføringen av eiendomsretten gjennom arv eller gave. På denne måten vil det gjerne være en sammenheng mellom reglene om arveavgift, og hvilken skattebelastning de samme eiendelene skal få etter overføringen til barna gjennom arv eller gave. Dette er noe som også må løses ved en eventuell gjeninnføring av arveavgiften.

Det som likevel er sikkert er at en gjeninnføring av arveavgiften vil ha den ulempen at avgiften kan bli utløst ved selve overføringen fra en generasjon til en annen. Man kan dermed ikke styre selv når skattebelastningen skal komme for den som mottar midlene slik man kan nå.

Hva kan vi forvente av eventuelle nye regler om arveavgift?

Det er en kjensgjerning at de gamle reglene om arveavgift ga lite proveny til staten. Dette skyldes en kombinasjon av flere ting, men realiteten var at det i stor grad var mulig å planlegge en overføring til neste generasjon uten at dette utløste for høy avgift. Verdsettelsen var ofte lav, fribeløpene ble etter hvert ganske høye, overføring med bruksrett kunne gi lavere grunnlag mm. Likevel gav ofte gamle reglene en likviditetsmessig belastning som det ikke alltid var mulig å planlegge seg bort fra.

Dersom arveavgiften blir gjeninnført, er det all grunn til å forvente at disse reglene vil bli innstrammet sammenlignet med de reglene som gjaldt frem til 2014. Selv om det kan forventes at fribeløpene gjerne vil bli satt vesentlig høyere enn de tidligere fribeløp på kr 470 000 fra hver av giverne/arvelater, vil gjerne verdsettelsen bli satt mer tilnærmet virkelig verdi, og satsen vil kunne forventes å bli høyere enn tidligere marginalsats på 10 % ved gave til barn. Det vil ikke være utenkelig med et makssats på arveavgift på ca. 20 %. Det er også viktig å huske på at verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer nå gjerne i større grad avspeiler virkelig verdi ettersom fast eiendom i form av næringseiendommer i skattesammenheng gjennomgående verdsettes vesentlig høyere nå enn tidligere.

Hvor mye haster det å gjøre overføringer til neste generasjon?

Det sier seg selv at dersom arveavgiften blir gjeninnført med en sats på inntil 20 %, vil det være mulig å unngå denne avgiften dersom overføringen skjer før de nye reglene eventuelt blir gjeninnført. Ulempen er imidlertid at det ikke bør være arveavgiftsreglene som avgjør når midlene skal overføres fra en generasjon til neste. Likevel kan det være såpass mye skatt/avgift å spare ved å komme eventuelle nye regler i forkjøpet at det kan være verdt å gjøre en overføring helt eller delvis allerede nå.

Ingen vet sikkert om arveavgiften blir gjeninnført. Vi vet mye mer etter valget neste høst, og sannsynligvis vil det også være mulig å se situasjonen an frem mot neste høst uten at det kan gis ut noen garantier for at det fortsatt kan være lurt å se situasjonen an. Skatteregler har blitt endret over natten tidligere.

Hva kan være gode løsninger allerede nå?

Uansett kan det være hensiktsmessig allerede når å se på om det finnes gode løsninger for overføring til neste generasjon, uavhengig av om arveavgiften blir gjeninnført. Dette gjelder særlig overføring av midler i familieselskaper eller private holdingsselskaper hvor det ofte ligger store verdier i selskapene. Men det kan også gjelde verdifulle eiendommer, f.eks. hytter på fjellet eller ved sjøen, som fort kan få en høy verdsettelse ved innføring av ny arveavgift.

Overføring av aksjer i familieselskaper eller private holdingselskaper

Ofte ligger det store verdier i private familieselskaper eller holdingsselskaper. En overføring av aksjer i slike selskaper til neste generasjon etter at arveavgiften eventuelt er gjeninnført kan fort gi en stor avgifts-smell sammenlignet med å gjøre overføringen nå. Ofte kan en overføring til barna i form av B-aksjer med begrenset eller ingen stemmerett være en god løsning i slike tilfeller. Dette har mange fordeler:

  • Det kan gjøres en overføring av deler av selskapet før en eventuell arveavgift blir gjeninnført.
  • Som giver kan du beholde kontrollen i selskapet fortsatt i form av A-aksjer med stemmerett.
  • Det er til en viss grad mulig å legge en større utbytterett på A-aksjene contra B-aksjene.
  • Og ikke minst kan barna eventuelt fases inn i driften gradvis uten at de trenger å bli kastet inn i det ved en fullstendig overføring av hele selskapet.

Ved å gjøre en slik overføring av deler av selskapet nå, er det flere forhold som bør vurderes. Det kan ofte være hensiktsmessig å regulerer aksjonærforholdet nærmere i en aksjonæravtale. Hvis barna er umyndige, bør en vurdere hvordan dette slår ut i forhold til fylkesmannens rolle etter vergemålsloven. Er barna over 18 år, men i en studiefase, bør en vurdere hvordan dette slår ut i forhold til lån og stipend i lånekassen. Ofte kan det være fornuftig å vurdere hva som kan skje i fremtiden, slik at det gjerne vil være hensiktsmessig å opprette en fremtidsfullmakt i tilfelle giver ikke lenger er i stand til å forvalte sine egne midler. Noen ganger bør også en senere overføring av de resterende aksjene reguleres nærmere i et testament. Det bør også vurderes nærmere hvilke skatteposisjoner som er knyttet til den enkelte aksje. Særlig gjelder dette i forhold til registrert innbetalt kapital som ofte kan tilbakebetales uten skatt.

Videre er det gjerne hensiktsmessig å se nærmere på hvordan barna skal eie sine aksjer i selskapet. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å etablere hver sine holdingsselskap for hvert av barna. En slik tilrettelegging for å oppnå en hensiktsmessig eierstruktur kan ofte ta noe tid å få på plass.

Overføring av fast eiendom i form av bolig eller hytte

Det kan også være fornuftig å vurdere om det skal gjøres noen form for overføring av fast eiendom til barna før en eventuell gjeninnføring av arveavgiften. En overføring kan skje ved at giverne forbeholder seg bruksrett til eiendommen, samtidig som eiendommen reelt sett er overført til et eller flere av barna. Tidligere ble dette med bruksrett benyttet som en måte å redusere arveavgiftsgrunnlaget med. Nå kan det derimot brukes for å beholde noe av bruksretten til eiendommen, samtidig som en slipper arveavgiften fullt ut. Det kan også være verdt å merke seg at dersom giverne, far og mor, kunne solgt en bolig skattefritt, eller hytta uten gevinstbeskatning p.g.a. opptjent eier- og botid, vil arvingene kunne få oppregulert sin inngangsverdi på slike eiendommer til markedsprisen på gave/arvetidspunktet. Det er derfor smart å innhente en takst/verdivurdering dersom slike eiendommer blir overført.

Planlegging er viktig

Som det fremgår kan generasjonsskifter by på en del utfordringer. Ofte kan det være lønnsomt å ikke vente for lenge med å gjøre grep. Det kan ta tid å finne de riktige løsningene, og ikke minst gjøre de riktige grepene i forhold til eierstruktur før midler overføres til neste generasjon. Det er med andre ikke alltid lurt å se situasjonen an helt inn til det er avgjort om arveavgiften blir gjeninnført. Og planlegging er ikke minst viktig for å finne løsninger som kan bidra til å unngå at det oppstår konflikter mellom arvingene.

Kontakt oss