close
Share with your friends

Godtgjørelsesordninger i finansforetak og verdipapirforetak

Finanstilsynet publiserte den 19. mai 2020 et nytt rundskriv om godtgjørelsesordninger i finansforetak og verdipapirforetak.

Finanstilsynet publiserte 19. mai et nytt rundskriv om godgjørelsesordninger.

Finanstilsynet publiserte den 19. mai 2020 et nytt rundskriv om godtgjørelsesordninger i finansforetak og verdipapirforetak (Rundskriv 2/2020). Rundskrivet reflekterer endringene i finansforetaksforskriften kap. 15 som trådte i kraft 31. desember 2019, samt endringen i CRD IV-forskriften § 2, som inntar de utfyllende kommisjonsforordningene 604/2014 og 527/2014 i norsk rett. Kravene til godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak følger av Solvens II-forskriften, og er skilt ut i et eget kapittel i rundskrivet. Rundskriv 15/2014 er opphevet.

Godtgjørelsesordninger i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak

Banker, kreditt- og finansieringsforetak (heretter omtalt som kredittinstitusjoner) og verdipapirforetak skal ha retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordninger for alle ansatte. Det er styrets ansvar at foretaket har fastsatt dette.

For kredittinstitusjoner og verdipapirforetak gjelder i tillegg særlige krav til godtgjørelsesordninger for ledende ansatte, ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Finanstilsynet la i tidligere rundskriv til grunn at foretakene skulle benytte kriteriene som fulgte av kommisjonsforordning 604/2014 artikkel 4 ved vurderingen av hvilke personer som skulle være omfattet. Kommisjonsforordningen gjelder nå direkte for norske foretak, og tilsvarende kriterier skal dermed fortsatt benyttes. Det kan være verdt å merke seg at EBA har sendt utkast til ny teknisk standard på høring.

Foretaket kan bestemme at personer som oppfyller ett av de kvantitative kriteriene i forordningens artikkel 4 nr. 2 likevel ikke skal anses for å være en risikotaker. I tilfeller der foretaket unntar ansatte som forrige regnskapsår mottok samlet godtgjørelse på 500 000 euro eller mer, skal foretaket gi Finanstilsynet melding om dette. For ansatte som forrige regnskapsår mottok en samlet godtgjørelse på 750 000 euro eller mer, kreves forhåndsgodkjenning fra Finanstilsynet for å unnta disse fra å bli ansett som risikotakere. Særlige regler gjelder dersom den ansatte mottar en samlet godtgjørelse på over 1 000 000 euro. Meldeplikten og plikten til å søke om forhåndsgodkjennelse er nye med gjennomføringen av kommisjonsforordningen. Finanstilsynet legger til grunn punkt 5 og 5.1 i EBAs retningslinjer 2015/22 ved beregningen av inntekt og praktiseringen av melding og søknad om forhåndsgodkjenning.

Minst halvparten av den variable godtgjørelsen skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling, som ikke kan disponeres fritt tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Gjennom kommisjonsforordning 527/2014 er det fastsatt regler for hvilke type instrumenter som i tilstrekkelig grad reflekterer foretakets kredittkvalitet ved fortsatt drift, og er egnet til å bli brukt til variabel godtgjørelse. Fra årsskiftet ble en bestemmelse om at dersom den variable godtgjørelsen utgjør et meget høyt beløp, skal minst 60 prosent ikke kunne disponeres fritt tatt inn i § 15-4 sjette ledd.  Ved fastsettelse av perioden skal det som tidligere tas hensyn til foretakets forretningssyklus og risikoen i foretaket, og det stilles nå i tillegg krav til at den aktuelle medarbeiderens arbeidsoppgaver inntas i vurderingen.

Fra årsskiftet ble det også inntatt en bestemmelse i § 15-4 sjette ledd om at variabel godtgjørelse kun skal opptjenes, eller utbetales dersom det er forsvarlig ut ifra foretakets samlede økonomiske stilling. Foretakene skal videre fastsette spesifikke kriterier for fradrag i og tilbakebetaling av inntil 100 prosent av den samlede variable lønn, der situasjoner knyttet til medarbeiderens adferd skal hensyntas.  Dette er regulert i § 15-4 ellevte ledd.

Plikten til å offentliggjøre informasjon om foretakets godtgjørelsesordninger som fulgte av finansforetaksforskriften § 15-3 annet ledd, er opphevet som følge av gjennomføringen av CRR i norsk rett. CRR artikkel 450 inneholder regler om offentliggjøring som er mer omfattende enn offentliggjøringsplikten som fulgte av finansforetaksforskriften på dette området.

Finanstilsynet viser for øvrig til at både EBA og EIOPA i tilknytning til utbruddet av COVID-19 har uttrykt at foretakene bør vurdere å øke andelen av variabel godtgjørelse som utsettes eller utvide utsettelsestiden. Videre er det gitt uttrykk for at godtgjørelse, og spesielt den variable delen, bør fastsettes konservativt.

Godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak

Godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak var tidligere regulert i samme forskrift som kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, og var omhandlet sammen med de øvrige finansforetakene i rundskrivet. I gjeldende regelverk er godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak omfattet av de generelle kravene i finansforetaksloven, samt kravene som følger av Solvens II-forskriften § 53, som gjennomfører kommisjonsforordning 35/2015. Kravene til godtgjørelsesordninger i forsikringsforetak har likhetstrekk med kravene som gjelder for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, men er mindre detaljerte. Rundskrivet gir i liten grad veiledning utover det som fremkommer direkte av kommisjonsforordningen.

I likhet med de øvrige finansforetakene skal forsikringsforetakene ha skriftlige retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordninger for alle ansatte. Kravene til retningslinjene og prinsippene som skal legges til grunn for disse fremgår av kommisjonsforordningens artikkel 258 og artikkel 275.

Retningslinjene skal inneholde særlige regler for godtgjørelse til medlemmer av ledelses-, kontroll- og administrasjonsorganer, samt for enkelte ansatte med arbeidsoppgaver som har en vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil. Godtgjørelsen skal bestå av en fast og en variabel del, og fordelingen skal være balansert, og den faste delen høy nok til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen. Ved fastsettelsen av den variable delen gjelder rundskrivets punkt 3.3.1 og 3.3.2 tilsvarende for forsikringsforetak.

En vesentlig del av den variable godtgjørelsen skal bestå av en fleksibel, utsatt del. Utsettelsesperioden skal være i minst tre år og tilpasses foretakets virksomhet og risikoer. Finanstilsynet viser i rundskrivet til at EIOPA har gitt uttrykk for at en utsettelse på 40 prosent av variabel godtgjørelse anses som en vesentlig del. Utsettelsesperioden skal være i minst tre år og tilpasses foretakets virksomhet og risikoer.

I tilknytning til utbruddet av COVID-19 har EIOPA gitt uttrykk for at foretakene bør vurdere å øke den variable delen av godtgjørelse som ikke kan disponeres fritt, og/eller forlenge utsettelsesperioden.

Finanstilsynets oppfølging

I henhold til rundskrivet vil Finanstilsynets oppfølging av godtgjørelsesreglene være risikobaserte og blant annet skje som en del av stedlig tilsyn og ved stikkprøvekontroller. Videre vil tilsynet legge til grunn retningslinjer fra EBA og EIOPA ved oppfølging av foretakenes godtgjørelsesordninger.

Både EBA og EIOPA har i tilknytning til utbruddet av COVID-19 gitt uttrykk for at foretakene bør påse at de har godtgjørelsesordninger som fremmer god risikostyring og reflekterer den aktuelle økonomiske situasjonen.