Det nye forslaget ligner i substans på forslaget til avtale som ble fremlagt 14. november 2018. De tre vesentligste endringene er:

1. I november 2018-forslaget var der lagt opp til at EU og UK skulle danne en tollunion for industrivarer og utarbeide egen avtale for landbruksvarer. Etter ønske fra Storbritannia endres dette om til en frihandelsavtale. Det vil si at den nye avtalen ligner mer på EØS-avtalen.
2. Det skal forhandles videre om hvilke varer som skal ha opprinnelsespreferanse etter avtalen. Som et utgangspunkt antar vi at for industrivarer (varer i tolltariffens kapittel 25-97) fortsatt vil være tollfrie, mens det for landbruksvarer må det forhandles videre før en endelig avtale er klar. Som i 2018-forslaget vil det være en overgangsperiode minimum frem til 31. desember 2020.
3. Grenseutfordringen mellom Irland og Nord-Irland er foreslått løst med en særskilt avtale (protokoll på 64 sider). Innenfor varebevegelser er hovedtrekket at Nord-Irland blir en del av Storbritannias toll-, moms og avgiftsområde, mens det som utgangspunkt ikke vil være "grenser" mellom Irland og Nord-Irland. For særlige følsomme varer vil det likevel være egne særskilte regler knyttet til grensehandelen. Blant annet vil EU-virksomheter behandle varer til og fra Nord-Irland etter de regler som i dag gjelder innenfor EU ("EU-salg", intra community sale og INTRASTAT).

Hvor tilnærmet lik avtalen vil bli EØS-avtalen gjenstår å se. For tollsatser og kvoteordninger for landbruksvarer må partene  fortsatt komme  til enighet.. Mange sider av avtalen ligner på EØS-avtalen, som for eksempel:

• Konkurranseregler
• Regler om statsstøtte
• Regler om helse, miljø og sikkerhet (HMS)
• Intellektuelle rettigheter
• Videreføring av ordningen med preferensielle opprinnelsesregler

De fire friheter vil ikke gjelde etter overgangsperioden. Mulige konsekvenser for selskapsbeskatning kan blant annet være at:

• Begrensinger i britiske selskapers mulighet for å stifte og drive datterselskap eller filial i Norge.
• Selskaper i Storbritannia kan være NOKUS samt at det kan være usikkert om fritaksmetoden fortsatt vil gjelde.
• Restruktureringer som omfatter Storbritannia kan vanskeliggjøres etter Brexit.

Avtalen sikrer borgernes rettigheter – både i UK og i EU. Selv om en lang rekke tekniske detaljer må på plass vil avtalen kunne bli mer fleksibel sammenlignet med EØS-avtalen og løsningen Sveits har med sine bilaterale avtaler. Det institusjonelle oppsettet, oppdatering av regelverk, overvåking av lik håndheving og juridisk tvisteløsning er fortsatt uklart. Mens britene ønsker mest mulig politisk og juridisk suverenitet, skinner det gjennom i avtalen at EU ser for seg å anvende institusjoner på linje med EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen.

Dersom denne avtalen blir gjeldende, vil Storbritannia i all hovedsak behandles som om landet fortsatt var et EU-medlem i en overgangsperiode som er ment å vare fra landet forlater EU til 31. desember 2020. I denne perioden vil Storbritannia behandles som om de fortsatt var part i EØS-avtalen. Overgangsperioden kan forlenges med inntil to år. Det arbeides fortsatt med en uttredelsesavtale hvor Storbritannia forlater EU med virkning fra og med 31. oktober 2019.

Det er fra norsk side vedtatt en lov om overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU og samtykke til å avgi erklæring om at Norge aksepterer en overgangsperiode for Norges avtaler med EU.  En slik overgangsperiode vil bare bli aktuell dersom Storbritannia trer ut av EU med en avtale. Trer Storbritannia ut av EU uten en utmeldingsavtale, vil loven ikke settes i kraft.

Vi i KPMG vil når endelig avtale er avklart invitere til et frokostseminar om hva Brexit vil bety for norske næringsinteresser hvor vi blant annet vil se nærmere på toll og avgifter, skattemessige utfordringer samt overføring av personopplysninger til og fra Storbritannia.