close
Share with your friends

Særavgiftene

Særavgiftene

Særavgiftene og fritak for avgift vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Nærmere bestemmelser om avgiftsgrunnlag, -beregning og -fritak mv. er fastsatt i forskrifter med hjemmel i særavgiftslover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

1000

Kontaktperson

Kjerstin Ongre

Director/ Advokat

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

For 2020 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene på de fleste særavgiftene. Det gis derfor ingen nærmere omtale av bl.a. disse avgiftene:

  • Avgift på alkohol
  • Avgift på tobakksvarer mv.
  • Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift)
  • Vektårsavgift
  • Omregistreringsavgift
  • Grunnavgift på mineralolje mv.
  • Avgift på smøreolje mv.
  • Svovelavgiften
  • Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)
  • Avgift på utslipp av NOx
  • Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
  • Avgift på alkoholfrie drikkevarer
  • Avgift på sukker
  • Avgift på drikkevareemballasje (grunnavgift og miljøavgift)
  • Flypassasjeravgift
  • Dokumentavgift

Miljøavgiftene

I Prop.1 LS har Regjeringen foreslått å fjerne fritak og lave satser i CO2-avgiften samtidig som den generelle satsen økes med 5 pst.

CO2-avgiften

CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten og innenriks, kvotepliktig luftfart økes også med 5 pst. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken trappes opp fra 12 til 20 pst. i 2020. I tråd med Granavolden-plattformen er det foreslått reduksjoner i veibruksavgiften som følge av at økt CO2-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff gir økte priser på drivstoff. Oppsummert er det foreslått følgende endringer:

  • Trappe opp det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser med 5 pst. Veibruksavgiften reduseres tilsvarende
  • Øke CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten med 5 pst
  • Veibruksavgift: Øke omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk i 2020
  • Veibruksavgift: Redusere satser slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoffet (kompensasjon for at økt omsetningskrav for biodrivstoff utvider grunnlaget for veibruksavgiften)
  • Veibruksavgift: Redusere satser slik at de bedre reflekterer energiinnholdet i drivstoffet (kompensasjon for at økt omsetningskrav for biodrivstoff øker råvarekostnaden på drivstoffet)
  • Veibruksavgift: Utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff
  • Veibruksavgift på LPG, videre opptrapping
  • Veibruksavgift for naturgass, innføre lav avgift (nettoproveny etter kompensasjon)
  • Omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten

Endringer i veibruksavgiften på flytende drivstoff medfører ifølge regjeringen at satsene reduseres for å motvirke at økt CO2-avgift gir økte pumpepriser. Satsene reduseres for å motvirke at økt omsetningskrav for biodrivstoff gir økte pumpepriser. Grunnlaget utvides til å omfatte alt flytende biodrivstoff.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

For 2020 er der foreslått å øke avgiftssatsen med 5 pst. utover prisjustering. For 2020 foreslås det at det generelle avgiftsnivået settes lik 544 kroner per tonn CO2-ekvivalent.

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

Det gis refusjon for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon. Ordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet.

Bilavgiftene

Engangsavgiften

I Prop.1 LS har Regjeringen foreslått en provenynøytral overgang til WLTP-baserte CO2-verdier ved beregningen av engangsavgiften for personbiler.

Engangsavgiften beregnes i dag på bakgrunn av kjøretøyets vekt og utslipp av NOX og CO2. Det er i proposisjonen opplyst at dataene hentes fra typegodkjenningen som er basert på EUs felles regelverk. EU har vedtatt nye regler for måling og beregning av utslipp fra nye personbiler og varebiler. Blant annet er det innført en ny kjøresyklus Worldwide Harmonised Light Vehicles (WLTP) som vil gi mer realistiske utslippsverdier enn dagens kjøresyklus New European Driving Cyle (NEDC).

For 2020 har regjeringen foreslått å gå over til WLTP som grunnlag for CO2-komponenten for personbiler, og minibusser (avgiftsgruppe j). Regjeringen foreslår justeringer i engangsavgiften slik at overgangen til WLTP samlet anslås å bli provenynøytral.

Elbiler

I Prop.1 LS viser regjeringen til at andelen elbiler av nye førstegangsregistrerte personbiler har økt sterkt de siste årene og er de første åtte månedene i 2019 på om lag 44 pst. I Granavolden-plattformen fremgår det at fordelene for elbiler når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift skal videreføres ut gjeldende stortingsperiode. Videre er det varslet at det skal startes et arbeid med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025.

Avgift på elektrisk kraft

For 2020 er det foreslått å prisjustere den ordinære avgiftssatsen, mens den reduserte satsen for industri mv. foreslås satt opp til 0,505 øre per kWh på grunn av svak krone. I 2019 er den ordinære satsen 15,83 øre per kWh, mens den reduserte satsen er 0,50 øre per kWh. Som følge av at Troms og Finnmark fylke slås sammen fra 1. januar 2020 foreslås det å endre ordlyden i avgrensningen av fritak i tiltakssonen.

Elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i et datasenter omfattes ikke av den redusert elavgiftordningen for datasentre. Den generelle avgiftsreduksjonen til datasentre skal ellers videreføres uendret slik som i dag.

Avvikling av ordningen med fritak særavgifter og merverdiavgift for innførsel av verdier under 350 kroner

Opphevelse av fritaket for merverdiavgift og særavgifter

Etter gjeldende regelverk er innførsel av varer med verdi under 350 kroner fritatt for særavgifter og merverdiavgift. Videre er varer med verdi under 350 kroner fritatt fra tolldeklareringsplikten ved innførsel.

Gjeldene fritaksordning utgjør således en konkurransefordel for utenlandske selgere av varer med mindre verdi og bidrar til at det norske markedet ikke er nøytralt. Det globale salget av varer direkte fra utenlandske tilbydere til norske forbrukere har økt kraftig de seneste årene, særlig varer fra Kina.

Samtidig med Regjeringens forslag om avvikling av ordningen med 350 krones avgiftsfritak ved innførsel av varer, legges det opp en mer effektiv innførsel av varer med verdi mellom 350 og 3 000 kroner som skal omsettes via tilbydere som benytter den forenklet registrerings- og rapporteringsordning VOSC. (VAT On Small Consignment).

Det foreslås derfor at eksisterende VOES-ordning utvides til å gjelde utenlandske tilbydere av varer med verdi opp til 3 000 kroner. Det innebærer at formidlere som ved bruk av elektroniske grensesnitt (markedsplass, plattform, portal eller lignende) tilrettelegger for salg av varer B2C, samt selgere som har nettbutikk, app-butikk e.l. som sender varer til forbrukere i Norge, gis mulighet til å registrere seg i den forenklede registreringsordning VOSC.

Den forenklede ordningen som foreslås i forbindelse med avvikling av 350-kronersgrensen, omfatter ikke næringsmidler. Ved netthandel av næringsmidler, som for eksempel godterier, brus og lignende, må pakkene deklareres på grensen. Særavgifter og merverdiavgift, og eventuell toll, blir fastsatt som en del av tollprosedyren og må betales fra første krone.

VOSC ordningen med økt fritak for toll inntil 3000 kroner

Det er foreslått en økning av fritaket for toll fra 350 kroner til 3 000 kroner som innebærer at tollbelagte klær og tekstiler vil kunne bli rimeligere å kjøpe på nett enn i dag. Forslaget berører ikke varer med verdi over 3 000 kroner.

Ta kontakt

 

Ønsker du tjenester fra KPMG?

 

loading image Be om tilbud