Kompensasjonsordningen etablert etter COVID-19 er en ordning som stiller store krav til nøyaktigheten av opplysningene næringsdrivende selv har gitt.
  • Økokrim og Skatteetaten øker fokuset på etterkontroll av kontantstøtte utbetalt som en del av kompensasjonsordningen. Ordningen anses å være den tiltakspakken knyttet til COVID-19 som er mest utsatt for svindel mot fellesskapet.
  • Det er risikabelt å tro at alt er i orden når foretaket først har mottatt støtte. I de tilfeller hvor det foreligger misbruk eller ikke unnskyldelige feil, har Skatteetaten gitt klare signaler om at misbruk av tillitsbaserte ordninger vil bli slått hardt ned på.
  • KPMG kan hjelpe med en grundig faktaundersøkelse som understøtter faktum for urettmessige tildelinger og de juridiske momentene som må vurderes for deres foretak. 

Kompensasjonsordningen etablert i kjølvannet av COVID-19, er en tillitsbasert ordning som stiller store krav til nøyaktigheten av opplysningene næringsdrivende selv har gitt. Selvstendig næringsdrivende, bedriftseiere og styremedlemmer kan risikere straff dersom ufullstendige eller uriktige opplysninger er lagt til grunn for kontantstøtten som er mottatt. Dette inkluderer administrative sanksjoner eller straff som normalt innebærer tilbakebetaling av urettmessig tildelt kontantstøtte, i tillegg til et tilleggsgebyr. I alvorlige tilfeller vil næringsdrivende risikere politianmeldelse etter straffelovens bestemmelser. 

Kommende tiltak

Kompensasjonsordningen ble lansert 17.april 2020, og kom raskt på plass som en del av regjeringens tredje krisepakke. Flere foretak hastet med å søke kontantstøtte for å opprettholde aktivitet og møte sine forpliktelser. Dette kan ha ført til at foretak, bevisst eller ubevisst, har mottatt mer i støtte enn det som er riktig. Som et forventet kontrolltiltak har Skatteetaten uttalt at de vil gjøre et betydelig arbeid med etterkontroller. Økokrim har også varslet tiltak for å hindre uriktige utbetalinger.

I skrivende stund, er Skatteetaten i full gang med å gjennomføre kontroller som kan avdekke svindelforsøk i kompensasjonsordningen for næringslivet. Mot slutten av juni opplyste Skatteetaten at de nå har truffet 1660 vedtak om tilbakebetaling av midler mottatt gjennom kontantstøtteordningen.  Dette kommer som følge av selskaper har trukket sin søknad, foretatt korrigereringen på opplysninger eller det er funnet frem til uoverensstemmelser som leder til et vedtak om at foretaket ikke har krav på tilskudd. De samlede tilbakebetalingskravene utgjør om lag 32,5 millioner kroner, og det er informert om at ytterligere 900 selskaper vurderes for etterkontroll. Så langt har Skatteetaten politianmeldt én sak knyttet til kompensasjonsordningen.

Økt tilsyn og kontrollvirksomhet

Pål Lønseth, ny sjef for Økokrim, bemerker at ordninger for å motvirke virkninger av COVID-19 på næringslivet gir et økt mulighetsrom for svindel mot felleskapet. Deres trusselvurdering er at kompensasjonsordningen er mest utsatt i denne sammenheng. Partiene på Stortinget har merket seg at Økokrim i sin nye trusselvurdering forventer økt svindel med dagpenger, ulovlig utnyttelse av statens milliardpakker til næringslivet og økt konkurskriminalitet. Det er av den grunn varslet økt tilsyn og kontrollvirksomhet som utføres og ledes av Skatteetaten, et arbeid med etterkontroller som vil pågå over lengre tid.  Avdekkes det feil under etterkontroll vil foretakene ha dårlige kort på hånden. Sannsynligheten for at eventuelle feil kan oppdages er stor, og det er gitt klare signaler fra Skatteetaten om at misbruk av tillitsbaserte ordninger vil bli slått hardt ned på. Foretaket vil måtte tilbakebetale pengene som er uberettiget mottatt, og i de tilfellene hvor det foreligger misbruk eller ikke unnskyldelige feil, må det påregnes et straffebeløp på 30 eller 60%.

