close
Share with your friends

Regjeringen vil forhindre unødvendige COVID-19 konkurser

Regjeringen vil gi utsatte bedrifter flere virkemidler og mer spillerom i forhandlinger med kreditorene enn det man har i dagens lov.

Vil gi bedrifter flere virkemidler og mer spillerom i forhandlinger med kreditorer.

Regjeringen fremmet onsdag 15. april 2020 et lovforslag som endrer reglene for gjeldsforhandlinger (nå kalt rekonstruksjon), for å hjelpe levedyktige bedrifter som nå rammes av akutt svikt i inntektene i forbindelse med Koronaviruset (Covid-19). Et uttalt mål er å gi utsatte bedrifter flere virkemidler og mer spillerom i forhandlinger med kreditorene enn det man har i dagens lov.

Innhold

  • Innledning – gjeldsforhandlinger
  • Bakgrunnen for forslaget
  • Hovedtrekk i forslaget
  • Hva skjer videre?

Innledning - gjeldsforhandlinger

Bedrifter som ikke kan oppfylle sine forpliktelser har mulighet til å forhandle med kreditorene om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, etter reglene i konkursloven. Begjæring om gjeldsforhandling rettes til tingretten, som deretter iverksetter en prosess knyttet til mulige gjeldsforhandlinger. Utfallet av gjeldsforhandlingene vil være enten en frivillig gjeldsordning (eksempelvis med betalingsutsettelser og/eller reduksjon av gjeld), en tvangsakkord eller en konkurs. Gjeldsforhandlinger kan selvfølgelig også foregå utenrettslig (privat).

Etter någjeldende regler åpnes det få gjeldsforhandlinger. Årsaken antas i hovedsak å være at bedriftene på tidspunktet for gjeldsforhandlinger allerede har for en for presset økonomi og likviditet, slik at det ikke vil være tilstrekkelige midler til å finne en løsning for bedriften og kreditorene.

Bakgrunnen for forslaget

I lys av de akutte utfordringene næringslivet nå møter som følge av Covid-19 situasjonen, er det onsdag foreslått en ny midlertidig lov om "rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19" (rekonstruksjonsloven). Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet, med et ønske om at de nye reglene kan bidra til at bedrifter som ellers er lønnsomme kan reddes og at arbeidsplasser dermed sikres. Reglene vil dermed kunne bidra til å skille mellom bedrifter som kan være levedyktige under normale forhold og bedrifter som generelt er tapsbringende.

Forslaget har bakgrunn i en utredning om rekonstruksjon og endringer i konkursloven som var på høring høsten 2016, og hvor det var foreslått omfattende endringer konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger. Grunnet blant annet nye EU-regler har utredningen så langt ikke vært fulgt opp.

Som følge av Covid-19 situasjonen ønsker regjeringen nå å iverksette raske tiltak knyttet til regelverket for gjeldsordninger. Regjeringen uttaler videre at behovet for hurtige virkemidler gjør at reglene nå foreslås som en midlertidig lov, heller enn omfattende endringer av konkursloven. Dersom forslaget blir vedtatt, vil reglene –så lenge loven er i kraft – erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger. Det fremkommer imidlertid av forslaget at de midlertidige reglene om rekonstruksjon som nå gis vil kunne videreutvikles til å bli permanente regler.

Hovedtrekk i forslaget

Regjeringen fremhever at målet med de foreslåtte endringene er å gi utsatte bedrifter flere virkemidler i forhandlinger med kreditorene enn det man har i dagens lov. Herunder fremhever regjeringen at:

  • Forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes på et tidligere tidspunkt, og mens skyldneren fortsatt har midler igjen (er likvid). I dag kan gjeldsforhandling først begjæres når skyldneren ikke kan oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Forslaget åpner for at rekonstruksjon kan begjæres hos skyldnere som "har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer."
  • Kreditorer vil også kunne begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling, men kun dersom skyldneren er illikvid (ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller).
  • Det vil bli lettere å vedta en rekonstruksjonsplan.
  • Det gis større adgang til helt eller delvis salg av virksomheten og omgjøring av gjeld til aksjekapital.
  • Det åpnes for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift.
  • Det åpnes for å få pantesikkerhet for lån til finansiering under rekonstruksjonen med prioritet foran alle andre panthavere.
  • Skyldnerens beskyttelse styrkes mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling.

Hva skjer videre?

Lovforslaget har vært på høring, og regjeringen har fremmet lovforslag for Stortinget. Det antas at lovforslaget vil behandles i Stortinget snarest mulig.

Den midlertidige loven vil, dersom den vedtas i sin foreslåtte form, gjelde for alle begjæringer som innkommer tingretten etter lovens ikrafttredelse, samt begjæringer som er innkommet tingretten før ikrafttredelse men som ikke enda er avgjort av tingretten. Er gjeldsforhandling åpnet etter konkurslovens første del etter 1. mars 2020, kan saken behandles etter de nye reglene dersom skyldneren begjærer det og det ikke er tatt stilling til et forslag om frivillig gjeldsordning eller stemt over et forslag til tvangsakkord.
 

Vi vil løpende oppdatere når det kommer endringer som påvirker norske bedrifter. Dersom din bedrift har spørsmål, ta kontakt med oss!