close
Share with your friends

Viktige endringer i aksjelovgivningen fra 1. januar 2020

Viktige endringer i aksjelovgivningen fra 1. januar

Endringer i reglene for nærståendetransaksjoner og finansiell bistand fra 1. januar 2020.

1000

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Fredag 6. desember ble det vedtatt endringer i aksjeloven § 3-8 (selskapets avtaler med nærstående) og § 8-10 (selskapsfinansierte aksjeerverv). Endringene trer i all hovedsak i kraft allerede 1. januar 2020.

Selskapets avtaler med nærstående (nærståendetransaksjoner)

Avtaler som et selskap inngår med sine nærstående (herunder aksjonærer eller medlemmer av ledelsen) skal som hovedregel følge saksbehandlingsreglene i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8 for at avtalen skal være gyldig. Det er i utgangspunktet ingen begrensninger i hva slike avtaler kan gjelde, slik at alt fra kjøp, salg og utleie til lån og garantistillelser vil omfattes.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at avtalemotparten i slike tilfeller vil kunne være i en posisjon hvor egne interesser går foran selskapets, og at saksbehandlingsreglene da vil kunne motvirke at det inngås avtaler på slike premisser. Bestemmelsen skal beskytte aksjeminoriteter og kreditorer. Styret må derfor redegjøre for slike avtaler, redegjørelsen må bekreftes av revisor og deretter vedtas av generalforsamlingen. Det er imidlertid viktige praktiske unntak fra denne hovedregelen, herunder for avtaler med en virkelig verdi på under 50 000 kroner og avtaler som "inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler".

Det er nå vedtatt viktige endringer i bestemmelsen, som i all hovedsak trår i kraft allerede 1. januar 2020. De viktigste endringene er:

Beslutningskompetansen
Kompetansen til å vedta og godkjenne en avtale som faller inn under bestemmelsen flyttes fra generalforsamlingen til styret.

Anvendelsesområde – terskelverdien
Etter gjeldende rett er terskelverdien for anvendelse av bestemmelsen knyttet til aksjekapitalen, nærmere bestemt avtaler der selskapets ytelse har en virkelig verdi som overstiger 1/10 av selskapets aksjekapital. Dette vil nå endres, slik at terskelverdien vil knyttes til selskapets balansesum, og at anvendelsesområdet for bestemmelsen blir avtaler der selskapets ytelse har en virkelig verdi som overstiger 2,5% av balansesummen forut for avtaleinngåelsen.

I tillegg er det verdt å merke seg at terskelverdien for unntak økes fra kr. 50 000 til kr. 100 000.

Personkrets
Personkretsen som omfattes vil i all hovedsak videreføres, slik at avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder vil omfattes av bestemmelsen. Imidlertid vil alternativet for avtaler selskapet inngår med en part som "opptrer i forståelse med" en av de nevnte partene fjernes, og "erstattes" med avtaler som inngås med en nærstående til et styremedlem eller daglig leder.

Krav til redegjørelsen og styrets erklæring

Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen, som skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. I tillegg vil det nå være et krav om at styret avgir en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. I lovens forarbeider sies det lite om hva som skal inngå i en vurdering av "selskapets interesse", og her vil styret måtte se hen til blant annet selskapets formål og virksomhet, vinnings- og avkastningshensyn og annen praksis. Både redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av de som var inhabile ved styrets behandling av saken. De som har motforestillinger mot redegjørelsen skal likevel signere, men skal innta sine merknader. Redegjørelsen og erklæringen skal som tidligere sendes Foretaksregisteret, men skal nå i tillegg også sendes alle aksjonærene.

Ugyldighet

Ugyldighetsvirkningen i gjeldende § 3-8 har i praksis hatt visse uheldige konsekvenser, særlig ved at konkursboer har fått tilfeldige fordeler samt at det har gitt grunnlag for spekulative avtaler. Derfor er det nå gjort endringer i dette, slik at det ikke lenger foreligger en automatisk ugyldighet dersom saksbehandlingsreglene ikke er fulgt. Brudd på bestemmelsen og ugyldighet knyttes nå til en vurdering av avtalemotpartens "gode tro", slik at avtalen vil kunne stå seg dersom selskapet ikke kan påvise at motparten "forsto eller burde forstått" at styret ikke har godkjent avtalen.

Allmennaksjeselskaper

Avslutningsvis skal det bemerkes at reglene for aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper i hovedsak er likelydende. For noterte allmennaksjeselskaper (allmennaksjeselskaper der selskapets aksjer er tatt opp til handel på en regulert markedsplass – eks. Oslo Børs) er det vedtatt særlige regler for selskapets vesentlige avtaler med nærstående, jf. allmennaksjeloven nytt avsnitt V om "Vesentlige avtaler mellom noterte selskaper og tilknyttede parter". Disse vil behandles i en senere artikkel.

Etter vårt syn innebærer endringene absolutt visse klargjøringer og forenklinger. Likevel er det verdt å merke seg at styret ilegges flere plikter og mer ansvar, hvilket igjen innebærer risiko for blant annet styreansvar. Behovet for rådgivning knyttet til nærståendetransaksjoner ser dermed ikke ut å være minsket i særlig grad.

