Optimaliser kapitalstyringen i forkant av nye regler - KPMG Norge
close
Share with your friends

Optimaliser kapitalstyringen i forkant av Solvens II-endringer

Optimaliser kapitalstyringen i forkant av nye regler

KPMGs eksperter anbefaler at norske forsikringsselskaper tar en gjennomgang av kapitalskravsberegningene sine for å se om det er mulighet for å gjøre tilpasninger for å optimalisere kapitalstyringen uten å øke kapitalkravet, og mener endringene i markedsrisikomodulene vil være mest relevant for norske forsikringsselskaper. Solvens II-regelverket trår i kraft til neste år.

1000

Kontaktpersoner

Relatert innhold

Fredag 8. mars publiserte EU-kommisjonen de endelige endringene i Solvens II-regelverket som vil tre i kraft 1. januar 2020. Bakgrunnen var en målsetning kommisjonen satt for seg selv om å komme med et revidert utkast til regelverket innen desember 2018. Tanken var å bygge på den praktiske erfaringen man hadde bygget seg opp gjennom året etter implementeringsdatoen, samt utvikling i markedssituasjonen. En ytterligere begrunnelse var en målsetning om å tilrettelegge for mer investeringer i små- og mellomstore bedrifter i EU.

1. Utsatt skatt og tapsabsorberende evne av utsatt skatt:

  • Det blir innført strengere regler for hvordan et foretak beviser framtidig lønnsomhet etter teoretisk, fremtidig tap som føler av en "SCR-hendelse". Det innføres blant annet begrensinger i antagelser om nye premier tegnet og krav til å bruke risikofri rente som avkastning på investeringer
  • Det nye kravet vil i tillegg påvirke både ORSA-prosessen og de deskriptive delene av pilar III rapportene (SFCR og RSR).

2. Markedsrisiko

  • En ny klasse av langsiktige aksjeinvesteringer blir innført. De langsiktige aksjeinvesteringer må dekke langsiktige forsikringsforpliktelser og må holdes minst fem år. En portefølje som blir vurdert til å være langsiktig vil få et mer gunstig sjokk i standardformelen og blir stresset med 22 % istedenfor standardsatser på 39 %/49 %.
  • Dette åpner en rekke nye investeringsmuligheter for sikringsportefølje innen livsforsikring eller langhalede bransjer i skadeforsikring.
    En portefølje av ikke-børsnoterte aksjeinvesteringer innen EØS kan potensielt få 10 p.p. lavere sjokk i standardmodellen. Porteføljen må i så fall tilfredsstille en rekke vilkår. Blant annet vil det stilles krav til lønnsomhet og gjeldsnivå for foretak som skal kvalifisere til lavere stress.
  • Obligasjoner og lån som ikke dag ikke har rating kan få lavere stress for spreadrisiko med bruk av en intern vurdering og måling av kredittrisiko. Avhengig av yield på obligasjonene, kan de få sjokk som om de skulle ha A eller BBB-rating. Et sentralt krav for å ta i bruk lavere sjokk er å ha et internt system for å måle kredittrisiko på obligasjoner. Det er ikke nødvendig å søke om et slikt system for å benytte lavere kapitalkrav, noe som potensielt gjør den nye løsningen attraktivt.
  • Nye forenklinger i standardformelen muliggjør også å få lavere kapitalkrav for obligasjoner uten rating så lenge de ikke overstiger 20 % av samlet verdi på obligasjonsporteføljen.
  • Investeringer i eiendomsforetak eller andre investeringsforetak må gjennomlyses ved beregning av kapitalkrav for forsikringsforetak.
     

3. Forsikringsrisiko:

  • Det oppdaterte regelverket endrer kalibreringen i enkelte moduler i standardmodellen. Eksempelvis vil stress for premierisiko i yrkesskade øke. Videre vil det komme endringer i kalibrering av katastrofemodulen, samt enkelte nye elementer i man-made scenarioer (f.eks. marine).

4. Motpartsrisiko:

  • Det vil bli innførte lavere kapitalkrav for derivater med clearingshus-medlem som motpart.

Det er KPMGs oppfatning at endringene er i markedsrisikomodulene trolig vil være de mest relevante for majoriteten av norske forsikringsselskaper. De foreslåtte endringene legger opp til å stramme inn kapitalkravet på enkelte områder, og gi lettelser på andre.

Endringene åpner muligheter å redusere kapitalkravet uten nødvendigvis redusere forventet inntjening. Dette gjelder både for aksjeinvesteringer og obligasjoner uten rating. En rekke norske forsikringsselskaper ble rammet av bortfallet av muligheten for å bruke såkalte skyggeratinger. Disse kan nå potensielt benytte en intern kredittvurdering for å allokere et mer riktig kapitalkrav til eksempelvis obligasjoner i norske sparebanker eller industriselskaper.

På den andre siden legger endringene opp til strengere krav til dokumentasjon av tapsabsorberende evne av utsatt skatt. Kravene til dokumentasjon på området har tidligere blitt oppfattet som noe uklart og delvis avhengig av lokales tilsynsmyndigheters praksis. De oppdaterte føringene vil stille mer konkrete krav til dokumentasjon av forutsetninger og ytterligere harmoniser tilsynsmyndighetenes praksis på tvers av landegrenser.

Med bakgrunn i disse oppdateringene, anbefaler KPMG at selskapene tar en gjennomgang av kapitalkravsberegningene sine for å se om det er mulighet for å gjøre tilpasninger for å optimalisere kapitalstyringen uten å øke kapitalkravet. KPMG kan bistå med blant annet:  

  • Gjennomgang av dagens SCR-beregninger for å identifisere muligheter for tilpasninger .
  • Identifisere porteføljer av forpliktelser som kan matches med langsiktige aksjeinvesteringer.
  • Implementere et internt system for måling av kreditt risiko.
  • Bygging av modell for vurdering av lønnsomhet etter SCR hendelse i forbindelse med den tapsabsorberende effekten av utsatt skatt.
  • Governance-kravene ved bruk av de nye mulighetene etter oppdateringen av regelverket.

Ta kontakt

 

Ønsker du tjenester fra KPMG?

 

Be om tilbud