close
Share with your friends

Hvordan korona-pandemien påvirker regnskapet

Koronaviruset har utviklet seg raskt til å bli en global krise. Dette kan pandemien bety for regnskapet.

Koronaviruset har utviklet seg raskt til å bli en global krise.

Regnskap

De økonomiske konsekvensene av koronaviruset er ikke lett å estimere. Det avhenger selvfølgelig av hvor langvarig krisen blir og hvilke tiltak som settes i verk, men de økonomiske konsekvensene av koronaviruset er allerede, eller blir sannsynligvis, svært alvorlige for mange bransjer og virksomheter. Så å si ingen bransjer slipper helt unna. I en tid med økt usikkerhet, er det viktig at virksomhetene gir informasjon om vesentlige risikofaktorer på en tidsriktig, fyllestgjørende og selskapsspesifikk måte. Det er styret og daglig leders (ledelsen) ansvar for å implementere rutiner for finansiell rapportering som sikrer relevant og pålitelig informasjon til regnskapsbrukerne.

Nedenfor reises det noen spørsmål om koronavirusets påvirkning på årsregnskapet for 2019. Håndteringen av disse spørsmålene vil stille økte krav til virksomhetenes interne kontroll og prosesser, og virksomhetene bør ha ekstra aktsomhet på og nødvendig styrke disse funksjonene.

For innspill til hvilke regnskapsmessige forhold som kan koronavirusets påvirkning på 2020-rapporteringen viser vi til artikkel publisert 24. mars: COVID-19 og finansiell rapportering.

2019-regnskapet

Det er særlig fire forhold som kan påvirke 2019-regnskapet;

  1. Er koronautbruddet en hendelse med regnskapsmessig konsekvens for resultat og balanse?
  2. Hva slags informasjon om koronaviruset skal gis i noter og årsberetning?
  3. Hvordan påvirkes fortsatt drift-vurderingen av koronaviruset?
  4. Hvordan påvirkes utbytte og konsernbidrag?

For spørsmålene nedenfor er reglene etter norsk god regnskapsskikk og IFRS for alle praktiske formål identiske.

1) Er Koronautbruddet en hendelse med regnskapsmessig konsekvens for resultat og balanse?

Selv om koronaviruset oppstod i Kina i desember 2019, var det først 30. januar 2020 at Verdens Helseorganisasjon (WHO) annonserte en global helsekrise, med de konsekvensene det medfører. Koronautbruddet er derfor en hendelse uten regnskapsmessig konsekvens for 2019-regnskapet, fordi de økonomiske effektene og endring i forretningsaktivitet forårsaket av koronaviruset først fant sted etter årsskiftet. Basert på den allment kjente informasjonen som forelå 31. desember 2019 er det sannsynlig at markedsaktører ikke ville gjort noen justeringer til sine forventninger.

Forutsetninger som skal benyttes i nedskrivningsvurderingene i 2019-regnskapet skal reflektere rimelig og tilgjengelig informasjon per 31. desember 2019. Selv om det i 2020 oppstår en hendelse som får betydning for selskapet framover, og denne hendelsen skjer før avleggelse av 2019-regnskapet, skal denne nye informasjonen (ofte omtalt «hindsight» i engelsk regnskapslitteratur) likevel ikke hensyntas når det er åpenbart at hendelsen ikke kunne vært forutsett på balansedato 31. desember 2019. Hendelsen skal først tas i betraktning for regnskapsperioder som har funnet sted etter at hendelsen har skjedd, altså første gang for delårsregnskapet for 1. kvartal 2020.

For selskapet med avvikende regnskapsår, for eksempel 31. mars 2020, vil effekten av koronaviruset måtte vurderes for mulig regnskapsmessig konsekvens i resultat og balanse også i årsregnskapet.

2) Hva slags informasjon om koronaviruset skal gis i noter og årsberetning?