Selskapsfinansierte aksjeerverv

Etter aksjeloven/allmennaksjelovens § 8-10 begrenses et målselskaps adgang til å yte finansiell bistand i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Etter gjeldende rett kan selskapet kun yte slik bistand innenfor rammen av utbyttegrunnlaget jf. § 8-1,
i tillegg til at det gjelder bestemte saksbehandlingsregler. Videre er det gitt praktisk viktige unntak for blant annet "rene" eiendomsselskaper (selskaper som kun eier og driver fast eiendom) i den såkalte "unntaksforskriften".

Det er også her vedtatt viktige endringer i bestemmelsen, som i all hovedsak trår i kraft allerede 1. januar 2020. De viktigste endringene er:

Konsernunntak

En praktisk viktig endring er innføring av et "konsernunntak". Slik regelen vil lyde fra nyttår, vil et selskap kunne yte finansiell bistand utover utbytterammen dersom 1) erververen inngår i samme konsern som selskapet eller 2) ervervet av aksjer i selskapet fører til at det dannes et konsern. Forutsetningen er i begge tilfeller at erverver er hjemmehørende i en EØS-stat. Forslaget til konsernunntak innebærer kun unntak fra utbytterammen. De øvrige kravene og saksbehandlingsreglene må også være oppfylt i konsernunntakstilfellene, herunder at bistanden etter en helhetsvurdering er forsvarlig og ivaretar selskapets interesse samt at bistanden må være i selskapets interesse.

Konsernunntaket innføres ikke i allmennaksjeloven, grunnet krav som her følger av kapitaldirektivet (Direktiv 2012/30/EU). Her må derfor den finansielle bistanden fortsatt ligge innenfor utbytterammen.

Styrets redegjørelse

Kravene til redegjørelse skjerpes og tydeliggjøres. Dette synliggjøres blant annet ved at bestemmelsens nye ordlyd angir at redegjørelsen minst skal inneholde "en vurdering av selskapets interesse i å gjennomføre" en disposisjon som går ut på å yte finansiell bistand. Videre inntas det krav til at styret skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Hva som er "selskapets interesse" vil – som ved nærstående transaksjoner – måtte vurderes konkret vurderingen. For eksempel vil ikke nødvendigvis aksjonærenes interesse i å få solgt aksjene til erverver sammenfalle med selskapets interesse. Det er derfor viktig at styret er bevisst sin rolle som selskapets representant og sitt ansvar for å ivareta selskapets interesser.

Både redegjørelse og erklæring skal dateres og signeres, med unntak av de styremedlemmer som var inhabile ved behandling av saken. De som har motforestillinger mot redegjørelsen skal likevel signere, men skal innta sine merknader. Videre skal redegjørelse og erklæring sendes Foretaksregisteret "uten opphold" og før bistand ytes. Bakgrunnen for disse endringene er et ønske om å tydeliggjøre at bistanden skal være i selskapets interesse, og at styrets vurdering handler om mer enn å bedømme hvordan ytelsen påvirker selskapets likviditet og solvens.

Utover dette er det fortsatt krav til at det må foretas kredittvurdering av den som mottar finansiell bistand, samt at generalforsamlingen skal godkjenne den finansielle bistanden med 2/3 flertall.

Avgrensning mot andre disposisjoner

Nytt er også at det gis en liste over disposisjoner som ikke omfattes av § 8-10, herunder utbytte, konsernbidrag, gaver, kapitalnedsetting og fisjon. Listen er ikke uttømmende. Når det gjelder fusjoner må det foretas konkrete vurderinger i det enkelte tilfellet.

Unntaket for eiendomsselskaper fjernes

Såkalte "rene" eiendomsselskaper har kunnet pantsette sin eiendom til sikkerhet for et annet aksjeselskap som kjøper alle aksjene i selskapet. Denne unntaksadgangen vil nå fjernes, da det ikke er ønskelig å favorisere spesifikke næringer. En mye brukt og praktisk form for oppkjøpsfinansiering i eiendomsselskaper vil dermed bli borte, og partene er henvist til de samme saksbehandlingsregler som gjelder for alle andre næringer.


Etter vårt syn vil endringene innebære en utvidet adgang til sikkerhetsstillelse for de aller fleste. Bestemmelsen blir også tydeligere og mer pedagogisk. Også her må det imidlertid bemerkes at styret ilegges flere plikter og mer ansvar, hvilket innebærer risiko. Særlig vil dette gjelde vurderinger av om bistanden er i selskapets interesse. Vi ser derfor ikke for oss at behovet for rådgivning knyttet til disse vurderingene vil minke i særlig grad.

Mellombalanser

For begge bestemmelser er det verdt å merke seg at lovvedtakene gir selskapet mulighet til å basere beregningene på mellombalanse som er registrert og kunngjort i Regnskapsregisteret. Etter vår forståelse vil imidlertid denne delen av bestemmelsene ikke tre i kraft 1. januar 2020, ettersom ikrafttredelse av de nye – og vedtatte – reglene om mellombalanse lar vente på seg.

© 2020 KPMG AS and KPMG Law Advokatfirma AS, Norwegian limited liability companies and member firms of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved.

Ta kontakt

 

Ønsker du tjenester fra KPMG?

 

loading image Be om tilbud