close
Share with your friends

EBAs retningslinjer for utlånspraksis

Den 29. mai 2020 publiserte EBA retningslinjer for utlånspraksis (Guidelines on Loan origination and monitoring).

EBAs retningslinjer for utlånspraksis (Guidelines on Loan origination and monitoring).

Den 29. mai 2020 publiserte EBA retningslinjer for utlånspraksis (Guidelines on Loan origination and monitoring). Retningslinjene er blant de mest omfattende retningslinjene EBA har publisert, og vil kunne påvirke bankene vesentlig. I retningslinjene er det presisert omfattende og detaljerte forventninger til hvordan bankene skal praktisere og integrere flere underliggende regelverk. Disse forventningene, sammen med korte tidsfrister, vil kreve et sterkt fokus fra bankene for å kunne etterleve retningslinjene.

Formålet med retningslinjene er å forbedre bankenes praksis og tilhørende rammeverk for intern styring og kontroll samt prosesser knyttet til kredittgivning. Retningslinjene skal sikre at bankene har robuste og forsvarlige mekanismer for risikotakning, og at nye lån har høy kredittkvalitet. Retningslinjene skal også sikre at bankenes praksis er i henhold til reglene for forbrukerbeskyttelse, og at kunder blir rettferdig behandlet.

EBA har basert retningslinjene på nasjonal praksis (i EU land), og erfaring fra tilsynsmyndighetene. Retningslinjene har også til hensikt å adressere feil og mangler i bankenes kredittgivningspraksis som ble avdekket i tidligere finansielle kriser. Retningslinjene reflekterer videre tilsynsmyndighetenes prioriteringer. Dette gjelder spesielt økende fokus på risiko knyttet til ESG-faktorer, bærekraftige utlån, hvitvasking og terrorfinansiering. Nedenfor har vi kort oppsummert noen av hovedområdene som blir påvirket av disse retningslinjene. Som beskrevet innledningsvis, er dette de mest omfattende retningslinjene som er utgitt av EBA, og det er en rekke områder i bankene som blir påvirket.

Internkontroll og styring

Retningslinjene stiller betydelige krav til intern styring og kontroll i kredittprosessen, og bygger videre på EBAs retningslinjer for intern styring (EBA GL 11). Retningslinjene tydeliggjør beslutningsprosessen for kredittgivning, og gir detaljerte krav til intern styring ved innvilgelse og oppfølging av utlån gjennom hele lånets levetid.

Retningslinjene presiserer også krav til hvordan bankene bør integrere risiko knyttet til ESG faktorer og bærekraft i sin utlånspraksis. Retningslinjene inneholder ytterligere krav til hvordan regelverkene knyttet til anti-hvitvask og anti-terrorfinansiering bør vurderes i utlånsprosessen.

Kredittvurderinger

Retningslinjene stiller særlige krav til vurdering av kunders kredittverdighet for ulike typer kreditter. Det blir gitt veiledning om hva som bør vurderes innenfor ulike typer kreditt, krav til dokumentasjon av kredittbeslutninger og informasjon i låneavtaler. For å oppfylle kravene vil bankene antagelig måtte innhente mer informasjon enn de gjør i dagens kredittvurderinger. Det stilles også krav til hvordan innhentet informasjon og data om kunder for slike formål bør håndteres. Disse kravene tydeliggjør også EBAs mål om økt forbrukerbeskyttelse på kredittområdet. EBA har i sine retningslinjer også presisert krav til modeller for automatisk kredittvurdering. Det er betydelige forventninger til adekvat intern styring og kontroll, samt vesentlige krav til dokumentasjon ved bruk av automatisk kredittvurdering.

