Finanstilsynets fokusområder 2018 - KPMG Norge
close
Share with your friends

Finanstilsynets fokusområder ved kontroll av finansiell rapportering 2018

Finanstilsynets fokusområder 2018

De fokusområder Finanstilsynet særskilt trekker frem for deres kontroll av noterte foretaks finansielle rapportering for 2018 er naturlig nok i tråd med de tidligere uttalte fokusområder til European Secutirites and Market Authority (ESMA). Nylig implementerte standarder, kommende standard samt alternative resultatmål fremheves.

1000

Relatert innhold

Finanstilsynet forestår kontroll av den finansielle rapportering fra foretak med noterte instrumenter på Oslo Børs og Oslo Axess.  

8. november offentliggjorde tilsynet hvilke særskilte fokusområder som vil være gjeldende ved deres kontroll av selskapenes årsregnskaper for 2018. Ikke overraskende sammenfaller dette godt med hva European Securitites and Markets Authority (ESMA) tidligere offentliggjorde som sine fokusområder.

Dette knytter seg til selskapenes regnskapsmessige håndtering av de regnskapsstandarder som hadde 1. januar 2018 som siste tillatte implementeringstidspunkt (IFRS 9 Financial Instruments og IFRS 15 Revenue From Contracts With Customers), informasjon som gis i regnskapene om forventede effekter ved implementering av IFRS 16 Leasing, med siste tillatte implementeringsdato 1. januar 2019, samt selskapenes bruk av alternative resultatmål (Alternative Performance Measures, APM). 

IFRS 15

Prinsippanvendelse, foretakenes skjønnsutøvelse og deres analyse av hvordan 5-stegs modellen konkret slår ut på deres kundekontrakter vil være sentrale forhold. Den informasjon foretakene gir gjennom noteopplysningene vil naturlig nok også være et fokusområde, da spesielt knyttet til førstegangsanvendelse av standarden. 

IFRS 9

Tilsynet erkjenner at IFRS 9 vil ha størst effekt for finansforetak, men det forventes at også øvrige foretak har gjort grundige vurderinger av standardens påvirkning for deres finansielle rapportering. For mange av de "øvrige" foretak vil først og fremst den nye tapsmodellen for kundefordringer og andre krav være spesielt relevant. 

Selskapenes noteopplysninger er selvsagt sentralt også i relasjon til denne standarden, spesielt informasjon om førstegangsanvendelse og hvilke vurderinger som er gjort i forhold til standardens konkrete effekter for deres regnskap. 

IFRS 16

I forhold til IFRS 16 vil det sentrale for tilsynet være hvilken informasjon foretakene gir om forventede effekter ved implementering av standarden, både ved førstegangsanvendelse og for den senere løpende rapportering. Årsregnskapene for 2018 vil avlegges først etter at IFRS 16 er pliktig implementert, og det forventes derfor at foretakene vil kunne gi noen lunde presis informasjon til brukerne om dette. Foretakes prinsippvalg (herunder eventuelle forenklingsvalg) og egenkapitaleffekten ved implementering nevnes spesielt av tilsynet. Tilsynet poengterer også at andre deler av foretakets årsrapport bør omtale effektene av standarden, eksempelvis årsberetningen (spesielt effekter på fremtidig resultatforventning) og redegjørelsen for foretaksstyring (konsekvenser for systemer og intern kontroll). 

Alternative resultatmål

Finanstilsynet gjennomførte et tematilsyn blant 25 noterte foretak i 2018, med fokus på selskapenes anvendelse av alternative resultatmål (APM) og etterlevelsen av den veiledning som er gitt om bruk av slike. Rapporten fra tematilsynet viser at foretakenes anvendelse av APM fortsatt er mangelfull. Av mer gjennomgående svakheter savnes en balansert framstilling av APM i forhold til øvrige regnskapstall, forklaring til bruk og avstemming av APM mot regnskapsmessige størrelser, samt at APM vektlegges mer enn øvrige regnskapstall. 

Tilsynet vil følge opp foretakenes bruk av APM også i de kommende gjennomganger av den finansielle rapportering. 

Ta kontakt

 

Ønsker du tjenester fra KPMG?

 

Be om tilbud