close
Share with your friends

ICAAP og ESG-risiko i norske banker

ICAAP og ESG-risiko i norske banker

Med den europeiske sentralbankens økende interesse for ESG-risikoer (Environmental, Social, Governance risks), samt en ny handlingsplan fra European Banking Authority (EBA) ser man tydelige tegn på et økende tilsynsfokus på klimaendringer og på andre ESG-faktorer. Det å inkludere ESG-risiko i bankens strategi, styring og ikke minst i ICAAP (bankens egenvurdering av risiko og kapitalbehov), vil være utfordrende. Derfor bør bankene starte dette arbeidet allerede nå.

1000

Kontaktpersoner

Relatert innhold

De to siste årene har det skjedd et stort skifte i den offentlige debatten om klimaendringer og andre sosiale-, miljø- og styringsrisikoer. Til tross for utfordringer som følger av mangel på pålitelige og konsistente data, har flere banker begynt det krevende arbeidet med å integrere ESG-faktorer i prosessene for risikostyring og den strategiske planleggingen. Ved starten av 2020 ble klimaendringer igjen identifisert som en langsiktig risiko for bankene i tilsynsprioriteringene for 2020.

Utviklingen frem til nå

Gjennom 2019 har tilsynsmyndighetene hatt økt fokus på ESG. I april kom Storbritannias tilsynsorgan for finanssektoren med en uttalelse om håndtering av risikoer forbundet med klimaendringer, og i september publiserte Finanstilsynsmyndighetene i Tyskland (BaFin) høringsnotat om håndtering av risiko knyttet til bærekraft. Videre har den europeiske sentralbanken (ECB) kunngjort at de har intensjon om å integrere ESG-risikoer i deres stresstest fra 2022. I desember 2019 publiserte EBA en ny handlingsplan for bærekraftig finans. Dette er EBAs svar på deres mandat for ESG-risiko, stipulert i kapitaldekningsforordningen og -direktivet, samt EU-kommisjonens initiativ til bærekraftig finans.

EBAs handlingsplan varsler et aktivitetsprogram som går over flere år, med sentrale milepæler som inkluderer diskusjonsnotater, rapporter og tekniske standarder. Den angir en sekvensiell tilnærming som dekker strategi og risikostyring, nøkkeltall og offentliggjøring, stresstesting og scenarioanalyse, og kapitalkrav. I planen fremkom det også sterke anbefalinger om at bankene bør begynne å rette søkelyset mot ESG-risikoer allerede nå og at de må unngå en «vent og se strategi», men bør ha beregninger, strategier og risikostyringsordninger på plass så snart som mulig.

I tillegg til EBAs handlingsplan har flere av de større europeiske bankene den siste tiden hatt dyptgående diskusjoner med ECBs tilsynsteam om integreringen av ESG-risiko i bankenes ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Temaene ECB i denne sammenheng er spesielt interessert i, er:

  • Ledelsens vurderinger av- og handlingsplaner for ESG-risiko
  • Integrasjon av ESG-risiko i ICAAP, inkludert scenarioanalyse og stresstesting
  • Tilgjengeligheten av relevante data for å håndtere ESG-risikoer
  • Integrering av ESG-risiko i front-to-end prosesser (f.eks. integrering av ESG-risiko som del av kredittbevilgningsprosesser)

Finanstilsynet i Norge har vist til at de vil følge opp finansnæringens håndtering av klimarisiko gjennom tilsyn. Av tilsynsrapporter fra 2019 fremgår det at Finanstilsynet forventer at bankene allerede nå fanger opp klimarisikoer på samme måte som andre vesentlige risikoer.

Finanstilsynet har i sin modul for kredittrisiko, som angir tilsynets forventninger til god kredittpraksis, påpekt at finansforetakenes kredittstrategi og kredittpolicy også bør omhandle foretakets holdninger til ESG-faktorer og risiko knyttet til disse. Tilsynet har også startet et arbeid med å kartlegge bærekraftsrapporteringen ved aktuelle foretak i slutten av februar.

Samlet sett er disse initiativene et tydelig tegn på at tilsynsmyndighetene ikke lenger ser på ESG-faktorer som kun en omdømmerisiko, men som økonomiske risikoer som krever identifisering, kvantifisering, rapportering og risikostyring.

Hvordan skal bankene følge opp ESG-risikoer

Med det økende fokuset på ESG-risikoer oppstår det også betydelige utfordringer. Definisjonene av hva begrepet ESG innebærer er under utvikling, og feltet er fortsatt preget av dels ulike og vage definisjoner. Når det gjelder å integrere ESG-risiko i bankenes vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP), vil noen av de største utfordringene være:

  • Taksonomi (felles klassifiseringssystem, slik at man lettere kan avgjøre om en aktivitet er bærekraftig), erfaring og data. Arbeidet med å bli enig om felles definisjoner pågår, men foreløpig vil bankene i stor grad måtte fastsette egne kriterier i påvente av fremtidige avklaringer.
  • Kompleksitet. De ulike ESG-risikoene påvirker hverandre og andre risikotyper. Dette fører til et behov for endringer i bankenes verdikjeder og rammer for risikostyring.
  • Politiske og sosiale usikkerheter. Omfanget av ESG-risikoer påvirkes av forventninger og krav fra myndigheter, nyhetsbildet og samfunnet generelt. Også her vil egne fastsatte definisjoner og omfang av ESG-risikoer kunne være avgjørende for å håndtere disse endringene. 
  • Kvantifisering og ytterligere kapitalkrav. Det gjenstår å se hvordan og når eventuelt bindende kapitalkrav for ESG-risiko vil bli innført.
  • Plutselige endringer i markedsforholdene. Endringer i juridiske rammer, kunde- og investorpreferanser kan gi opphav til overgangsrisiko som kan være vanskelig å forutse.

Prioriteringene til bankene må i første omgang være å starte arbeidet med å integrere ESG-faktorer inn i rammeverket for risikostyring, inkludert kredittbevilgningsprosessen. Dette arbeidet bør starte med en identifisering av risikoer og muligheter knyttet til ESG for banken, og det er viktig at kompetanse både innen finans og ESG bidrar i arbeidet. I tillegg må krav, beste praksis og forventninger kartlegges. Med dette som basis, kan strategier og målsetninger utvikles og handlingsplaner som identifiserer relevante prosesser og ressursbehov utarbeides. God håndtering av ESG-risikoer kan også skape muligheter for banker på produkt- og finansieringssiden, som kan bidra til å styrke konkurransekraften.

Til tross for de utvilsomme utfordringene ESG byr på, er dette ikke lenger et spørsmål bankene kan unngå. Nå er det tid for å handle.

© 2020 KPMG AS and KPMG Law Advokatfirma AS, Norwegian limited liability companies and member firms of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved.

Ta kontakt

 

Ønsker du tjenester fra KPMG?

 

loading image Be om tilbud