Skatteetatens preliminære kontroll-løsning bygger på et innebygd system for å verifisere søker, og kontrollere beløpet det søkes om, via kryssjekker opp mot ulike registerdata. I tillegg blir det utført kontroller i ettertid for å avdekke eventuell misbruk av ordningen. Søkeren må også kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt og ha bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på at de oppgitte beløpene er riktig.

Det er av den grunn risikabelt å tenke at når man først har mottatt støtte så er alt i orden. Den næringsdrivende anbefales å gjøre en grundig etterkontroll av innholdet i søknaden før det er for sent. 

Tolkningsspørsmål om hva foretakene kan gjøre med eksempler (hva kan gå feil)

Skatteetatene har gjengitt følgende kjennetegn i feil og uoverensstemmelser i innsendte søknader:

  • Uklarheter om foretaket er blitt pålagt å stenge av staten
  • Avvik mellom opplysninger i søknad og det innleverte oppgaver og rapporteringer viser
  • Nyregistrert foretak i 2020 som oppgir faste uunngåelige kostnader i 2019, eller sesong / oppdrag baserte selskaper som kan ha normal volatilitet i inntekter og kostnader bruker de samme tallene fra året før
  • Ulogiske sammenhenger mellom søknad og øvrig oppgaveinnlevering
  • Foretak som er stengt av andre årsaker enn korona-situasjonen, som for eksempel oppussing.

Oppgaven foretakene har levert inn beror i flere tilfeller på selskapets beregninger, og det kan fort oppstå tolkningsspørsmål når det gjelder hva som er inntektsfallet fra foregående regnskapsår, og hvilke kostnader som kan henføres til å være faste og uunngåelige.

For egne næringsområder vil særegne utfordringer melde seg som et resultat av egne regnskapsprinsipper. Eksempelvis vil det være viktig for foretak med langsiktige tilvirkningskontrakter å senere kunne underbygge at rapportert omsetning er fullstendig og basert på løpende avregningsmetode, inkludert fortjeneste. For selskaper innenfor salg- og tjenestesektoren skal det kunne underbygges at omsetningstallene som er lagt til grunn inneholder henvisning til relevant regnskapsmateriale og hvordan omsetningen er periodisert. Avvik fra rapportert omsetning i søknaden mot bokført omsetning må kunne forklares. Også her vil administrative sanksjoner eller straff kunne gjøres gjeldende, hvorav de mest alvorlige tilfellene kan ende i politianmeldelse.

Dersom uriktige eller ufullstendige opplysninger er funnet i din søknad kan KPMG hjelpe med å minimere eller fullstendig begrense skadeomfanget for ditt foretak. 

Hvordan kan KPMG hjelpe

For å sikre at man har mottatt riktig kompensasjonsbeløp, eventuelt unngå straff og sanksjoner som følger av ufullstendige eller uriktige opplysninger avdekket under etterkontroll av myndighetene, hjelper advokater og finansielle rådgivere/granskere i KPMG deg med å håndtere de utfordringer som en etterkontroll innebærer. KPMG har eksperter på kontantstøtteordningen som kan hjelpe deg med;

  • En grundig faktaundersøkelse som understøtter faktum for de urettmessige tildelinger og juridiske momentene som må vurderes for deres foretak.
  • Tett rådgivning og oppfølging mot Skatteetaten dersom uhellet skulle være ute. Vår erfaring fra tilsvarende problematikk ved innlevering av dokumentasjon til myndighetene, er at egenrapportering av feil avkorter eller begrenser sanksjonene.
  • Bistand for å minimere risiko for administrative sanksjoner eller straff, og redusere eksponeringen foretaket kan bli utsatt for
  • Juridisk bistand med tolkning av regelverk og forskrifter.