close
Share with your friends

Koronaviruset – force majeure i entreprisekontrakter

Spredningen av koronaviruset og myndighetenes tiltak for å stoppe spredningen medfører flere problemstillinger for bygg- og anleggsbransjen.

Slik påvirker myndighetenes korona-tiltak bygg- og anleggsbransjen.

Spredningen av koronaviruset og myndighetenes tiltak for å stoppe spredningen medfører flere problemstillinger med hensyn til hvordan situasjonen skal håndteres i bygg- og anleggsbransjen. Denne artikkelen omhandler rekkevidden av entreprisekontraktenes force majeure-bestemmelser og virkningene dersom det foreligger force majeure.

Er Koronaviruset grunnlag for force majeure?

Utgangspunktet i entreprisestandardene er at hver av partene har risikoen for sine egne ytelser. Et unntak fra dette utgangspunktet er der partenes ytelser under kontrakten påvirkes av ekstraordinære ytre omstendigheter, såkalt "force majeure". Den pågående koronapandemien kan være en slik ekstraordinær omstendighet under den enkelte kontrakt.
NS 8405 pkt. 24.3 og NS 8407 pkt. 33.3 gir partene rett til fristforlengelse ved force-majeure.

Vilkårene for fristforlengelse på force majeure-grunnlag er noe grovt at:

  • fremdriften hindres.
  • følgene av hindringen ikke med rimelighet kan overvinnes.
  • hindringen ikke burde vært tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen.
  • hindringen ligger utenfor partens kontroll.

Det første vilkåret innebærer at pandemisituasjonen vi nå er inne i må føre til en hindring. Dette vil kunne være tilfellet dersom nøkkelpersonell eller flere av entreprenørens ansatte er syke eller satt i karantene, og derfor ikke kan møte på jobb for å utføre entreprenørens ytelse. Det samme kan være tilfelle for byggherrens ytelser, eksempelvis for leveranser av prosjekteringsunderlag eller materialleveranser han skal stå for.

Det andre vilkåret, at hindringen ikke med rimelighet kan overvinnes, angir en offergrense. Vilkåret er oppfylt dersom oppfyllelse vil kreve en uforholdsmessig innsats. Er bare noen få ansatte syke eller satt i karantene vil hindringen som oftest kunne overvinnes ved omdisponering av personell eller ekstrainnsats av gjenværende personell. Er alle eller større deler av entreprenørens arbeidsstokk syke eller i karantene, blir det raskt vanskeligere å overvinne hindringen. Innleie av annet personell kan tenkes, men det forutsetter at personell er tilgjengelig i markedet samt at det ikke blir uforholdsmessig kostbart. Det kan også tenkes at enkelte ansatte kan jobbe lengre dager enn forutsatt.

En annen praktisk situasjon er at en underentreprenør eller leverandør blir rammet av koronaviruset, som igjen kan gjøre det vanskelig eller umulig for entreprenøren å oppfylle sine forpliktelser overfor byggherren. Utgangspunktet er at partene er ansvarlige for forholdene som skyldes egen underleverandør. Forutsetningen for at det skal foreligge force majeure er i så fall at både parten og partens kontraktsmedhjelper opplever en hindring utenfor vedkommendes kontroll som ikke med rimelighet kunne forutses eller overvinnes. Det kan tenkes at kontraktsparten har mulighet til å overvinne hindringen ved å engasjere en annen underleverandør som ikke er rammet av pandemien. Dette vil særlig gjelde for perioden før oppstart eller i en tidlig fase av byggeprosjektet. I situasjoner hvor en hel bransje rammes ganske likt kan de reelle mulighetene for dette som nevnt over likevel være små.

Det tredje vilkåret er at hindringen ikke burde vært tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen. Generelt kan man ikke forvente at partene ved avtaleinngåelsen tar hensyn til begivenheter som oppstår ytterst sjelden. Det er mye som taler for at koronapandemien, slik den påvirker samfunnet vårt nå, ligger utenfor det som etter kontraktene burde vært tatt i betraktning ved inngåelsen av avtalen. Dette kan likevel stille seg annerledes i tilfeller hvor avtale blir inngått etter at pandemien har blitt kjent. Særlig avtaler inngått i februar/mars 2020 må vurderes særskilt.

Dersom de tre første vilkårene er oppfylt, vil også det fjerde vilkåret ofte være det. Koronapandemien og virkningene av den vil i hvert fall ligge utenfor en parts kontroll i de fleste kontraktene. Merk likevel at det ikke er slik at enhver hendelse som oppstår som følge av, eller kan henføres til epidemien, automatisk ligger utenfor en parts kontroll. Et eksempel som her kan nevnes er at utenlandske ansatte avbryter sitt oppdrag midt i en rotasjonsperiode og reiser hjem for egen regning, eller nekter å reise tilbake til et prosjekt etter en hvileperiode. Slike forhold er den aktuelle kontraktsparten i utgangspunktet nærmest til å bære risikoen for. Men det kan ikke utelukkes at vurderingen blir annerledes der arbeidstakerens fravær skyldes en begrunnet sikkerhetsrisiko knyttet til koronapandemien.

Samlet sett taler mye for at koronapandemien er en force majeure-begivenhet. Dette må imidlertid, slik angitt over, bedømmes konkret ut fra den enkelte kontrakt og pandemiens påvirkning hos den enkelte kontraktspart.

Hvilke krav kan fremmes?

Det er verdt å merke seg at standardkontraktene gir rett til fristforlengelse ved force majeure, men ikke krav på tilleggsvederlag.
Dette innebærer at forsinkelsen ikke kan møtes med krav om dagmulkt eller erstatningsansvar. De økte kostnadene som den forlengede byggeperioden medfører kan ikke kreves dekket, og hver av partene må derfor i utgangspunktet bære egne kostnader som følge av forsinkelsen.

Lengden på eventuell fristforlengelse vil etter standardkontraktene bygge på den innvirkning force majeure-forholdene har hatt på fremdriften. Faktorer av betydning vil kunne være type hindring (personellmangel, materialmangel, stengt byggeplass osv.) og omfang av hindringen (hvor mange er syke eller i karantene, hvor lenge osv.).  

Varslingsplikt

De alminnelige varslingsreglene gjelder også for krav om fristforlengelser på grunn av force majeure. Dette følger av NS 8407 pkt. 33.4 og NS 8405 pkt. 24.4. Manglende eller for sent varsel medfører i utgangspunktet at kravet om fristforlengelse tapes. Vi anbefaler å gi et generelt varsel tidlig, og følge opp med et spesifikt varsel etter hvert som konsekvensene inntrer. Dette vil bidra både til oversikt, dialog og som bevissikring ved en eventuell fremtidig konflikt.

Tips til partenes håndtering

Spredningen av koronaviruset rammer både byggherrer og entreprenører hardt. Vi anbefaler derfor at partene så raskt som mulig går i dialog om situasjonen, herunder ved varsel om krav på fristforlengelse, og i fellesskap forsøker å kartlegge konsekvensene pandemien påfører partene og det konkrete byggeprosjektet. Deretter er det viktig at partene holder hverandre løpende orientert om utviklingen.

Etter hva vi er kjent med foreligger det ikke tidligere rettspraksis som er direkte overførbar til den situasjonen vi nå står i. Resultatet av et rettslig etteroppgjør basert på kontraktsstandardene er dermed usikkert. Etter vårt syn vil partene i de aller fleste tilfellene være best tjent med god dialog underveis, og at man i denne forbindelse forsøker å bli enige og inngår avtaler om hvordan den tids- og kostnadsmessige belastningen skal fordeles.