close
Share with your friends

COVID-19: Ny lov om gjeldsforhandlinger

For å avhjelpe konsekvensene av COVID-19 for norske bedrifter, er det nå hastevedtatt en ny midlertidig lov om gjeldsforhandlinger (rekonstruksjon).

Ny midlertidig lov om rekonstruksjon av gjeld.

Artikkelen ble publisert 7. mai 2020, og er oppdatert 8. mai 2020*.

For å avhjelpe konsekvensene av COVID-19 for norske bedrifter, er det nå hastevedtatt en ny midlertidig lov om gjeldsforhandlinger (nå kalt rekonstruksjon). Målet er å gi utsatte bedrifter flere virkemidler og mer spillerom i forhandlinger med kreditorene enn det man har i dagens lovgivning.

Innledning

Frem til nå har reglene for gjeldsforhandlinger vært å finne i konkursloven. Etter disse bestemmelsene har bedrifter kunnet begjære gjeldsforhandlinger med sine kreditorer i en prosess styrt av tingretten. Utfallet av slike gjeldsforhandlingene vil være enten en frivillig gjeldsordning (eksempelvis med betalingsutsettelser og/eller reduksjon av gjeld), en tvangsakkord eller en konkurs. Gjeldsforhandlinger kan selvfølgelig også foregå utenrettslig (privat).

Ordningen med gjeldsforhandlinger er i Norge blitt svært lite brukt, og det åpnes kun et fåtall gjeldsforhandlinger i året. Bakgrunnen til dette er sammensatt, men en medvirkende faktor er at bedriftene på tidspunktet for gjeldsforhandlinger allerede har for en for presset økonomi og likviditet, slik at det ikke vil være tilstrekkelige midler til å finne en løsning for bedriften og kreditorene. Dette henger sammen med at grunnvilkåret for å begjære gjeldsforhandlinger etter konkurslovens bestemmelser er at bedriften (skyldner) er illikvid, altså at bedriften ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (mer om dette nedenfor).

I lys av de akutte utfordringene næringslivet nå møter som følge av COVID-19 utbruddet, er det vedtatt en ny midlertidig lov om "rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av COVID-19" (Rekonstruksjonsloven). Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet, med et ønske om at de nye reglene kan bidra til at bedrifter som ellers er lønnsomme kan reddes og at arbeidsplasser dermed sikres. Reglene vil dermed kunne bidra til å skille mellom bedrifter som kan være levedyktige under normale forhold og bedrifter som generelt er tapsbringende.

Forslaget har bakgrunn i en utredning om rekonstruksjon og endringer i konkursloven som var på høring høsten 2016, og hvor det var foreslått omfattende endringer konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger. Grunnet blant annet nye EU-regler har utredningen så langt ikke vært fulgt opp.

De nye reglene vil – så lenge loven er i kraft – erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger. Det fremkommer imidlertid av forslaget at de midlertidige reglene om rekonstruksjon som nå gis vil kunne videreutvikles til å bli permanente regler.

Sentrale endringer

Regjeringen fremhever at målet med de foreslåtte endringene er å gi utsatte bedrifter flere virkemidler i forhandlinger med kreditorene enn det man har i dagens lov. Noen av de sentrale endringene er følgende:

Tidspunktet bedrifter kan begjære rekonstruksjon

Etter "gamle" regler kunne gjeldsforhandling først begjæres når en skyldner ikke kunne oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfalt (kalt illikviditet). Et slikt inngangsvilkår medfører i praksis store vanskeligheter for gjennomføringen av en rekonstruksjonsforhandling, da forholdet til kreditorene allerede er fastlåst.

