close
Share with your friends

EU domstolens avgjørelse i Memira og Holmen

EU domstolens avgjørelse i Memira og Holmen

EU-domstolen avsa sin avgjørelse i Memira (C-607/17) og Holmen (C-608/17) 19. juni 2019. Begge sakene behandler spørsmålet om det er i strid med retten til fri etablering å nekte et svensk morselskap fradrag for tap opparbeidet i et datterselskap hjemmehørende i en annen medlemsstat. Avgjørelsene kaster lys over det såkalte Marks & Spencer unntaket, altså grensedragningen for hva som utgjør "endelig tap". I Marks & Spencer (C-446/03) kom-EU domstolen frem til at et morselskap har rett til fradrag for underskudd pådratt i en annen medlemsstat dersom tapet er endelig.

1000

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Courthouse

I Memira og Holmen opprettholder EU-domstolen det såkalte Marks & Spencer unntaket, men snevrer inn anvendelsesområdet ytterligere. Av Holmen fremgår det blant annet at i de tilfeller hvor morselskapet eier to datterselskaper i kjede, vil det være i strid med retten til fri etablering å nekte fradrag for endelig tap når datterselskapene er hjemmehørende i samme medlemsstat.  

EU domstolen viser til at etablert praksis krever direkte eierskap for å innrømme fradrag i morselskapet for endelig tap oppstått i et utenlandsk datterselskap. Krav om direkte eierskap utgjør en restriksjon etter EU retten som er begrunnet i det tvingende allmenne hensynet om fordeling av statenes beskatningsmyndighet. Domstolen ønsker å hindre såkalt "cherry picking", altså at konsernet selv kan velge hvor de ønsker å utnytte tapet, samt hindre doble fradrag av det samme tapet. Dette er et virkemiddel som anses for å være proporsjonalt. Det vises generelt til at når et datterselskap går med tap og senere likvideres er dette ofte en naturlig konsekvens av markedet, økonomien og lovgivningen i medlemsstaten. Gode grunner taler for at skattyter ikke skal kunne velge å flytte et tap som er oppstått i en medlemsstat over til en annen medlemsstat. Statenes fordeling av beskatningsmyndighet skal respekteres i slike tilfeller. 

I Holmen var begge datterselskapene hjemmehørende i Spania, slik at hensynet til å unngå "cherry picking" og dobbelt fradrag ikke slo til.  EU domstolen konkluderte dermed med at det ikke var proporsjonalt å kreve direkte eierskap i de tilfellene der begge datterselskapene var hjemmehørende i samme medlemsstat. Det ble ansett for å være i strid med retten til fri etablering å nekte fradrag for endelig tap på grunn av indirekte eierskap når begge datterselskapene var hjemmehørende i samme medlemsstat. Retten til fri etablering i EU, går her foran hensynet til statenes egen økonomi og fordeling av beskatningsmyndighet.

Det neste spørsmålet, som ble behandlet i både Memira og i Holmen var om en medlemsstats interne lovgivning i seg selv kan innebære at et tap anses å være endelig i tråd med unntaket i Marks & Spencer. I Memira og i Holmen fulgte det av intern lovgivning at skattyter ikke hadde adgang til å flytte tapet fra et datterselskap til et annet ved henholdsvis fusjon (Memira) og likvidasjon (Holmen). EU domstolen uttalte at dette i seg selv ikke var avgjørende for om tapet var endelig i tråd med unntaket i Marks & Spencer. Dersom det er mulig å overføre tapet til en tredjepart foreligger det ikke et endelig tap.

KPMG kommenterer

Etter Generaladvokatens uttalelse i Memira og Holmen kunne det stilles spørsmål ved Marks & Spencer unntakets fremtid. EU-domstolen opprettholder Marks & Spencer unntaket, men snevrer inn anvendelsesområdet ytterligere. Lokal lovgivning som hindrer flytting av tap ved fusjon eller likvidasjon er ikke i seg selv avgjørende for om tapet er endelig. Et tap anses for å være endelig dersom morselskapet kan bevise at det er umulig å overføre tapet ved salg til en tredjepart. Hva som nærmere ligger i dette er fortsatt uklart.

Ta kontakt

 

Ønsker du tjenester fra KPMG?

 

loading image Be om tilbud