KPMG har vurdert landene opp mot tre pilarer; næringsliv, offentlig sektor samt mennesker og samfunn – basert på en rekke ulike områder som du finner nederst på siden. Etter to år utenfor topplisten er Norge igjen tilbake i det øverste sjiktet. Danmark og Sverige ligger fortsatt foran på respektive 3. og 4. plass.

I årets indeks rettes det spesielt et søkelys mot hva som må til for å begrense klimarisikoen, akselerere nyskapning i fornybar energi og sørge for at både samfunn og myndigheter har effektive roller i møtet med endring.

– Både næringsliv og myndigheter må bli bedre på å beregne miljøkostnader i alle prosjekter. Det er et stort behov for investeringer i innovasjon som sikrer bærekraftige løsninger i både privat og offentlig sektor fremover, sier Ane N. Stray Pedersen, leder for bransjesatsningen for offentlig forvaltning i KPMG Norge.

Det er under næringslivpilaren at Norge har de mest markante økningene. Norge stiger blant annet 26 plasser på området "virksomheters bærekraft" som viser til hvor effektiv privat sektor er når det gjelder bærekraftstiltak. Samtidig stiger vi også 15 plasser under området "innovasjon og utvikling", som gir en pekepinn på i hvilken grad privat- og kommersiell sektor klarer å dra nytte av innovasjon og forsknings- og utviklingsarbeid. Under denne pilaren havner vi på en 14. plass, bak Danmark (3) og Sverige (8).

– Det er også under disse områdene Norge viser store fremskritt fra 2017, med positiv økning knyttet til virksomheters bærekraft, miljø- og klimaendringer. I oversikten over land med store mengder naturresurser scorer Norge også høyest på virksomheters bærekraft, noe som indikerer at privat sektor klarer å ta viktige steg bort fra å utelukkende basere økonomien på olje, presiserer Ane.

Norge blir også positivt omtalt i indeksen når det gjelder insentiver for å minske bruken av lite bærekraftige løsninger. Oppfordring til å skifte fra dieselbil til elbil nevnes som eksempel. Oslo blir også omtalt som en fremgangshovedstad i hvordan det opprettes bilfrie soner for å øke bruken av kollektive tilbud og ferdsel til fots, for å bedre sikkerheten og luftkvaliteten.

– At Oslo blir nevnt som en hovedstad som tenker fremover stadfester at vi beveger oss i riktig retning, samtidig som det bidrar i å legitimere vår status som europeisk miljøhovedstad i 2019, forteller Ane.

I oversikten under ser vi Norges rangering i de forskjellige indikatorene som til sammen gir grunnlag for totalplasseringen, sammenlignet med rangeringen i 2017.

Næringsliv

Arbeidsmarked – 37. plass (+11)
Økonomisk diversifisering – 40. plass (+9)
Økonomisk åpenhet – 29. plass (-15)
Innovasjon og utvikling – 17. plass (+15) ­
Forretningsklima – 6. plass (+2)
Finanssektor – 16. plass (- 3)
Infrastruktur – 13. plass (+ 11)
Virksomheters bærekraft – 22. plass (+ 26)
Teknologisk infrastruktur – 30. plass (-2)

Myndigheter

Makroøkonomisk rammeverk – 77. plass (-55)
Offentlig administrasjon – 7. plass (-1)
Lover og forskrifter – 26. plass (-17)
Regnskap og budsjettering – 7. plass (+5)
Håndhevelse av lover – 10. plass (+1)
Strategisk planlegging og fremtidsanalyser – 8. plass (+9)
Miljø og klimaendringer – 16. plass (+9)
Mat- og energiforsyning – 2. plass (-1)
Landrettigheter – 17. plass (-3)
Sikkerhet – 10. plass (--)

Mennesker og samfunn
Menneskelig kapital – 12. plass (-5)
Entreprenørskap – 10. plass (+15)
Sivilt samfunn – 1. plass (+10)
Sikkerhetsnett – 5. plass (-1)
Teknologibruk – 4. plass (+6)
Kjønn – 6. plass (-4)
Inkludering i vekst – 6. plass (-2)
Demografi – 10. plass (+4)
Informasjonstilgang – 4. plass (+2)
Helse – 7. plass (-3)