Ved de nye reglene vil forhandlinger om rekonstruksjon av gjeld kunne innledes på et langt tidligere tidspunkt, og mens skyldneren fortsatt har midler igjen (er likvid). Terskelen etter nye regler er at bedriften må være i en situasjon der bedriften "har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer". Dette vil f.eks. kunne være situasjonen for en bedrift som i hovedsak klarer å holde seg flytende per dags dato, men som ser at man om f.eks. 6 måneder har gjeld som forfaller og som bedriften ikke vil kunne betale, eller at man har kontraktsforpliktelser (eks. leieavtale) som på grunn av vesentlige konjunkturendringer mv. er blitt så tyngende at den innen overskuelig fremtid vil knekke driften. Reglene får dermed et videre anvendelsesområde, som også er nødvendig for å få til en vellykket rekonstruksjon og forhandlingsprosess med kreditorene.

Hvem som kan begjære rekonstruksjon

Etter "gamle" regler var det kun skyldner som kunne begjære gjeldsforhandlinger/rekonstruksjon av gjeld. Etter de nye reglene er utgangspunktet fortsatt at det er skyldneren som skal begjære rekonstruksjon. Dette da bedriften selv antas å ha best forståelse av alvoret i sin økonomiske situasjon, samt at en vellykket gjeldsforhandling avhenger av bedriftens aktive medvirkning.

Nytt er imidlertid at også kreditorer vil kunne begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling, men kun dersom skyldneren er illikvid (ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller). Bakgrunnen for at kreditorenes mulighet til å begjære rekonstruksjon er begrenset til disse tilfellene er at begrepet "alvorlige økonomiske problemer" er skjønnspreget, og at mange bedrifter som har høyere gjeld enn eiendeler (eks. start-ups og teknologibedrifter) har tro på at bedriften i fremtiden vil tjene penger – og tilstrekkelig likviditet.

Finansiering i rekonstruksjonsperioden – Chapter 11

Bedrifter som er under gjeldsforhandlinger kan ikke stifte ny gjeld uten samtykke. Videre var det etter "gamle" regler ingen åpning for etablere særskilt prioritet for pantesikkerhet for lån til finansiering av videre drift i gjeldsforhandlingsperioden. Dette medførte at det kunne være svært vanskelig å finansiere fortsatt drift i perioden, da dette krever tilgang på likvide midler eks. til betaling av lønn, husleie, kjøp av varer/tjenester mv.

Med de nye reglene gis det en mulighet for å etablere "superprioritet": pantesikkerhet for lån til fortsatt drift i – og finansiering av – rekonstruksjonsperioden i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med prioritet foran eksisterende panthavere. Slik finansiering kan også sikres med legalpant med prioritet foran eksisterende panthavere. Dette er en mulighet som vi kjenner igjen fra såkalte Chapter 11 prosesser i USA og andre land, og som til en viss grad vil kunne være nødvendig for å oppnå en vellykket rekonstruksjon og drift.

Man har ved lovarbeidet vært bevisst på at slik superioritet vil kunne gå på bekostning av de eksisterende panthavere ved at deres sikkerhet blir dårligere. Likevel antas det nødvendig med slike regler for å sikre vellykkede rekonstruksjoner. Slike lån kan videre bare opptas etter samtykke fra rekonstruksjonsutvalget, og bedriften må i forkant fremlegge budsjett for driften som viser at det er behov for slikt lån. Dersom eksisterende panthaveres sikkerhet blir "vesentlig forringet", eller tingretten finner at det ikke er tilstrekkelig behov for slikt lån, kan retten omgjøre rekonstruksjonsutvalgets samtykke.

