Finanskomiteen avklarer i Innst. 24 L (2019-2020) at rettstilstanden for fisjon og etterfølgende aksjesalg etter Høyesteretts dom i Rt. 2014 side 227 (ConocoPhillips III) skal videreføres også ved praktiseringen av den lovfestede omgåelsesregelen. Slike transaksjoner vil dermed fortsatt kunne gjennomføres skattefritt etter skattelovens regler om skattefrie fisjoner og fritaksmetoden.

Uten finanskomiteens avklaring ville skattekonsekvensene ved salg av selskaper som har vært involvert i en forutgående fisjon vært usikker. Det ville foreligget risiko for skattlegging som om eiendelene i selskapet var solgt i tillegg til risiko for skattlegging av samme inntekt to ganger, altså dobbeltbeskatning. Det er derfor med tilfredshet KPMG Law konstaterer at komiteen har fulgt opp vår anbefaling i brev til komiteen av 15. mai 2019, også omtalt i vår artikkel av 22. mai 2019. 

På enkelte områder vil lovfestingen av omgåelsesregelen innebære en innstramming i forhold til tidligere rett:

• Vurdering av skattepliktiges formål med disposisjonen eller flere sammenhengende disposisjoner skal være objektiv og ikke subjektiv.
• Det skal ikke lenger tale i skattyters favør at en omgåelsesmulighet er omtalt i forarbeidene til skatteloven uten at dette er fulgt opp med spesielle omgåelsesregler.
• Skattefordeler i utlandet skal ikke lenger anses som en forretningsmessig virkning, men en skatterettslig virkning.

Også forslaget om å tillegge formålet med såkalte «redskapsregler» mindre vekt vil kunne innebære en viss innstramming i forhold til tidligere rett.

Hovedregelen dersom omgåelsesregelen kommer til anvendelse er at skattlegging skal finne sted som om disposisjonen eller disposisjonene var gjennomført på en måte som reflekterer det økonomiske innholdet (rekarakterisering).

Når det gjelder adgangen til analogisk eller innskrenkende anvendelse av aktuelle skatteregler, forutsetter komiteen at dette kun skal være aktuelt i tilfeller hvor skattepliktige ikke har hatt noen mulighet til å gjennomføre en rekarakterisert disposisjon, eller det ikke er mulig å forestille seg noen alternativ disposisjon overhodet. Komiteen legger vekt på at omgåelsesregelen også skal være effektiv overfor nye og ukjente omgåelsestilfeller, og ikke minst fra et slikt perspektiv er det nødvendig å ha alternativer til rekarakterisering for å fastsette riktig skattegrunnlag.

Tidligere har det i beste fall vært uklart om det har vært grunnlag for analogisk eller innskrenkende anvendelse av skatteregler. Når adgangen nå lovfestes, vil dette kunne oppfattes som et nytt verktøy som skatteetaten kan ta i bruk og kan dermed innebære en økt usikkerhet om skattekonsekvensene av en disposisjon eller flere disposisjoner i sammenheng. 

Selv om komiteen legger til grunn at lovfestingen vil gi resultater som i hovedsak vil være sammenfallende med det som vil følge av den gjeldende ulovfestede normen, har komiteen funnet grunn til å fremheve ordningen med bindende forhåndsuttalelser.

Komiteen bemerker at for situasjoner der en skattyter er usikker på hvorvidt en disposisjon vil kunne bli utfordret av skattemyndighetene, er det mulig å be om bindende forhåndsuttalelse. Komiteen mener at ordningen er et godt verktøy for tilfeller som kan reise spørsmål om omgåelse.

Videre legger komiteen til grunn at regjeringen sørger for at skattemyndighetene behandler bindende forhåndsuttalelser så raskt det lar seg gjøre, slik at næringsliv og andre skattytere får kortest mulig ventetid for å få klargjort myndighetenes stilling til en disposisjon.

Vår vurdering er at lovfesting nødvendigvis, i hvert fall for en periode fremover, vil skape nye usikkerheter og dermed øke behovet for bindende forhåndsuttalelser. Dette skyldes særlig de innstramminger som følger av lovfestingen og den klare åpningen for analogisk og innskrenkende tolkning.   

Komiteen slutter seg også til departementets forslag om å lovfeste omgåelsesregelen også med virkning for merverdiavgift. Frem til nå har det både vært usikkerhet om omgåelsesregelens eksistens på merverdiavgiftsrettens område og dermed også usikkerhet knyttet til hva innholdet i normen skulle være.

Lovfestingen skal imidlertid ikke medføre noen endret rettsanvendelse. Merverdiavgiftsloven skal fortsatt fortolkes i lys av merverdiavgiftens systematikk og bærende hensyn, og at det skal fortsatt være betydelig rom for formålsorientert lovtolkning på dette området.

Komiteen slutter seg til departementets syn om at selv om omgåelsesregelen i skatteretten og merverdiavgiftsretten benytter felles lovtekst, skal det materielle innholdet i regelen på de to rettsområdene ikke nødvendigvis være identisk i alle sammenhenger. Det materielle innhold skal derimot være tilpasset den enkelte skattarts behov og systematikk. Likevel mener komiteen at det er riktig at praktiseringen av omgåelse på de to områdene i utgangspunktet følger samme systematikk, som kan gi grunnlag for felles rettsutvikling der det er grunnlag for det.

Komiteen viser også til at lovforslaget i struktur og innhold har likhetstrekk med den ulovfestede omgåelsesregelen i EU, slik den kommer til uttrykk i blant annet Halifax-dommen (C-255/02). Norge er ikke bundet av merverdiavgiftsreglene i EU, men rettspraksisen fra EU-domstolen illustrerer likevel etter komiteens oppfatning at det er behov for den foreslåtte omgåelsesregelen.