close
Share with your friends

KPMG Law skriver til Stortingets finanskomité: Foreslår endring i rentebegrensningsreglene i fusjonstilfeller

Endringer i rentebegrensningsreglene

I forslag til statsbudsjett for 2020 foreslår Finansdepartementet at adgangen til å benytte den balansebaserte unntaksregelen for rentefradrag på selskapsnivå avskjæres for overtakende selskap ved fusjon. Forslaget er ment å stenge for fusjoner som kan lede til uforholdsmessig høye rentefradrag. Vår vurdering er at forslaget også kan føre til utilsiktet reduksjon i rentefradrag ved fusjon og vi har i brev av 17. oktober 2019 til Stortingets finanskomite påpekt dette.

1000

Relatert innhold

Etter gjeldende rett kan selskap i norsk del av konsern som rammes av rentebegrensingsreglene anvende unntaksregelen på selskapsnivå for å hindre at rentekostnader avskjæres, jf. skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav a nr. 1. Etter denne regelen vil et norsk selskap kunne unngå avskjæring av rentefradrag dersom selskapet har en egenkapitalandel som tilsvarer konsernets egenkapitalandel ved utgangen av året før inntektsåret.  

Departementet anfører at uten den foreslåtte endringen kan gjeld i løpet av inntektsåret ved fusjon flyttes til selskap som oppfyller kravene til unntaksregelen på selskapsnivå. Dermed kan norsk del av konsern som samlet sett har lavere egenkapitalandel enn konsernet som helhet, oppnå uforholdsmessig høye rentefradrag, dvs. en økning i fradragsretten ved å fusjonere.

Den tilsiktede innstrammingen i fradragsretten kan illustreres slik: 

Figur 1

Resultatet av fusjon mellom Datter 1 og Datter 2 er at rentekostnadene til Datter 2 overtas av
Datter 1 som overtagende selskap. I og med at Datter 1 ved utgangen av året før inntektsåret har en egenkapitalandel større enn konsernet avskjæres ikke rentekostnader. Etter forslaget vil ikke
Datter 1 kunne anvende selskapsunntaket i fusjonsåret.

Departementet viser til at overtakende selskap i fusjon fremdeles kan benytte unntaksregelen på nasjonalt nivå, jf. skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav a nr. 2. Departementet mener på dette grunnlag at innstrammingen ikke er urimelig. Etter vår oppfatning kan det stilles spørsmål ved departementets rimelighetsvurdering.

Forslaget til innstramming vil etter vårt syn ikke bare ramme fusjoner mellom selskap i konsern som oppnår økte rentefradrag som følge av fusjonen. Forslaget vil innebære at norske konsernselskaper hvor selskapsunntaket kunne vært anvendt av begge de fusjonerende selskapene uten fusjon får redusert rentefradrag som følge av fusjonen. Dette kan illustreres slik:

Figur 2

Etter forslaget vil ikke Datter 1 kunne anvende selskapsunntaket i fusjonsåret. Dette til tross for at selskapene i fusjonen hver for seg kunne ha påberopt seg selskapsunntaket om fusjonen ikke var gjennomført.

KPMG Law Advokatfirma har i brev til Stortingets finanskomite 17. oktober 2019 tatt opp ovenfor nevnte problemstilling. KPMG Law anbefaler komiteen å klargjøre i skatteloven at sistnevnte tilfeller ikke skal rammes av forslaget som nå er til behandling og har fremmet et konkret forslag til lovendring for å gjennomføre dette. 

 

Last ned brev til finanskomiteen her:

Ta kontakt

 

Ønsker du tjenester fra KPMG?

 

loading image Be om tilbud