Konvertering av gjeld til egenkapital

For en del bedrifter vil det være ønskelig at kreditorene gis mulighet til å konvertere gjeld til egenkapital i selskapet, slik at det gjennomføres en kapitalforhøyelse der de nye aksjene blir tegnet av kreditorene og aksjeinnskuddene gjøres opp ved motregning. Dette kan enten komme i tillegg til eller istedenfor dividendeutbetaling i form av kontanter ved en akkord/rekonstruksjon. Slike beslutninger må da følge aksjelovenes regler, herunder kravet om 2/3 flertall for vedtektsendringer. Også beslutninger om utstedelse av konvertible obligasjoner eller andre finansielle instrumenter krever 2/3 flertall på generalforsamlingen. Dette innebærer at slike prosesser kan stanset av et "negativt flertall" på 34% av aksjekapitalen/stemmene i selskapet. I tillegg til de selskapsrettslige prosesser må også kreditorene gå med på en slik løsning. Konkurslovens "gamle" regler hadde ingen særlig regulering av dette i forbindelse med gjeldsforhandlinger, og en slik ordning krevet dermed aksept fra alle kreditorene.

Den nye loven inneholder regler som legger bedre til rette for at rekonstruksjonen kan gå ut på at gjeld konverteres til egenkapital. Beslutninger om kapitalforhøyelse og utstedes finansielle instrumenter i forbindelse med rekonstruksjon vil kreve simpelt flertall på selskapets generalforsamling (over 50% tilslutning). Det er i denne forbindelse uttalt at et mindretall av aksjonærene ikke uten grunn bør gis rett til å stanse et godt forslag til rekonstruksjon, som også omfatter endring av selskapskapitalen mv.

Når det gjelder kreditorene, er det som utgangspunkt ikke ønskelig å tvinge disse til å bli aksjonærer i selskapet dersom de ikke ønsker det. Derfor er en ordning med gjeldskonvertering som del av rekonstruksjonsplanen fortsatt som hovedregel frivillig for den enkelte kreditor. Likevel gis det en "sikkerhetsventil" der tingretten kan beslutte at ordning med gjeldskonvertering skal omfatte samtlige kreditorer hvis tungtveiende hensyn taler for det, og de kreditorene som har motsatt seg ordningen, åpenbart ikke har rimelig grunn til dette. Departementet er påpasselige med å fremheve at slik "tvang" skal brukes med varsomhet. Det nevnes videre at det offentlige normalt vil ha rimelig grunn for å motsette seg slik ordning, og at man ellers må vurdere hvilke muligheter man ellers har til å få på plass en hensiktsmessig løsning for skyldneren og de andre kreditorene.

Midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift

En utfordring med gjeldsforhandling er statens fortrinnsrett. Dette er en medvirkende faktor til at mange bedrifter heller velger konkurs, for så å starte ett nytt selskap som kan overta hele eller de deler av virksomheten som skal fortsette. Det taper både de fortrinnsberettigede kreditorer og øvrige kreditorer på.

Det er ikke inntatt regler i den nye loven om dette, slik at fortrinnsretten fortsatt står uendret. Som et tiltak for å begrense ulempene som følge av utbruddet av COVID-19 uttales det imidlertid at det er ønskelig å legge til rette for at det midlertidig kan gjøres unntak fra det offentliges fortrinnsrett for skattekrav og merverdiavgiftskrav mv. dersom dette skulle anses hensiktsmessig. Det er dermed fastsatt en forskriftshjemmel for dette. Vi vil her følge prosessen, da det antas at slik forskrift vil komme på plass forholdsvis raskt dersom det er aktuelt.

Egne regler for små og mellomstore bedrifter?

De nye reglene gjelder uavhengig av bedriftens størrelse. Rekonstruksjon vil imidlertid tid- og kostnadskrevende, noe som kan være mer utfordrende for små virksomheter enn for store.

Departementet viser til at COVID-19 har rammet mange små virksomheter som hudpleiesalonger, restauranter, frisører, butikker mv. som ellers ikke ville stått i fare for konkurs eller gjeldsforhandling. Videre er det antatt at forenklede regler om rekonstruksjon ville kunne medføre videreføring av slike virksomheter. Departementet ønsker imidlertid å utrede dette nærmere, slik at det foreløpig kun er gitt forskriftshjemmel for å senere fastsettelse av særlige regler for mindre bedrifter.

