I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen flere endringer i skatteFUNN-ordningen som samlet er ment å medføre en økning i støtten til bedrifters investeringer i forskning og utvikling (FoU). I tillegg foreslås tiltak for å begrense misbruk av ordningen. Forslagene er basert på høringsnotatet fra Finansdepartementet av 9. mai 2019 og påfølgende høringsinnspill, og samtlige endringer foreslås trådt i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020. Forslagene anslås samlet å redusere provenyet fra selskapsskatten i 2020 med 150 mill. kroner. 

Lik støttesats uavhengig av bedriftsstørrelse

Dagens ordning innebærer at små og mellomstore bedrifter innrømmes skattefradrag på 20 % av kostnadene til godkjente skatteFUNN-prosjekt, samtidig som at alle andre bedrifter får skattefradrag på 18 %. Departementet foreslår at det innføres én støttesats på 19 % for alle bedrifter uavhengig av størrelse. Forslaget vil medføre en forenkling både for skattytere og skattemyndighetene ved at vurderingen av hvorvidt et selskap er en SMB-bedrift ikke lenger vil være nødvendig.

Maksimalt fradragsgrunnlag per skattepliktig på 25 mill. kroner

Maksimalt fradragsgrunnlag er i dag på 25 mill. kroner per skattepliktig for kostnader til egenutførte FoU-prosjekter, og 50 mill. kroner for kostnader til FoU-prosjekter utført av forskningsinstitusjoner eller i samarbeid med disse. Departementet foreslår å innføre et likt fradragsgrunnlaget på 25 mill. kroner uavhengig av om det gjelder egenuført FoU eller innkjøpt FoU fra forskningsinstitusjoner. Endringen vil medføre en forenkling for skattyterne og skattemyndighetene, og samtidig skape økonomisk rom for å øke den maksimale timesatsen. Skattepliktige med stor FoU-aktivitet som får redusert skatteFUNN-støtten som følge av endringen, vil i større grad måtte søke støtte gjennom de konkurransebaserte støtteordningene til Forskningsrådet eller Innovasjon Norge.

Økning av den maksimale timesatsen

Etter dagens skatteFUNN-regler er maksimal timesats for egenutført FoU på 600 kroner. Departementet foreslår å øke satsen til 700 kroner, hvilket vil redusere favorisering av SkatteFUNN-prosjekter bestående av medarbeidere med årslønn opptil 500 000 kroner. Opprinnelig var forslaget i høringsnotatet å øke timesatsen til 650 kroner, men som følge av at majoriteten av høringsinstansene ønsket en større økning, er timesatsen satt til 700 kroner. Samtidig fraråder departementet å innføre en årlig prisjustering av den maksimale timesatsen.

Maksimal timesats ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående

I tilknytning til personalkostnader er det etter dagens skatteFUNN-ordning ikke noe tak for hverken timesats eller antall timer ved kjøp av eksterne FoU-tjenester. Departementet mener dette bidrar til å favorisere innkjøpt FoU i forhold til egenutført FoU, og at det er uheldig dersom dette igjen medfører at FoU-aktivitet flyttes fra selskap som mottar skatteFUNN-støtte til andre selskap i samme konsern, for så å kjøpes tilbake fra støttemottaker. For å hindre slik tilpasning foreslår departementet at den maksimale timesatsen for egenutført FoU også skal gjelde ved kjøp av FoU fra nærstående selskap.

Geografisk begrensning av fradragsretten

Departementet foreslår å begrense fradragsretten til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Forslaget om en slik geografisk begrensning begrunnes i Skatteetatens behov for å kunne kontrollere at de konkrete FoU-kostnadene er reelle og relevante for det godkjente skatteFUNN-prosjektet.

Krav til signering av timelister

Videre foreslås det innført et krav til signering av timelister løpende gjennom året, både av de enkelte FoU-medarbeidere og av den prosjektansvarlige. Tiltaket vil ifølge departementet være mer til nytte for kontrollen til skattemyndighetene og revisor enn hva det vil være til ulempe for de enkelte selskapene.

Krav om å pålegge prosjektregnskap fra nærstående underleverandør

Dagens ordning innebærer at bedrifter må utarbeide et prosjektregnskap tilknyttet det enkelte FoU-prosjektet for å få krav på skatteFUNN. Departementet foreslår å innføre et tilsvarende krav for bedriftens nærstående underleverandører, for slik å gi Skatteetaten og revisor bedre forutsetninger for å vurdere relevansen av viderefakturerte kostnader og timelister. Kravet er begrenset til bruk av arbeidstimer eller tjenester tilknyttet underleverandørers "forskning og utvikling".

Forbudet mot støtte til selskap "i vanskeligheter"

Flere av høringsinstansene har gitt uttrykk for at forbudet mot å gi støtte til "foretak i vanskeligheter" som følger av EUs gruppeunntaksforordning er lite hensiktsmessig. Departementet uttaler i denne forbindelse at skatteFUNN-støtten må gis innenfor rammene av taxgruppeunntaksforordningen så lenge skatteFUNN-ordningen anses som statsstøtte etter EØS-avtalen, og viser til at EU-kommisjonen har igangsatt en evaluering av reglene i gruppeunntaksforordningen.

I Nofas AS' høringsuttalelse pekes det på at de foreslåtte endringene i skatteFUNN-ordningen vil medføre at skatteFUNN ikke lenger kan anses som statsstøtte etter EØS-avtalen. Departementet vil foreta en vurdering i denne forbindelse, og eventuelt komme tilbake til dette.