De fleste selskaper og bransjer vil treffes av de økonomiske effektene av koronaviruset. For de selskaper som ikke allerede har avlagt årsregnskapet for 2019, bør disse effektene og usikkerhetene omtales, selv om tallene i resultat og balanse altså ikke påvirkes. Informasjonen skal være selskapsspesifikk og omtale de finansielle og operasjonelle effekter av koronaviruset så langt det lar seg estimere, både med hensyn på beløp og sensitivitet. Informasjonen bør videre være konkret med hensyn til hvilke relevante konsekvenser for virksomheten koronaviruset har forårsaket og hva som kan forventes. Dette kan både være rene finansielle forhold, så vel som konkrete operasjonelle forhold, for eksempel utfordringer med å få levert kritiske deler til bruk i produksjon eller tjenesteleveranser. Andre eksempler kan være brudd på lånebetingelser, brudd på kunde- eller leverandøravtaler, endringer og økt prisvolatilitet for viktige innsatsfaktorer eller selskapets varer og tjenester. Endringer i likviditetsrisiko ved lavere inntjening som følge av koronaviruset, er et forhold som må kommenteres i årsberetningen, eventuelt også i note. For små foretak må det vurderes om det er plikt til å gi slik informasjon i note i samsvar med fanebestemmelsen i regnskapsloven § 7-1.

Hvis effektene ikke lar seg estimere, skal dette faktumet eksplisitt omtales.

3) Hvordan påvirkes fortsatt drift-vurderingen av koronaviruset?

Koronaviruset har ført til vesentlig dårligere økonomiske utsikter for mange virksomheter, i alle fall på kort sikt, og en økt økonomisk usikkerhet for andre virksomheter. Derfor må ledelsen vurdere hvorvidt situasjonen medfører vesentlig usikkerhet om fortsatt drift.

I motsetning til hva som er tilfellet i nedskrivningsvurderingene, skal det i spørsmålet om hvorvidt forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn, eller hvorvidt det er vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, tas i betraktning all tilgjengelig informasjon frem til styrets behandling av regnskapet. Eksempler på forhold som må vurderes er oppdatering av prognoser og sensitiviteter og sannsynlighet for brudd på lånebetingelser i ulike scenarier. I tillegg til de negative økonomiske konsekvensene av virusutbruddet, vil også myndighetstiltak for å bekjempe viruset og effektene av disse tiltakene være forhold som vedrører regnskapsåret 2020.

I alvorlige tilfeller vil det kunne være situasjoner der det ikke er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. En slik konklusjon vil kunne få direkte konsekvenser for 2019-regnskapet, da enkelte eiendeler vil få et endret prinsipp ved verdsettelsen (virkelig verdi ved avvikling / «slakteverdier»). Dette er verdiene det kan forventes å realisere selskapets eiendeler for på tidspunkt for styrets behandling av regnskapet, og reflekterer følgelig de økonomiske effektene av koronaviruset. I denne vurdering skal det derfor tas hensyn til verdifall på eiendeler som skyldes koronaviruset.

I en situasjon hvor forutsetningen om avvikling legges til grunn, vil det også medføre nye og utvidede notekrav.

4) Hvordan påvirkes utbytte og konsernbidrag?

Effektene av virusutbruddet kan også påvirke størrelsen på hva som kan besluttes utdelt som utbytte og ytes i konsernbidrag. For de selskapene som planlegger utbytte/konsernbidrag er det viktig å nøye vurdere aksjeloven § 8-1 fjerde ledd som krever at egenkapital og likviditet skal være forsvarlig etter en eventuell utdeling. Se også aksjeloven § 3-4.

Delårsrapportering for 2020

I første delårsrapportering for 2020 vil koronaviruset høyst sannsynlig være en hendelse med regnskapsmessig konsekvens og som derfor skal reflekteres i tallene i resultat og balanse, da verden har forandret seg fundamentalt fra 31. desember 2019 til 31. mars 2020. De samme prinsippene om hvilken informasjon som skal hensyntas i nedskrivnings- og fortsatt drift vurderinger vil være relevante når delårsregnskap i 2020 skal utarbeides. Ny informasjon til og med balansedagen i delårsregnskapet skal hensyntas i nedskrivningsvurderingen. Dette vil medføre at estimatene som ligger til grunn for nedskrivninger og vurderinger til virkelig verdi skal hensynta effektene av koronaviruset som oppsto i 2020 forut for balansedato.


For en mer detaljert diskusjon av effekter som må vurderes for 2020-rapporteringen viser vi til artikkel publisert 24. mars: COVID-19 og finansiell rapportering.

Kontaktpersoner: