close
Share with your friends

Ny dom fra EFTA-domstolen i Fosen-saken: Ikke objektivt ansvar for fortjenestetap

Ny dom fra EFTA-domstolen i Fosen-saken

EFTA-domstolen kom 1. august med ny rådgivende uttalelse i den såkalte Fosen-saken. Den seneste uttalelsen modererer de deler av EFTA-domstolens tidligere uttalelse i saken som gjelder rekkevidden av håndhevelsesdirektivets art. 2 nr. 1 bokstav c, da hva gjelder vilkår for ansvarsgrunnlag.

1000

Kontaktperson

Torgrim Kloster

Advokat / Senior Manager

KPMG i Norge

Kontakt

Relatert innhold

Bakgrunn

Høyesteretts behandling av Fosen-saken nærmer seg. Sakens bakgrunn og forløp er oppsummert her.

Håndhevelsesdirektivets art. 2 nr. 1 bokstav c fastslår at "medlemsstatene skal sikre at tiltakene som treffes med hensyn til klagebehandlingen nevnt i artikkel 1, inneholder bestemmelser som gir myndighet til å […] gi skadeserstatning til personer som har lidd skade som følge av en overtredelse". Den aktuelle bestemmelsen er i norsk rett gjennomført ved dagens § 10 i anskaffelsesloven.

I november i fjor ba Høyesterett med om en "klargjøring og utdypning, eventuelt en revurdering" fra EFTA-domstolen, da relatert til betraktningene sistnevnte kom med vedrørende ansvarsgrunnlag i den rådgivende uttalelsen som ble gitt i samme sak drøyt ett år tidligere. Konkret ble dette oppsummert med et spørsmål om "ethvert brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i seg selv er nok til at det foreligger ansvarsgrunnlag for positiv kontraktsinteresse".

I EFTA-domstolens første uttalelse ble det bl.a. fremholdt at "[e]t enkelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser er i seg selv nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar", forutsatt øvrige vilkår for erstatning er oppfylt. Dette står i skarp kontrast til gjeldende rett i Norge hva gjelder erstatningsansvar for fortjenestetap, hvor ansvarsgrunnlag har blitt lagt til grunn å foreligge bare dersom det er begått en "vesentlig feil" fra oppdragsgivers side. Fra et EØS-rettslig perspektiv er gjeldende rett i Norge isolert sett irrelevant. Det er imidlertid flere forhold ved EFTA-domstolens første uttalelse som ga god grunn for Høyesterett til å be om en ny uttalelse, bl.a. med henblikk til intern motstrid i uttalelsen og praksis fra EU-domstolen.

Seneste uttalelse fra EFTA-domstolen

I dom avsagt av EFTA-domstolen 1. august fastslås det nå at håndhevelsesdirektivets art. 2 nr. 1 bokstav c ikke krever "at ethvert brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i seg selv er tilstrekkelig til å tilkjenne erstatning for tap av fortjeneste til personer som har blitt skadelidende som følge av en overtredelse". EFTA-domstolen uttaler i den forbindelse også at verken nevnte bestemmelse eller andre bestemmelser i håndhevingsdirektivet kan tas til inntekt for spesifikke vilkår for erstatning av konkrete typer tap, herunder fortjenestetap. I forlengelsen av dette uttales det at det da er "[…] opp til den enkelte EØS-stats rettsorden å fastsette kriteriene for å tilkjenne erstatning for skade som følge av en overtredelse av EØS-regelverket for offentlige anskaffelser", forutsatt at de generelle EØS-rettslige prinsippene om bl.a. ekvivalens og effektivitet overholdes.  EFTA-domstolen understreker videre at effektivitetsprinsippet innebærer at bl.a. en fullstendig utelukkelse av muligheten til å kreve erstattet tap av fortjeneste ikke kan godtas.

En av problemstillingene som har gått igjen i Fosen-saken er om bestemmelsen i håndhevingsdirektivets art. 2 nr. 1 bokstav c skal anses som et uttrykk for prinsippet om statlig erstatningsansvar innen EØS-retten eller ei, alternativt om prinsippet må gis analogisk anvendelse ved tolkningen av den aktuelle bestemmelsen. Statlig erstatningsansvar i denne sammenheng innebærer at EØS-stater på nærmere vilkår kan holdes erstatningsansvarlig dersom EØS-rettslige forpliktelser misligholdes, eksempelvis ved manglende eller mangelfull gjennomføring av EØS-relevant regelverk i nasjonal rett. De tre vilkårene som må være oppfylt for at erstatning skal kunne komme på tale er henholdsvis at det aktuelle bruddet må være "tilstrekkelig kvalifisert", at formålet med rettsregelen som er brutt er å innvilge enkeltpersoner eller økonomiske aktører rettigheter, og at det foreligger en direkte årsakssammenheng mellom bruddet og et sannsynliggjort tap.

I relasjon den aktuelle bestemmelsen i håndhevingsdirektivet konstaterer EFTA-domstolen at selv om den ikke er ment å harmonisere vilkår for ansvarsgrunnlag, vil "kravet om tilstrekkelig kvalifisert brudd som minstestandard anses som tilstrekkelig til å ivareta enkeltpersoners rettigheter siden dette er den terskel som anvendes for tilkjenning av erstatning for skader som følge av manglende handling fra EØS-statenes side […]". Med dette fastslås det altså at så lenge EØS-stater i nasjonal rett ikke opererer med en høyere terskel for ansvarsgrunnlag for fortjenestetap enn det ansvarsgrunnlag som gjelder etter prinsippet om statlig erstatningsansvar, vil statene ha sitt på det rene.

Nøyaktig hvor terskelen for denne minstestandarden skal ligge i anskaffelsesrettslig sammenheng er imidlertid ikke åpenbart. I tråd med tidligere praksis fra EU-domstolen fastslår EFTA-domstolen at culpa ikke kan oppstille som et isolert vilkår for ansvarsgrunnlag, men at objektive og subjektive faktorer knyttet til dette likevel kan være relevant ved vurderingen av om det aktuelle bruddet må anses som "tilstrekkelig kvalifisert". Dette er dog allerede allment akseptert som gjeldende rett og gir altså ikke nærmere veiledning. Med henblikk til spørsmålet som Høyesterett ba EFTA-domstolen om å ta stilling, er det imidlertid ikke spesielt oppsiktsvekkende at en mer vidtrekkende utpensling av vilkåret har uteblitt fra uttalelsen.

Høyesteretts behandling av Fosen-saken

Hva gjelder ansvarsgrunnlag, fastslo i Høyesterett i den snart 20 år gamle Nucleus-saken at rett til erstatning av fortjenestetap er betinget av at det er begått en "vesentlig feil". Høyesterett ga i den forbindelse en generell redegjørelse for momentene som vilkåret må vurderes på bakgrunn av, nærmere bestemt "storleiken på feilen, typen av feil og kor mykje oppdragsgivaren er å leggje til last".

Vi venter i spenning på Høyesteretts betraktninger i Fosen-saken, bl.a. knyttet til forholdet mellom vilkårene om hhv. "tilstrekkelig kvalifisert" brudd og "vesentlig feil", herunder om disse i realiteten må anses som sammenfallende. Det er i den forbindelse verdt å merke seg at EFTA-domstolen i sin omtale av Nucleus-saken omtaler vilkåret om "vesentlig feil" som et vilkår om "tilstrekkelig kvalifisert" brudd. I alle tilfelle vil en nærmere utpensling av momenter og minstestandard som må legges til grunn ved vurderingen av om det foreligger ansvarsgrunnlag for fortjenestetap være kjærkomment for alle som har befatning med offentlige anskaffelser.

Hovedforhandling i Høyesterett starter 27. august.

Ta kontakt

 

Ønsker du tjenester fra KPMG?

 

loading image Be om tilbud