Prising

Retningslinjene setter forventinger om en risikobasert prising av lån samt at det er etablert og dokumentert et rammeverk for prisingen. Det blir spesifisert risiko- og kostnadselementer som bankene bør vurdere, og reflektere, i prisingen av nye utlån. Elementer som bør inkluderes i prisingen er for eksempel kapitalkostnaden (regulatorisk og økonomisk kapital allokert per relevant område), operative og administrative kostnader, samt finansieringskostnader. Allokeringen av ulike typer kostnader for prisingen av produkter gjør at bankene må ha prinsipper, systemer og rutiner for slik kostnadsallokering. For banker som enda ikke har dette på plass, må prinsipper, systemer og rutiner for slik allokering implementeres før man kan gjennomføre prisingen i henhold til de nye retningslinjene.

Det blir gitt veiledning for måling av lønnsomhet i forbindelse med prisingen. Det forventes at bankene etablerer policyer og rutiner med målekriterier for lønnsomhet for kreditter og virksomhetsområder. Det blir gitt konkrete eksempler på lønnsomhetsmål som kan benyttes.

Prisingsstrukturen bør reflektere bankenes risikoappetitt for kredittrisiko og forretningsstrategi. Prisingen bør også reflektere egenskapene til låneproduktet, og ta hensyn til konkurranse og rådende markedsforhold. Prisingsstrukturen bør være transparent og dokumentert, og støttet av kontrollmekanismer, eksempelvis en egen komité for prising. En eventuell komité skal være ansvarlig for oppfølging av prisingsstrukturen, og individuell prising når det er relevant.

Retningslinjene gir ingen krav til spesifikk prisingsstrategi, da det er opp til den enkelte bank.

Verdsettelse av sikkerheter

Det blir gitt veiledning for verdsettelsen av pant i forbindelse med kredittgivning. Det stilles krav om at bankene bør etablere policyer og rutiner for verdsettelsen. Bankene bør sikre at slik verdsettelse blir gjort i henhold til internasjonale, europeiske og nasjonale standarder.

Det blir videre gitt veiledning om at nye lån til selskaper hvor eiendom blir benyttet som sikkerhet, bør banken sikre at slike eiendommer blir vurdert av en intern eller ekstern verdsetter som også gjennomfører besøk på eiendommen. Det er spesifisert unntak for denne besøksplikten i retningslinjene, men dette viser hvor store endringer dette vil kunne gi for mange banker.

Retningslinjene stiller også krav til hvordan etterfølgende verdsettelse bør overvåkes og følges opp gjennom hele levetiden til lånet. Det bør etableres policyer og prosesser for hvordan bankene skal følge opp verdsettelsen, og eventuelt behov for reevaluering av verdsettelsen.

Mange banker benytter verdsettelsesmodeller, og det er presisert hva disse modellene bør dekke og hvordan bankene må ha rutiner for oppfølging av modellene.

Løpende oppfølging av kredittrisiko og kreditteksponering

Bankenes rammeverk for løpende oppfølging av kredittrisiko og datainfrastruktur bør gi bankene mulighet til å følge hele kredittprosessen, inkludert overvåkning og rapportering av alle kredittvurderinger og avvik fra kredittpolicy. I dette rammeverket bør banken sikre implementering og anvendelse av relevante nøkkelrisikoindikatorer for låneprodukter og porteføljer som sikrer god informasjon om risikoen. Dette skal bidra til å overvåke og vurdere utviklingen i kredittrisiko for porteføljer og banken som helhet. Banken bør sikre at dette rammeverket og datainfrastruktur kan gjøres ned på engasjementnivå.

Det stilles også krav til eksempelvis overvåkning og oppfølging av lånevilkår på engasjementnivå, noe som kan være utfordrende for mindre banker med dagens systemer.

Implementeringsperiode

De nye retningslinjene vil gjelde fra 30. juni 2021 i EU.

Det er overgangsordninger som skal gjøre implementeringen enklere for bankene som følge av de operasjonelle utfordringene av COVID-19. Uavhengig av disse overgangsordningene presiseres EBA at alle utlån krever effektiv overvåkning og styring av risiko.

EBA ber også tilsynsmyndighetene om å utøve skjønn og være pragmatiske når det gjelder tilsyn med implementeringen av retningslinjene på grunn av bankenes operasjonelle prioriteringer som følge av COVID-19.

Kontakt