Overordnet om prosessen

En begjæring om rekonstruksjon skal fremmes for tingretten, som deretter vurderer om vilkårene for å åpne rekonstruksjon er oppfylt.

Skyldners begjæring om rekonstruksjon skal inneholde:

  • en kort redegjørelse for de økonomiske problemene
  • en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres
  • en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet, samt kontakten med kreditorer i den forbindelse
  • en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres
  • en oppgave over sine eiendeler og sin gjeld
  • en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet

På dette tidspunktet må altså bedriften allerede ha gjort gode vurderinger og veloverveide forberedelser, for å sikre en vellykket prosess. Bistand fra kompetente personer kan her være nødvendig og/eller avgjørende.

Dersom retten finner vilkårene for å åpne rekonstruksjon for oppfylt oppnevnes en såkalt "rekonstruktør" (en advokat) og et kreditorutvalg, samlet betegnet som "rekonstruksjonsutvalget". Det kan også oppnevnes borevisor.

Innen 4 uker skal bedriften (skyldner) fremsette et utkast til rekonstruksjon av virksomheten som kreditorene kan uttale seg om. Forslaget skal legges frem på et fordringshavermøte. Med mindre et flertall av kreditorene – regnet etter beløp – forkaster utkastet fra skyldneren, skal rekonstruksjonsforhandlingen fortsette basert på utkastet.  Dersom skyldnerens utkast til rekonstruksjon ikke får tilstrekkelig tilslutning, skal rekonstruktøren i samarbeid med skyldneren undersøke om andre løsninger kan oppnå større tilslutning fra kreditorene.

Deretter fortsetter prosessen mot endelig avstemming, som ved full tilslutning gir en frivillig ordning ("frivillig rekonstruksjon") og som ved flertall på mer enn 50 % av kreditorene gir grunnlag for en "rekonstruksjon med tvangsakkord".

Frivillig rekonstruksjon og rekonstruksjon med tvangsakkord kan gå ut på:

  • betalingsutsettelse (frivillig moratorium)
  • prosentvis reduksjon av gjelden (frivillig akkord)
  • at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital (frivillig akkord med konvertering)
  • overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til ny eier, uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert (rekonstruksjonsoverdragelse) 
  • overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren blir frigjort for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjonsakkord)
  • en kombinasjon av disse ordninger, og eventuelt i kombinasjon med andre tiltak

Avsluttende merknader

Oppdatert 8. mai*

Loven er ferdig behandlet i Stortinget, og trer i kraft den 11. mai 2020. Loven er som nevnt midlertidig, og vil i første omgang gjelde til 1. januar 2022.

Den midlertidige loven vil gjelde for alle begjæringer som innkommer tingretten etter lovens ikrafttredelse, samt begjæringer som er innkommet tingretten før ikrafttredelse men som ikke enda er avgjort av tingretten. Er gjeldsforhandling åpnet etter konkurslovens første del etter 1. mars 2020, kan saken behandles etter de nye reglene dersom skyldneren begjærer det og det ikke er tatt stilling til et forslag om frivillig gjeldsordning eller stemt over et forslag til tvangsakkord.

Det er viktig å merke seg at det ikke er gjort endringer i forhold til hva som skjer dersom rekonstruksjonen mislykkes. Utgangspunktet er her fortsatt at det da vil åpnes konkurs. Dersom skyldneren kan godtgjør å være solvent skal imidlertid retten avslutte rekonstruksjonsforhandlingen uten at konkurs åpnes.

Vårt beste råd til bedrifter som ser dette som en løsning i tiden som kommer er å være godt forberedt allerede på begjæringstidspunktet, ved at man har gjort gode verdsettelser, cashflow-analyser og budsjetter/forslag. I tillegg til juridisk bistand kan det derfor være nødvendig å innhente fagkyndig bistand fra økonomer/konsulenter som jobber med dette til daglig. God dialog med kreditorer i forkant kan også bedre utsiktene for en vellykket rekonstruksjon.